Netto null i EU innen 2050 – Energi og Klima

Netto null i EU innen 2050

Som overordnet ramme for EUs grønne giv ligger forslaget til ny klimalov som skal gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent. Målet er netto null­utslipp innen 2050.

I mars 2020 la Europakommisjonen frem et forslag til ny europeisk klimalov. Lovens hensikt er å sikre at all EUs lovgivning og politikkutforming bidrar til målet om klimanøytralitet og at alle sektorer bidrar til dette. Lovforslaget inneholder også mekanismer for å måle og justere kursen underveis.

Målet om netto nullutslipp i 2050 har fått støtte fra EUs stats- og regjeringssjefer.

Forslaget til klimalov ligger nå til sluttbehandling i Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet.

Netto nullutslipp 2050

I kommisjonens forslag til klimalov heter det at EUs utslipp skal reduseres til netto null senest i 2050, og at målet gjelder alle sektorer og dekker alle klimagasser, ikke bare CO2.

Europakommisjonen har laget analyser av hvordan EU kan nå netto nullutslipp i 2050. Figuren viser ett slikt scenario (1,5LIFE) med utslippsbaner for de ulike sektorene (reelle tall til 2017 og estimater deretter). Alle sektorer vil ikke klare å nå nullutslipp. Disse gjenværende utslippene må utlignes av andre tiltak slik at netto utslipp går til null. Derfor legges det i dette scenarioet opp til økt karbonopptak fra skog/arealbruksendringer (LULUCF) og bruk av teknologier for fjerning av karbon fra atmosfæren (Carbon Removal Technologies). Dette kan f.eks. være bioenergi med karbonfangst og -lagring.

I lovforslaget heter det også at kommisjonen skal utarbeide og oppdatere en utslippsbane for perioden 2030–50. Denne skal fungere som en rettesnor for innsatsen frem mot 2050.

Fra 2023 – og hvert femte år etter det – skal kommisjonen vurdere arbeidet som gjøres av hvert enkelt medlemsland og EU samlet, og på bakgrunn av dette eventuelt foreslå forsterkede tiltak.

Skjerpet klimamål for 2030

I desember 2020 vedtok Det europeiske råd å skjerpe klimamålet for 2030 fra 40 prosent til minst 55 prosent utslippskutt innen 2030 (målt mot 1990).

Det nye klimamålet ble også meldt inn til FNs klimakonvensjon i desember.

Norge har allerede meldt inn at vi endrer vårt eget klimamål for 2030 til minst 50 prosent og opp mot 55 prosent.

Strammere klimapolitikk

Europakommisjonens fremskrivninger av effekten av dagens EU-politikk viser at utslippene bare vil gå ned med 60 prosent innen 2050.

Skal målet om netto nullutslipp nås i alle sektorer, må klimapolitikken derfor strammes til. Hva som trengs av endringer er mer usikkert. Her har kommisjonen lovet å legge frem en rekke forslag innen 30. juni 2021. I klimaloven skriver de at alle politiske instrumenter skal gjennomgås.

Skipsfart inn i EUs kvotemarked?

Artikkelen er hentet fra notatet EUs grønne giv, utgitt av Norsk klimastiftelse i juni 2020.

I sentrum av EUs klimapolitikk er EUs kvotehandelssystem (EU ETS) – som Norge også er en del av. Endring av klimamål mot 2030 vil nødvendigvis også påvirke ETS. Kommisjonen har gjentatte ganger varslet at ETS kan bli utvidet til å gjelde flere sektorer, og nevner konkret maritim sektor. Dette er også et tema som Europaparlamentet har diskutert. Inkludering av maritim sektor kan gjøres på ulike måter.

Kommisjonen har også luftet muligheten for å utvide kvotesystemet til sektorer som veitransport og bygg i tillegg til skipsfart.

Karbontoll

Om EU får et mye strengere klimaregime enn andre land og regioner, øker sjansene for at selskaper med store utslipp flytter fra EU (karbonlekkasje). Et forslag som adresserer dette er det kommisjonen kaller en carbon border adjustment mechanism – ofte omtalt som karbontoll. Dette har vært et sentralt element i kommunikasjonen rundt den grønne given.

Kommisjonen har varslet et forslag innen juni 2021, og sier selv at det må utformes slik at det ikke bryter med WTO-regelverket. Ideen er å kunne ilegge en CO2-pris på importerte varer i utvalgte sektorer fra land hvor industrien ikke betaler for utslippene sine. Norsk industri er svært skeptisk til ideen, som har en lang forhistorie.

(Red. anm.: Artikkelen ble først publisert 2. juli 2020. Den er oppdatert med ny informasjon i flere omganger, senest 4. januar 2021.)

Kommentarfeltet er stengt.