Statsbudsjettet: Her er de viktigste klima- og energisakene
Erna Solbergs avtroppende regjering presenterte 12. oktober statsbudsjettet for 2022. (Foto Solberg: Statsministerens kontor. Jonas Gahr Støre: Arbeiderpartiet).
Energi og Klima plukker her ut de mest sentrale klima- og energisakene i statsbudsjettet for 2022.
CO₂-avgiften økes med 28 prosent
Regjeringen varslet i klimaplanen at CO₂-avgiften (inkludert kvotepris) skal trappes opp til 2000 kroner per tonn innen 2030. I statsbudsjettet for neste år legges det opp til en lineær opptrapping som neste år innebærer en prosentvis økning på 28 prosent. Alternativet ville vært en fast prosentvis vekst frem mot 2030.
Regjeringen skjermer ikke drivstoffprisene for økt CO₂-avgift, men kompenserer bilistene gjennom økt pendlerfradrag og redusert trafikkforsikringsavgift (årsavgift) på 95 kroner.
Mindre gunstig å kjøpe ladbare hybrider
Regjeringen foreslår en rekke endringer i bilavgiftssystemet:
CO₂-kompensasjon for industrien
CO₂-kompensasjonsordningen for industrien vil anslagsvis koste 2,8 milliarder kroner i 2021 – noe mer enn i 2020. Ordningen utbetales etterskuddsvis, så utgiftene i 2022 dekker støtteåret 2021. Det mest interessante er likevel det som skjer etter 2022. Regjeringen skriver at CO₂-kompensasjonsordningen kan komme til å koste henholdsvis 5,6 milliarder kroner i 2023, 6,2 milliarder i 2024 og 6,2 milliarder i 2025.
I tillegg til økte kvotepriser pekes det på etablering av ny industri som kan være berettiget CO₂-kompensasjon, deriblant hydrogenproduksjon.
Klimainvesteringsfond skal bekjempe kullkraft i utviklingsland
Tidligere i år annonserte Solberg-regjeringen at den vil etablere et klimainvesteringsfond som skal stille opp med risikoavlastende kapital til investeringer i fornybar energi. Til sammen 1 milliard kroner er satt av til dette fondet i 2022. Bevilgningen fordeler seg på kapitalinnskuddd (750 millioner kroner) og risikokapital (250 millioner kroner). Over de neste fem årene er målet at Klimainvesteringsfondet, som er plassert hos Norfund, skal trappes opp til 10 milliarder kroner.
Ny avgift på landbasert vindkraft
En ny avgift på 1 øre per kWh kraft som produseres av landbaserte vindkraftverk foreslås. Avgiften kan begynne å løpe fra 1. januar 2022, men tidspunktet er ikke endelig bestemt. Inntektene anslås til 165 millioner kroner årlig, som skal fordeles til vertskommunene. Avgiften gjelder konsesjonspliktige vindkraftverk.
Havvind-utlysning nærmer seg
Regjeringen har som mål å starte prosessen med å tildele areal til flytende havvindprosjekter på Utsira Nord rundt årsskiftet. På Sørlige Nordsjø II skal prosessen med å auksjonere ut arealer til bunnfast havvind begynne i løpet av første kvartal neste år, skriver regjeringen i Olje- og energidepartementets (OED) budsjett.
