Klimarisiko: Fylke i Oregon saksøker bl.a. olje- og gasselskaper og McKinsey etter hetebølge som førte til 69 dødsfall

Multnomah – det mest folkerike fylket i delstaten Oregon på USAs vestkyst – har gått til sak mot store olje- og gasselskaper. Årsak: Tre brennhete dager i 2021 førte til 69 dødsfall i fylket og til sammen hundrevis over hele regionen. Det skriver The Guardian. Mange som omkom var eldre og personer med lav inntekt og ingen tilgang til klimaanlegg. Til grunn for søksmålet ligger forskning som viser at varmen ble forverret av temperaturstigningen som følger av menneskeskapte klimagassutslipp, heter det videre. Målet er å holde en rekke olje- og gasselskapr – inkludert Exxon, Shell, Chevron og BP (der norske Helge Lund er styreleder), interesseorganisasjonen American Petroleum Institute og konsulentselskapet McKinsey & Company ansvarlige for deres bidrag til klimakrisen.

I forsøket på å holde «de fossile brensel-selskapene og deres feilinformerende agenter ansvarlige» – som det heter i Multnomah fylkes egen omtale av søksmålet – får fylket hjelp av tre juridiske selskaper som er spesialister på rettstvister som handler om storskala katastrofer. Ifølge The Guardian mener en jusprofessor i masseskaderettssaker at saken er basert på veletablerte lover.

Saksøkerne krever 50 millioner dollar i erstatning for konsekvensene av heten i 2021, og 1,5 milliarder dollar for fremtidige klimaskader. I tillegg: De tiltalte selskapene kreves for 50 milliarder dollar til oppgradering av offentlige helsetjenester og infrastruktur som skal beskytte innbyggerne mot kommende ekstreme varmehendelser og andre klimakatastrofer.

Avisen skriver videre at en rekke stater og lokale myndigheter og en bransjeforening siden 2017 har saksøkt store olje- og gasselskaper og lobbygrupper. Påstanden er at de tiltalte i flere tiår har visst om farene ved bruk av fossile brensler, men likevel aktivt har skjult informasjonen for forbrukere og investorer. Richard Wiles, president i Center for Climate Integrity, sier i artikkelen:

«Multnomah fylke har sluttet seg til den voksende rekken av lokale myndigheter som står opp mot de store oljekjempene for å få disse forurenserne til å betale for den katastrofale skaden de bevisst har forårsaket og løyet om i flere tiår.»

Les hele saken i The Guardian her.

Her kan du lese omtalen fylket Multnomah har av sitt eget søksmål.

Definisjon av ansvarsrisiko: Regjeringens Klimarisikoutvalg i 2018 (NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi) skriver bl.a. dette om ansvarsrisiko:

«Risikoen for erstatningssøksmål øker med omfanget av skader. Erstatningssøksmål er søksmål hvor skadelidte krever erstatning for et tap de direkte eller indirekte har blitt påført.» 

Særlig interessant for investorer: Columbia University har laget to databaser som oppdateres kontinuerlig og som gir god oversikt over klimasøksmål: En database for klimarelaterte søksmål i USA og en database for klimarelaterte søksmål utenfor USA. Omfanget er stort og typen søksmål varierer veldig, både når det gjelder typen søksmål, hvem som saksøker og hvem / hva som blir saksøkt. Du finner databasen her.

Hvor store klimagassutslipp er finansnæringen med på å finansiere?

Hvordan skal finansforetak beregne hvilke klimagassutslipp de faktisk er med på å finansiere? Det forsøker Finans Norge å svare på i sin nye Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp. Veilederen skal bidra til «å senke terskelen for finansforetakene til å rapportere finansierte klimagassutslipp» og bidra til «å øke sammenlignbarheten på tvers i finansnæringen». I forordet til veilederen forklarer Kari Olrud Moen, som nylig tiltrådte som administrerende direktør i Finans Norge, finansnæringens rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet slik:

«Omstillingen til lavutslippssamfunnet er avhengig av finansnæringen. Hvordan vi låner ut, investerer og forsikrer og hvilke råd vi gir kundene våre, bestemmer i stor grad hvilke bedrifter og prosjekter som får tilgang til kapital. Ofte er det vi som avgjør hvilke bygg som oppføres, hvilke teknologiprosjekter som gjennomføres og hvilke nye bedrifter som ser dagens lys.»

Nettopp det Olrud Moen beskriver får fram også det ansvaret finansnæringen har til å bidra til omstillingen og det å nå klimamålene. Du kan laste ned veilederen her.

Miljømål: EU med nye taksonomi-kriterier

EU-taksonomien er klassifiseringssystemet som forenklet sagt skal gjøre det mulig for investorer, banker og bedrifter å identifisere hvilke økonomiske aktiviteter som er reelt grønne. Slik vil EU sørge for at det sluses mer kapital inn i den store omstillingen til lavutslipp og reell bærekraft. Hittil har kun to av de seks miljømålene i EUs taksonomi hatt egne kriterier for hvilken økonomisk aktivitet som kan regnes som grønne – nemlig miljømålene om klimakutt og klimatilpasning. Nå foreligger det forslag til kriterier også for de siste fire miljømålene:

• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser.
• Omstilling til en sirkulær økonomi.
• Forebygging og bekjempelse av forurensning.
• Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

Vår frilanser Tellef Øgrim belyser saken i intervjuer med statssekretær i Finansdepartementet, Jakob Bjelland, fagleder for bærekraft i DNB, Line Asker, og fagsjef for bærekraftig finans i Finans Norge, Simen Kristiansen. Du kan lese hele saken her.

