551. Så mange nye vindturbiner ble installert på land i Tyskland i 2022. Det rakk til 2,4 gigawatt (GW) ny vindkraftkapasitet. De neste fem årene kommer landet til å bygge ut i gjennomsnitt 4,2 GW hvert år, ifølge bransjeorganisasjonen Wind Europe. Altså skal mange tusen nye turbiner monteres i perioden til og med 2027. I tillegg kommer havvindprosjekter på i snitt 1,3 GW per år.

Med denne utbyggingstakten vil Tyskland beholde posisjonen som Europas største vindkraftmarked, viser prognoser og statistikk fra Wind Europe. Deretter følger Storbritannia og Spania. Bransjeorganisasjonen har i en ny rapport samlet inn data om utviklingen i 2022 og laget prognoser for de neste fem årene.

I Norge forventer Wind Europe at det kommer til minimalt med ny vindkraft i 2023–27 – bare de resterende flytende havvindturbinene på Hywind Tampen i 2023 samt noen få demonstrasjonsanlegg.

Slår en sammen de nordiske landene, havner Norden på en tredjeplass med snaut 16 GW på de fem årene.

Utbygging under EU-mål

Totalt vil det bli bygget ut 129 GW i Europa i perioden 2023–27, viser Wind Europes hovedscenario. I EU vil det bli bygget 98 GW, det vil si 19,6 GW i snitt hvert år.

Historisk er dette høyt, men likevel under det utbyggingsnivået som er nødvendig for å nå EUs klima- og fornybarmål. Wind Europe går ut fra EU-kommisjonens forslag om en andel fornybar energi av totalt energiforbruk på 45 prosent i 2030. Det vil kreve 440 GW vindkraft i EU i 2030, mens hovedscenarioet «bare» havner på i overkant av 300 GW.

Europaparlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen forhandler ennå om en endring av fornybardirektivet, der fornybarmålet for 2030 blir fastsatt.

Havvind: Storbritannia nr. 1

Europa har nå 255 GW vindkraft. 225 GW er landbasert og 30 GW havvind.

I 2022 ble det installert 16,7 GW landbasert og 2,5 GW havvind.

I de fem årene til 2027 forventer Wind Europe at det blir bygd ut til sammen 34 GW havvind, altså litt over en dobling av dagens kapasitet. Over halvparten av utbyggingen kommer i to lands farvann, Storbritannia og Tyskland.

Usikkerhet bremser investeringer

Vindkraft sto for 17 prosent av kraftproduksjonen i Europa (EU og Storbritannia) i 2022, en økning på to prosentpoeng fra året før. Danmark (hele 55 prosent) og Irland (34 prosent) hadde den største andelen vind i sin kraftmiks. I Norge sto vind for 11 prosent av kraftproduksjonen.

• Europas grønne skifte: Månedlig nyhetsbrev

Wind Europe advarer om en negativ utvikling i 2022: Investeringene på 17 milliarder euro var bare halvparten av nivået i 2021. Det ble lagt inn 47 prosent færre ordrer på nye turbiner enn året før. Det ble ikke tatt noen nye beslutninger om å investere i storskala havvind.

Det var to årsaker til dette, mener bransjeorganisasjonen: Høy prisstigning på innsatsvarer reflekteres ikke i prosjektutviklernes inntekter. Og inngripen i markedene fra nasjonale myndigheter i forbindelse med energikrisen gjorde investorene usikre.

Europas vindindustri sysselsetter 300000, men er under press fra flere hold, fremholder Wind Europe: Inflasjon, problemer med tilgang på råmaterialer, uklare planer for nye prosjekter og økende konkurranse fra produsenter i andre deler av verden. Når selskaper utsetter investeringsbeslutninger om ny turbinproduksjon, kan det føre til flaskehalser i perioden mot 2030, advarer organisasjonen. Den foreslår at EU setter av ressurser til investeringer i europeisk vindkraftproduksjon som del av den varslede grønne industriplanen.

Korter ned konsesjonsbehandling

Lange behandlingstider for konsesjonssøknader er den største barrieren mot vindkraftutbygging. I dag er prosjektsøknader på til sammen hele 80 GW under behandling i Europa. Men på dette punktet er det en positiv utvikling, mener Wind Europe. Både nasjonalt og på EU-nivå jobbes det med å få fortgang på konsesjonsprosessene.

• EU-korrespondenten: Nyhetsbrev fra Brussel

Medlemslandene i EU ble før jul enige nye regler som gjør det mulig med hurtigere prosesser, slik Energi og Klima har omtalt.

Tysklands konsesjonsprosesser har vært beryktet for treghet og enorme dokumentasjonskrav. I fjor vedtok landet en ny lov om landbasert vind som fremhever at utbygging av fornybar energi er av særskilt offentlig interesse. Det vil styrke mulighetene for at vindkraftprosjekter får konsesjon. Heretter må det svært sterke motargumenter til for å stoppe et vindkraftprosjekt, sier dommer ved forfatningsdomstolen Gabriele Britz i et intervju med Frankfurter Allgemeine Zeitung.