Faren fra vest

USA-suget: Bidens klimapakke og USAs lave energipriser trekker grønne investeringer ut av Europa – hva blir EUs svar? Også om en ny, essensiell bit i klimapuslespillet og god klima-fart i EUs lovkvern.

Joe Biden taler på byggeplass.
Det kan bli mange grunnstein-nedleggelser for grønn industri i USA fremover. Her taler Joe Biden ved oppstart for en ny Intel-fabrikk i Ohio i september 2022. (Foto: Joshua Roberts/Reuters/NTB)

Etter klimatoppmøtet, i rett tid til julestria: Ny utgave av nyhetsbrevet Europas grønne skifte.

Hva blir Europas svar på USAs grønne subsidier?

Nyheten: Frykten sprer seg i Europa: Forsvinner de grønne fremtidsindustriene fra kontinentet?

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Bakgrunn: «Inflation Reduction Act» («IRA») er en hovedsak under Frankrikes president Emmanuel Macrons besøk i Washington denne uken. Europeerne er svært lite glade for det de oppfatter som grønn proteksjonisme i Joe Bidens klimapakke. Kroneksempel: Amerikanske bilprodusenter har tilgang til europeiske støtteordninger for elbiler, mens «IRA» vil nekte de europeiske konkurrentene det samme.

Det snakkes allerede om at de amerikanske subsidiene til batterier, fornybar energi og annet, koblet med lavere energipriser, har fått investorer til å flytte planlagte prosjekter fra Europa til USA. Støtte forutsetter produksjon i USA. EU vil helst ha samme unntak for noen av sine bransjer som de Mexico og Canada har fått.

Volkswagen advarte denne uken om at store industriprosjekter som batterifabrikker kan bli umulig i EU med høye energipriser. Northvolt vurderer å utsette en planlagt batterifabrikk i Tyskland til fordel for ekspansjon i USA.

Det er ingen tvil om at «Inflation Reduction Act» trekker investeringer fra Europa, sa Tysklands økonomiminister Robert Habeck på en konferanse i Berlin i november.

– Vi snakker med amerikanerne for å passe på at vi ikke setter i gang en handelskrig. Men vi ser hvor stor konkurranse vi er utsatt for, og vi må finne europeiske svar på det, sa han.

Habecks mantra de siste ukene har vært at det er uaktuelt å la den «industrielle substansen» forvitre. 2022 skal bli «industripolitikkens år» i Europa. Frankrike og Tyskland vil utarbeide sine strategier i fellesskap og komme med konkrete handling i løpet av uker, sa han denne uken. Det har vært mange slike fransk-tyske løfter i det siste.

EUs kommissær for det indre marked, franske Thierry Breton, går inn for nye felles EU-midler til å sikre investeringer.

Import og eksport: EU importerte grønne energiprodukter (som vindturbiner, solcellepaneler og biodrivstoff) for 13,8 milliarder euro og eksporterte for 5,7 milliarder i 2021, melder Eurostat. EU var nettoeksportør av vindturbiner, men stor nettoimportør av solcellepaneler. Kina dominerer alle deler av verdikjeden for solenergi.

Det store bildet: Europa må nå våge spranget mot økonomisk føderalisme, skriver Georg Riekeles og Philipp Lausberg i tankesmien European Policy Centre. EU trenger en sentral budsjettkapasitet på 1 billion euro, der et av formålene vil være å støtte avgjørende investeringer for å få fart på energiomstillingen, som i vindkraft i Nordsjøen, hydrogen og karbonfangst og -lagring, skriver de.

Sertifisert fjerning av karbon: Ny bit i EUs klimapuslespill

Nyheten: Flere hundre millioner tonn CO2 må fjernes fra atmosfæren årlig hvis EU skal nå klimamålene. Et nytt sertifiseringssystem skal oppmuntre til de nødvendige investeringene i industrielle og naturbaserte metoder.

Bakgrunn: Forslaget ble lagt frem av EU-kommisjonen 30. november som del av en pakke med tiltak som skal fremme sirkulærøkonomien. De øvrige tiltakene gjelder mer miljøvennlig emballasje og biologisk baserte, nedbrytbare plastprodukter.

Karbonfjerning er en anerkjent del av scenarioer der klimamålene nås. Mengden karbon som må fjernes, varierer med temperaturmål og hvor hurtig utslippskutt oppnås. Karbon kan fjernes fra atmosfæren med industrielle metoder (som direktefangst av CO2 fra luften med lagring) eller naturbaserte (som økt lagring av CO2 i jorden, skogrestaurering).

Interessen fra offentlige og private investorer er økende, men internasjonalt skorter det på felles kvalitetskriterier, som ikke minst trengs for å unngå grønnvasking. Kommentatorer har pekt på at EU med sitt forslag kan sette en internasjonal standard.

For bønder og skogbrukere kan karbonlagring skape nye inntektsmuligheter, fremholdt EUs klimasjef Frans Timmermans under presentasjonen. Sertifiseringen skal også gjøre det mer økonomisk attraktivt å lagre karbon i produkter som trebaserte byggematerialer.