Hva er EUs grønne giv? Her får du en kort og konsis oversikt

Det skjer stadig noe nytt i EUs grønne giv – eller European Green Deal – EUs grønne vekststrategi som skal hjelpe unionen til å omstille økonomien til en lavutslippsøkonomi som også skal sikre at miljø og natur vernes. Da strategien ble vedtatt laget Energi og Klima-redaktør Olav Anders Øvrebø oversikten «Spørsmål og svar om EUs grønne giv». 20 juni 2023 publiserte han en ny og helt oppdatert versjon som punktvis og konsist svarer på spørsmål som blant andre: Hva er EUs grønne giv? Hvordan skal dette fungere? Hvilke sektorer av økonomien berøres? Du kan lese den her.

Investorer byr på offshore vind – uten å få subsidier!

Det grønne skiftet og energiomstillingen krever store investeringer – verden over. I Norge har vi nylig vært gjennom en runde med høylytt politisk debatt om hvor mye staten skal trå til for å få på plass investeringer i havvind. Stortingsflertallet har denne måneden vedtatt at en subsidie på til sammen og opptil 23 milliarder kroner fordelt på tre år skal kunne gis i støtte til utbygging av havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II. I Tyskland er investorer nå villige til å bygge havvindparker i tysk farvann i Østersjøen og Nordsjøen – helt uten statsstøtte. Det skriver nettstedet Clean Energy Wire. Flere tilbydere er også villige til å betale for å få kontrakt i forbindelse med det som skal bli utbyggingen av fire store havvindprosjekter på til sammen 7 gigawatt (GW). Hvem som vinner disse auksjonsrundene er ennå ikke avgjort. 90 prosent av inntektene fra auksjonen vil bli brukt til å senke strømkostnadene i Tyskland. Resten skal gå til bl.a. beskyttelse av havmiljøet.

Etterlyst: Investorer og kapital til det globale grønne skifte

Omstillingen mot nullutslipp i 2050 er umulig hvis ikke finansnæringen og investorer vrir midlene i retning av nullutslipp og reell bærekraft. Også stater med god råd må med for at vi skal få nok kapital til alle investeringene som trengs. Dette var tema på forrige ukes treff i Paris der rundt 50 stats- og regjeringssjefer, finansministre og ledere for verdens utviklingsbanker satte seg sammen for å diskutere en ny «global finansieringspakt» – med klima som hovedsak. Kollega Olav Anders Øvrebø har i forrige ukes Fem på fredag her på Energi og Klima omtalt saken. Ideer som diskuteres er blant annet:

• Å mobilisere store midler i lån fra utviklingsbanker og vestlige land, ved hjelp av valutagarantier som reduserer risikoen for investorer
• Innføring av varianter av avgifter på fossil energi, på finanstransaksjoner og på luftfart – som alt øremerkes til klimatiltak og klimatilpasning.

Les mer i første sak på Fem på fredag.

Podkast: Implementering av netto null i børsnoterte aksjeporteføljer – med mere

Investorkoalisjonen The Principles of Responsible Investment (PRI), opprettet av FN, har de siste par årene produsert en podkast-rekke med tema som blant annet:

• Implementing net zero in listed equity portfolios.
• ESG in credit risk and ratings.
• Why tax should be on the agenda for responsible investors.

Podkastene ledes av blant andre Michal Bartek, CFA (Certified Financial Analysts) i PRI. Du finner eposidene her.

(Styreleder i PRI er for øvrig norske Martin Skancke, som leder regjeringens Klimautvalget 2050, Klimarisikoutvalget i 2018 og ekspertgruppen som skrev rapporten Klimarisiko og Oljefondet i 2021.) 

Klimarisiko: Lav vannstand i Rhinen øker prisene

Jeg tar med en sak til om finansiell klimarisiko, den har jeg funnet hos Reuters og Bloomberg: Den tyske elva Rhinen har igjen begynt å tørke opp. Rhinen brukes til å frakte millioner av tonn med gods på lektere. Den lave vannstanden gjør nå at lasteskipene ikke kan seile fullastet. Det igjen betyr at det må legges på en tilleggsavgifter på de vanlige fraktratene for at økonomien skal gå i hop for eierne av lekterne, skriver Reuters. Været kan endre seg fort og mye regn kan komme raskt, men jeg tar dette likevel med som et eksempel på klimarelaterte økonomiske forhold vi ikke måtte ta hensyn til i samme grad før og som kan påvirke verdien av investeringer og kostnader på viktige varer. Her kan du lese Bloombergs omtale av saken.

Klimarisiko: Mer enn 10 000 har gjennomført NANO-kurset, settes opp i reprise.

Apropos klimarisiko, nå har mer enn 10 000 av alle de påmeldte i sin helhet gjennomført vårt NANO-kurs om klimarisiko i sin helhet. Etter oppfordringer tilbyr nå Norsk klimastiftelse – i samarbeid med Finansforbundet – dette digitale mini-kurset om klimarisiko i reprise. Kurset starter tirsdag 5. september. De sju leksjonene sendes ut to ganger i uken fram til tirsdag 26. september. Du kan ta kurset når det passer deg. Kurset er en introduksjon om det som er nyttig å vite om de ulike formene for klimarisiko – og er utarbeidet med støtte fra Finansmarkedsfondet. Du kan lese mer og melde deg på her.