Energi og Klimas nyhetsbrev #Klimaogfinans handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene. I denne utgaven begynner jeg med to norske saker om EUs taksonomi:

Boliglånskundene viktig del av EUs taksonomi

Når store banker snart må rapportere på hvor stor andel av utlånene deres som er grønne, er boliglånskundene viktige. Flere lån til energieffektivisering øker den grønne andelen. Slik blir folk flest en del av EUs taksonomi. – Når 76 prosent av vår utlånskapital går til boliger, er det avgjørende at en stor andel av disse lånene regnes som grønne i taksonomien. Hvis ikke, blir den grønne brøken vår veldig lav, noe som igjen vil påvirke attraktiviteten vår i finansmarkedet. Dette kommer til å skape en helt annen konkurransedynamikk, sier konserndirektør i Sparebanken Vest Ragnhild Janbu Fresvik. Jeg har intervjuet henne og kollegene Åsne Ådland-Dale og Simen Løland Aarskog. Du kan lese hele saken her.

EUs taksonomi – er norske aktører klare?

EUs taksonomi får bred støtte i norsk finansnæring. Men de nye bærekraftreglene skaper likevel hodebry for mange, og enkelte frykter en taksonomiboble. Det skriver forskere fra CICERO Senter for klimaforskning, Transportøkonomisk institutt og NIBIO i en kommentarartikkel på Energi og Klima. Du kan lese den her.

Et utvalg nyheter og analyser:

Vil pålegge børsnoterte selskaper å vise fram egen klimarisiko

International Sustainability Standards Board (ISSB) har nylig foreslått to nye regler som – hvis de blir vedtatt – vil pålegge børsnoterte selskaper å offentliggjøre klimarelaterte risikoer. Det skriver Wall Street Journal.

Et av forslagene krever at selskaper deler informasjon slik at investorer kan vurdere hvordan fysisk klimarisiko (som for eksempel en syklon) eller overgangsrisiko (som for eksempel endring i bruk av energikilder), vil påvirke virksomhetens totale verdi.

Det andre forslaget handler om opplysningskrav om hva som ligger til grunn for beregningene og målene selskapene bruker når de skal håndtere disse risikoene.

Revisorforeningen forklarer på sin nettside hvilken funksjon ISSB har: «IFRS Foundation kunngjorde under COP26 i Glasgow at de oppretter et International Sustainability Standards Board (ISSB). Det nyoppnevnte ISSB har som formål å utforme globale grunnlinjer for bærekraftsrapportering som skal imøtekomme kravene investorer og kapitalmarkeder stiller til bærekraftsinformasjon. Grunnlinjene er en basis som senere kan videreutvikles og gjøres obligatorisk i de forskjellige jurisdiksjonene». (IFRS Foundation står for International Financial Reporting Standards Foundation.)

Amerikanske SEC med krav om at bedrifter skal offentliggjøre egne utslipp

Securities and Exchange Commission (SEC) har nylig foreslått at det skal bli obligatorisk for selskaper å offentliggjøre egne klimagassutslipp. I kravet ligger det også at utslippstallene må verifiseres av tredjepart. Det skriver Financial Times. SEC er det offentlige tilsynet i USA som har ansvar for handelen med verdipapirer som aksjer, obligasjoner, råvarer og flere typer finansielle produkter som kan omsettes på børsene. Forslaget innebærer at selskapene i sine årsrapporter må inkludere data om egne utslipp og utslipp fra energi som de kjøper, det vil si fra scope 1- og scope 2-utslipp. Både amerikanske selskaper og utenlandske virksomheter som er registrert i SEC må i tillegg offentliggjøre hvilke planer de har for å redusere utslippene, skriver avisen.

Avisen følger opp med en artikkel som forklarer hvorfor SEC faktisk har rett til å kunne pålegge selskaper dette kravet. Du kan lese den her. Forslaget er ennå ikke endelig vedtatt, du kan lese det i sin helhet her.

