IEA: Mye mer fornybar i vente enn tidligere anslått
Russlands krig mot Ukraina og energikrisen vil gi svært rask vekst i fornybar energi de kommende årene, ifølge IEA. Les også om CO₂-avgift på dansk landbruk og at det kanskje blir (gjen)åpning for vindkraft på land i Storbritannia.
Hver fredag formidler Energi og Klima fem viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Her er mine utvalgte.
Energikrisen gir raskere vekst i fornybar
Det kommer IEA-rapporter på rekke og rad, men ukens er verdt å stoppe opp ved. I Renewables 2022 forventer IEA at det de neste fem årene bygges like mye ny fornybar energi som i de foregående tyve. Denne mengden vind-, sol- og annen fornybar energi tilsvarer omtrent Kinas samlede installerte kraftkapasitet. Prognosene er vesentlig skrudd opp fra tidligere år. Russlands krig mot Ukraina og den påfølgende energikrisen bidrar sterkt til temposkiftet, ifølge IEA.
Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter
I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:
Les Carbon Briefs grundige sak om rapporten.
Også batterisektoren vil oppleve svært sterk vekst, men for første gang er det (foreløpig) slutt på prisfallet. Det viser den årlige gjennomgangen av batteripriser fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). At prisfallet på batterier nå har stoppet opp, gjør at elbiler vil komme ned på samme pris som fossilbiler i 2026, noe som er to år senere enn BNEF tidligere har lagt til grunn.
At mer fornybar energi gir positive resultater når det gjelder utslipp, er Embers siste gjennomgang av EUs planer et godt eksempel på. Å øke fornybarandelen fra 40 til 45 prosent i 2030 vil ifølge Ember kunne halvere EUs behov for gassimport og spare EU-landene for en importregning på svimlende 200 milliarder euro mellom 2025 og 2030.
1,5 grader – er det i det hele tatt mulig?
Med hjelp fra Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland har Washington Post gjort et stort arbeid for å sammenstille 1200 klimascenarioer.
Målet var å finne ut hvor mange utviklingsbaner – om noen i det hele tatt – som kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
230 scenarioer ender på 1,5 grader. Men halvparten av disse forutsetter svært rask nedgang i utslippene allerede fra 2025, og derfor ble de bedømt som urealistiske. I neste runde ble 86 scenarioer med såkalt «high overshoot» tatt ut. Dette er utviklingsbaner som skyver store utslippskutt foran seg og som derfor øker risikoen for at farlige vippepunkter passeres.
Etter denne runden sto forskerne igjen med 26 scenarioer. Men alle disse forutsetter store negative utslipp fra 2050 og fremover. Med forutsetninger forskerne oppfatter som «rimelige» (reasonable) så forsvinner alle sammen. Hvis forutsetningene endres til «utfordrende» eller «spekulative» så kan det fortsatt være mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men sannsynlig er det ifølge denne omfattende gjennomgangen av forskningen altså ikke.
Rystad Energy står for en mer optimistisk analyse. Fordi veksten i fornybar energi vil bli så rask, kan 1,5 grader fortsatt være innen rekkevidde, mener Jarand Rystad. Les kollega Olav A. Øvrebøs sak om den nyeste Rystad-rapporten.
USA og EU med felles klimatoll?
Det er knuter på tråden når det gjelder handelen mellom EU og USA på grunn av Joe Bidens store grønne subsidepakke, men det pågår også et samarbeid mellom de to store vestlige aktørene. Bloomberg skriver om felles initiativ rettet i første rekke mot kinesisk stål og aluminium, som er mye mer karbonintensiv enn produksjonen i EU og USA. En toll eller avgift på import fra Kina og andre land med høye utslipp vil kunne beskytte «innenlandsk» industri på begge sider av Atlanteren og samtidig stimulere til utslippskutt. Forslaget drøftes foreløpig uformelt og det er uklart hvordan det kan tilpasses WTO-regler og EUs kvotesystem.
Få også med dere Martin Sandbus gode kommentar i FT om hva som bør være Europas industristrategi i møte med USA og andre konkurrenter.
(Gjen)åpning for vindkraft i Storbritannia
I Storbritannia har det i praksis vært slutt på byggingen av vindkraft på land i mange år, etter at David Cameron (husker noen ham?) kuttet vindkraft fra støtteordninger i 2015. Nå kan det bli (gjen)åpning for vindkraft, dersom lokale myndigheter ønsker det. Høye strømpriser og behov for mer egenprodusert energi er argumentet, men det er langt fra enighet i det konservative partiet om vindkraft.
Et ledd i arbeidet for å skape mer aksept, handler om å sette opp små vindmøller, for eksempel knyttet til gardsbruk.
Danske eksperter foreslår CO₂-avgift for landbruket
Danmarks «økonomiske vismænd» – som er en ekspertgruppe uavhengig av politiske myndigheter – anbefaler at det innføres en CO₂-avgift for landbruket. Landbruket står for en svært stor del av Danmarks klimagassutslipp. De økonomiske vismænd foreslår at bøndene i 2030 skal betale 1100 kroner – tilsvarende 1560 norske kroner med dagens kurs – for hvert tonn klimagasser som slippes ut.
Den miljøøkonomiske vismann Lars Gårn Hansen legger ikke skjul på at forslaget vil ha konsekvenser. Til DR sier han at omkring hver fjerde arbeidsplass i landbruket vil bli borte. De danske landbruksorganisasjonene protesterer. Klimasjef Niels Peter Nørring i Landbruk og Fødevarer mener den foreslåtte avgiften er så høy at den «avvikler vår gode, danske landbruksproduksjon».
Hva som blir forslagets politiske skjebne er uklart, men det havner formodentlig på bordet i regjeringsforhandlingene mellom Sosialdemokratene og Venstre.
PS! For de som vil følge detaljene i forhandlingene om en ny global naturavtale i Montreal, har Carbon Brief en interaktiv tjeneste som forteller om nær «alt» som skjer.