Netto null i EU innen 2050 - Energi og Klima

Netto null i EU innen 2050

Som overordnet ramme for EUs grønne giv ligger forslaget til ny klimalov som skal gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent. Målet er netto null­utslipp innen 2050.

I mars 2020 la Europakommisjonen frem et forslag til ny europeisk klimalov. Lovens hensikt er å sikre at all EUs lovgivning og politikkutforming bidrar til målet om klimanøytralitet og at alle sektorer bidrar til dette. Lovforslaget inneholder også mekanismer for å måle og justere kursen underveis.

Målet om netto nullutslipp i 2050 har fått støtte fra EUs stats- og regjeringssjefer, med ett unntak: Polen har ennå ikke offisielt støttet målet.

Forslaget til klimalov ligger nå til behandling i Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet.

Netto nullutslipp 2050

I kommisjonens forslag til klimalov heter det at EUs utslipp skal reduseres til netto null senest i 2050, og at målet gjelder alle sektorer og dekker alle klimagasser, ikke bare CO2.

Europakommisjonen har laget analyser av hvordan EU kan nå netto nullutslipp i 2050. Figuren viser ett slikt scenario (1,5LIFE) med utslippsbaner for de ulike sektorene (reelle tall til 2017 og estimater deretter). Alle sektorer vil ikke klare å nå nullutslipp. Disse gjenværende utslippene må utlignes av andre tiltak slik at netto utslipp går til null. Derfor legges det i dette scenarioet opp til økt karbonopptak fra skog/arealbruksendringer (LULUCF) og bruk av teknologier for fjerning av karbon fra atmosfæren (Carbon Removal Technologies). Dette kan f.eks. være bioenergi med karbonfangst og -lagring.

I lovforslaget heter det også at kommisjonen skal utarbeide og oppdatere en utslippsbane for perioden 2030–50. Denne skal fungere som en rettesnor for innsatsen frem mot 2050.

Fra 2023 – og hvert femte år etter det – skal kommisjonen vurdere arbeidet som gjøres av hvert enkelt medlemsland og EU samlet, og på bakgrunn av dette eventuelt foreslå forsterkede tiltak.

Skjerpet klimamål for 2030

For å nå 2050-målet vil det være behov for å oppjustere EUs gjeldende klimamål. I dag er målet 40 prosent utslippskutt innen 2030 – målt mot 1990. EU-kommisjonen foreslo i september 2020 å heve dette til «minst 55 prosent». Et nytt mål må vedtas av medlemslandene og Europaparlamentet.

Norge har allerede forskuttert at EU kommer til å skjerpe klimamålet for 2030 – og har meldt inn at vi endrer vårt eget klimamål for 2030 til minst 50 prosent og opp mot 55 prosent.

Strammere klimapolitikk

Europakommisjonens fremskrivninger av effekten av dagens EU-politikk viser at utslippene bare vil gå ned med 60 prosent innen 2050.

Skal målet om netto nullutslipp nås i alle sektorer, må klimapolitikken derfor strammes til. Hva som trengs av endringer er mer usikkert. Her har kommisjonen lovet å legge frem forslag innen 30. juni 2021. I klimaloven skriver de at alle politiske instrumenter skal gjennomgås.

Skipsfart inn i EUs kvotemarked?

Artikkelen er hentet fra notatet EUs grønne giv, utgitt av Norsk klimastiftelse i juni 2020.

I sentrum av EUs klimapolitikk er EUs kvotehandelssystem (EU ETS) – som Norge også er en del av. Endring av klimamål mot 2030 vil nødvendigvis også påvirke ETS. Da den grønne given ble presentert i desember 2019, skrev kommisjonen at ETS kan bli utvidet til å gjelde flere sektorer, og nevner konkret maritim sektor. Dette er også et tema som Europaparlamentet har diskutert.

I forslaget til nytt klimamål lufter kommisjonen også muligheten for å utvide kvotesystemet til sektorer som veitransport og bygg i tillegg til skipsfart.

Et annet forslag er å kreve at flyselskap skal begynne å betale for utslippstillatelsene sine.

Karbontoll

Om EU får et mye strengere klimaregime enn andre land og regioner, øker sjansene for at selskaper med store utslipp flytter fra EU (karbonlekkasje). Et forslag som adresserer dette er det kommisjonen kaller a carbon border adjustment mechanism – ofte omtalt som karbontoll. Dette nevnes ikke i klimalovforslaget, men har vært et sentralt element i kommunikasjonen rundt den grønne given.

Kommisjonen har ikke omtalt forslaget i detaljer, og sier selv at det må utformes slik at det ikke bryter med WTO-regelverket. Men ideen er å kunne ilegge en CO2-pris på importerte varer i utvalgte sektorer fra land hvor industrien ikke betaler for utslippene sine. Norsk industri er svært skeptisk til ideen.

(Red. anm.: Artikkelen ble først publisert 2. juli 2020. Den ble oppdatert med ny informasjon 24. september 2020.)

Vi støtter Energi og Klima:
Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.