Begge disse to sakene forteller oss noe om at det i framtiden vil bli vanskeligere å slippa unna med udokumenterte utslippstall og luftige planer om hvordan selskapet ditt forholder seg til egne utslipp og egen klimarisiko.

Klimaendringer og klimarisiko inn i rammeverket for finansaktørers kapitalkrav?

Under overskriften Hedge Fund CFM Sees ‘Big Repricing’ for Banks Over Climate Risks skriver Bloomberg Quint i en kort, men interessant artikkel at europeiske bankregulatorer starter arbeidet med å tilføye klimaendringer og klimarisiko i rammeverket for finansaktørers kapitalkrav. Formålet er blant annet å straffe långivere som ikke klarer å forberede seg på tap fra klimarelatert ekstremvær og kostnadene knyttet til energiomstillingen. En nullutslippsallianse bestående av giganter som blant andre JPMorgan, Citigroup, Bank of America og Wells Fargo, uttaler at det er viktig at de nye reglene krever at selskapene må utarbeide sine nullutslippsmål i tråd med ambisiøse vitenskapsbaserte scenarier. – Dette blir en signifikant driver, sier Pierre Lenders til Bloomberg, han leder ESG-avdelingen i Capital Fund Management i Paris.

Morningstar: EUs krav om å offentliggjøre bærekraftsinformasjon gir resultater

For et drøyt år siden vedtok EU offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulation). Morningstar har gått gjennom utviklingen av fondsmarkedet i 2021, og konkluderer med at den nye reguleringen allerede har påvirket fondstilbudet i en ESG-vennlig retning – før den er satt i verk (ESG er miljø, sosiale forhold og eierstyring). Morningstar begrunner konklusjonene sine med at det blir stadig færre fond uten noen form for ESG-tilpasninger, og flere fond med grønnere innhold. Du kan lese rapporten her.

– Mer sirkulær finans krever kompetanse og politisk handlekraft

EU utarbeider nå kriterier for sirkulær økonomi som et av de seks miljømålene i taksonomien. Mye tyder på at Norge ikke er posisjonert for utviklingen av regelverket i EU, skriver Nanna Ringstad og Alexander Christiansen i en artikkel du kan lese her.

Artikkelen tar for seg noen av hovedanbefalingene i en rapport Finansforbundet og Circular Norway – Finansnæringens rolle som pådriver for en sirkulær økonomi.

Stadig flere klimarelaterte skader i Norge

Natur- og værskader har kostet hele 28 milliarder kroner de siste ti årene. Det kommer fram i Finans Norges Klimarapport 2022. Rapporten peker særlig på skader etter ekstremnedbør, disse står for om lag halvparten av erstatningskravene som kommer etter slike hendelser. Også i Norge opplever vi at ekstremnedbør kommer hyppigere enn før.

Slik blir en obligasjon grønn

Til slutt tar jeg med denne lille, godt illustrerte «trinn for trinn»-saken fra Bloomberg, som veldig enkelt forklarer hvordan en obligasjon blir grønn. Grønne obligasjoner blir stadig mer populære. I 2021 sto disse for et salg globalt på 513 milliarder dollar, heter det i artikkelen. Du kan lese den her.

Og husk:

• 4. mai blir det webinar: Spør Skancke om hva klimaendringer, energiomstilling og EUs taksonomi vil bety for finanssektoren og investorer.

Hva vil klimaendringer, energiomstilling og EUs taksonomi bety for finanssektoren og investorer? Risikerer vi en grønn boble i aksjemarkedet? Er det fare for brå korreksjoner i energiomstillingens tid? Det er tema for webinaret Spør Skancke! i regi av Norsk klimastiftelse og Finansforbundet, 4. mai kl. 11–12. Innleder er Martin Skancke, styreleder i det internasjonale nettverket Principles for Responsible Investments og leder av Klimautvalget 2050. Du kan lese mer og melde deg på her.