I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått.

Slutt med fossil gass i Danmark i 2030, men øker produksjonen midlertidig

For å frigjøre seg fra Putin og kutte utslipp, skal Danmark avrunde sin bruk av fossil gass senest innen 2030. Det var statsminister Mette Frederiksens beskjed da hun la fram energiplanen Danmark kan mere II denne uken. Flere tiltak skal sørge for at målene nås:

• Opplegg for fjernvarme rulles ut i rekordfart. For eksempel skal alle danske huseiere som har olje- eller gasskjele i løpet av kort tid få beskjed om de kan kobles på fjernvarmen eller må benytte varmepumpe. Økonomisk støtte og rådgivning er en del av pakka.
• Produksjonen av fornybar energi fra sol og vind skal firedobles frem mot 2030. Produksjonen av biogass skal økes.
• Kapasiteten for havvind skal økes med mellom en og fire gigawatt innen utgangen av 2030. Det skal settes i gang arbeid med sikte på å utvikle flere energiøyer.
• Produksjonen av fossil gass fra Nordsjøen skal midlertidig økes, også for å bidra med eksport til andre EU-land.
• Selskaper må betale mye mer for sine CO₂-utslipp, men de største utslipperne får rabatt.

Regjeringens støtteparti SF mener at statsministeren gir seg for god tid og at det må settes mål om at den fossile gassen må bort innen 2027. Regjeringen får også kritikk for at planene er for vage og ikke forklarer hvordan målene skal nås i praksis. Flere solcelle- og vindprosjekter er satt på vent i Danmark, blant annet på grunn av nabokrangler, dårlig kapasitet i nettet og fordi noen kommer i konflikt med naturhensyn, skriver DR.

Her kan du lese DRs interessante gjennomgang av detaljene i forslagene om CO₂-avgiftene.

Portugal og Spania Europas nav for grønt hydrogen

Mens våre folkevalgte i Norge først og fremst fremsnakker blått hydrogen basert på fossil gass, er EUs mål at alt hydrogen på sikt skal baseres på fornybar energi og dermed være utslippsfritt og grønt. Denne uken skriver nettavisen Recharge at Iberia-halvøya er på vei til å bli Europas nav for grønt hydrogen. Energien til hydrogenproduksjonen kommer fra vind- og solparker. De tre siste månedene er prosjekter tilsvarende 11,9 gigawatt grønt hydrogen lansert i Spania og Portugal – inkludert 0,5 gigawatt denne uken. Hydrogenet fra dette aller siste prosjektet skal etter planen brukes av lokal industri. Det skal også produseres grønn ammoniakk av hydrogenet, beregnet for eksport. Du kan lese hele artikkelen her.

USA: Mindre gass til kraft, gasskraft kan ha nådd toppen

Etter ti år med jevn økning nådde bruken av fossil gass i USAs kraftproduksjon sannsynligvis toppen i 2020. Det kommer fram i en ny forskningsrapport fra amerikanske Institute for Energy Economics and Finance (IEEFA), omtalt i The Hill. Årsakene er særlig utbyggingen av sol- og vind, og også økte gasspriser. At USA trenger mindre fossil gass er gode nyheter for klimaet, men også i lys av at mange land strever med å si takk og farvel til Putins gass. «Jo raskere sol og vind erstatter gasskraft i USA jo fortere faller utslippene – og jo mer gass kan eksporteres uten ny fossil investeringsboom», skriver Energi og Klimas redaktør Anders Bjartnes i en twittermelding om saken. Du kan laste ned rapporten her.

Mer vind og mer sol – fort – vil kunne frigjøre ytterligere gass. Samme IEEFA skrev denne uken at USA allerede har fremskyndet tillatelsen til bygging av vind- og solprosjekter på statens egen grunn, etter at Joe Biden overtok som president. Men, administrasjonen hans trenger flere ansatte og mindre administrativt byråkrati for å holde tritt med fornybarindustriens etterspørsel etter areal, ifølge en rapport som ble sendt til kongressen denne uken. Reuters omtaler saken noe grundigere.

Høyrevridde britiske aviser har snudd og blitt talerør for klimahandling  

Saklig, kunnskapsbasert og kritisk kommentarjournalistikk er av stor betydning når verden står midt oppi en omfattende og nødvendig omstilling som attpåtil haster noe voldsomt. Britiske medier har i løpet av få år gjort en formidabel u-sving i omtalen av klimakrisen og klimatiltak i avisenes lederartikler. Det kommer frem i en ny analyse foretatt av Carbon Brief. I analysen How UK newspapers changed their minds about climate change har analytikerne og journalistene i Carbon Brief gått gjennom 1300 lederartikler fra årene 2011–2020. Analysen viser at antall «ledere» som etterlyser mer handling for å takle klimakrisen har firedoblet seg i løpet av de tre siste årene. Dette gjenspeiles også i en mer omfattende nyhetsdekning av emnet. Endringen er tydeligst blant landets høyreorienterte aviser. Andre hovedfunn er:

• Rundt en fjerdedel av lederartiklene i de høyreorienterte avisene har vært negative til klimahandling i løpet av det siste tiåret. Ingen av de venstreorienterte har fremmet slike synspunkt.
• Høyreorienterte aviser har publisert nesten dobbelt så mange lederartikler som kritiserer fornybar energi (særlig vindkraft) enn artikler som fremsnakker denne energien.    
• Ingen lederartikler har stilt spørsmål ved klimavitenskapen siden 2018, med unntak av ett tilfelle i Daily Telegraph.
• I 2011 var fornybar energi omtalt som «for dyrt» i nesten alle lederartikler der dette emnet var omtalt. Ved slutten av tiåret var fornybar energi som oftest ønsket velkommen som en god investering.

Macron frir til grønne velgerne med «naturens festdag» og 10 gigawatt havvind

Søndag er det presidentvalg i Frankrike. Avstanden mellom president Emmanuel Macron og utfordreren Marine Le Pen, lederen for Nasjonal Samling, har krympet. På et valgmøte i Marseilles denne uken fridde Macron nokså uhemmet til mer grønne velgere som i forrige valgrunde ikke minst gikk til venstrefløykandidaten Jean-Luc Mélenchon. Macron – som verken har innfridd tidligere løfter om fornybar energi eller utslippskutt – hevdet at han hadde endret sitt tankesett rundt økologi og natur, skriver danske Information. (Macron vil vinde venstrefløjen ved at satse på klima. Men hans fortid skræmmer.) I talen lovet han ti årlige milliarder euro til grønne prosjekter, mye mer fornybar energi som for eksempel havvindparker med kapasitet på 10 gigawatt, renovering av bygg og en årlig «naturens festdag» for hele folket. Macron la vekt på at Le Pen er klimaskeptikeren som vil trekke Frankrike ut av EUs Green Deal.

Her er noen interessante artikler om de to kandidatenes klimapolitikk – eller mangel på sådan:

• Politico: Macron uses climate change to attack Le Pen.
• Bloomberg: Le Pen Puts Fuel-Tax Cut, Wind Crackdown at Heart of Energy Plan.
• Financial Times: Macron pushes green credentials in election fight with Le Pen.
• Le Monde skriver at klimaspørsmålet er viktig for velgerne, men at spørsmålet har vært lite framme i valgkampen. Her kan du lese artikkelen.
• Vil du vite mer om Frankrikes energipolitikk og klimapolitikk anbefaler jeg denne gjennomgangen fra Carbon Brief.

NB: Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask, rapporterer også fra presidentvalget. Her kan du melde deg på hans nyhetsbrev EU-korrespondenten som sendes som epost til deg fortløpende.