Med dagens politikk er EU ikke i nærheten av å fjerne de mengdene CO2 som blir nødvendig, slår kommisjonen fast. Med det nye sertifiseringssystemet ønsker den å styre mer investeringer til karbonfjerning. Troverdig sertifisering av et karbonfjerningstiltak skal gjøre det mer interessant for private og offentlige aktører å investere i tiltaket. Eksempler på bruksmulighetene er at selskaper kan kjøpe sertifikatene for å kompensere for egne utslipp, eller land og selskaper kan la sertifikatene inngå i egne utslippsregnskap.

Dette er nøkkelkriteriene som må oppfylles for at sertifikatet på karbonfjerning skal utstedes:

  • Måling: Karbonfjerningstiltaket må bli målt på en nøyaktig måte.
  • Kommer i tillegg: Tiltaket må komme i tillegg til hva som er standard praksis eller lovpålagt fra før (addisjonalitet).
  • Lagring: Tiltaket må vise at karbonet lagres i en så lang periode som mulig. Sertifikatene vil skille mellom permanent og midlertidig lagring.
  • Bærekraft: Tiltaket må enten ha en nøytral effekt på eller fremme andre miljømål som biologisk mangfold, klimatilpasning, utslippskutt, vannkvalitet, nullutslipp eller sirkulærøkonomi. Et eksempel: En industriell løsning som bioenergi med karbonfangst og -lagring må ikke føre til en ikke bærekraftig vekst i etterspørselen etter biomasse.

Detaljene i regelverket skal nå utarbeides av en ekspertgruppe.

Hva med Norge? «Norge har alle forutsetninger for å fjerne CO2 industrielt og i natur. Men da må vi komme i gang nå», skriver Anne Marit Post-Melbye og Martine Mørk fra Zero.

Håper å ferdigforhandle EUs store klimapakke allerede før nyttår

Nyheten: EU-forhandlerne gjør fremskritt i forhandlingene om klimalovene som skal sikre at unionen når klimamålet for 2030.

Siste: Skipsfart inn i EUs kvotemarked: Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om å innlemme skipsfarten i EUs handel med utslippskvoter.

Bakgrunn: Det tsjekkiske EU-formannskapet har som ambisjon at enighet om alle de ulike delene av den store Fit for 55-pakken skal nås i desember. Flere av lovforslagene er ferdigforhandlet i trilog-møtene mellom Ministerrådet, Parlamentet og Kommisjonen.

En «jumbo-trilog» er berammet til 16. og 17. desember, der det vil bli forhandlet om de gjenstående lovforslagene, skriver Clean Energy Wire. Det vil være overraskende for mange om det faktisk lykkes å lande klimalovpakken allerede i år.

Hva med Norge? Nesten alt i Fit for 55 er EØS-relevant. Et av lovforslagene som det alt er enighet om, gjelder utslippskutt i sektorene utenfor EUs kvotemarked («ikke-kvotepliktig sektor», det vil hovedsakelig si transport, landbruk og avfall). Utslippsmålet for hvert enkelt medlemsland blir skjerpet. Norge vil trolig ende på 50 prosent kutt sammenlignet med nivået i 2005.

Hurtigbehandling av fornybar-prosjekter

Nyheten: Lettelse i regler for godkjenning av sol- og vindkraft og varmepumper skal øke farten på den grønne omstillingen i EU.

Bakgrunn: Energiministrene er enige om krisetiltaket, som skal bidra til å spare inn gass og dermed fri EU fra avhengigheten av Russland. Endelig vedtak er ventet 13. desember, skriver Alf Ole Ask.

Blant endringene:

  • Solceller på tak, langs veier, jernbaner, p-plasser eller andre kunstige installasjoner behøver ikke å utredes for konsekvenser for naturen.
  • Det gjelder også for mindre solcelleanlegg. Grensen skal gå ved anlegg under 50 kW.
  • Dersom ikke myndighetene aktivt avviser et prosjekt, skal taushet fra myndighetene sees på som et ja.
  • Mye lettere å få tillatelse til å oppgradere allerede eksisterende anlegg. Her skal det maksimum ta seks måneder å behandle en søknad. Utbygger må bare utrede miljø- og naturvirkning av endringene av anlegget. Det vil si for eksempel økningen i kapasitet ved å utbedre en eksisterende vindpark.

Jo, høy fart ER mulig …: Tyskland har installert store mengder solenergi i 2022 – 691 MW bare i september.

men ikke over alt: Utviklerselskapet Energiequelle viser frem de 65 ringpermene med dokumentasjon som måtte leveres til en konsesjonssøknad i delstaten Thüringen.

Hva med Norge? Krisepakken er ikke EØS-relevant. EØS-avtalen omfatter ikke denne type krisetiltak.

Stadig nye kapitler i gassføljetongen

Nyheten: Etter måneder med debatt og forhandlinger er EU-landene fortsatt ikke enige om et pristak eller «-mekanisme» for å bremse gassprisen.

Bakgrunn: EU-kommisjonen la sist uke frem et forslag til en «mekanisme for å dempe de høyeste utslagene av gasspriser,» skriver Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask.

Kommisjonen er skeptisk til å gripe inn i markedet, og er under press fra et flertall av EU-landene. Forslaget ble møtt med mye kritikk på et krisemøte for EU-landenes energiministre 24. november. Nå ligger det an til enda et ekstraordinært møte 13. desember.

Nye data: Kriseåret 2022

Acer om energikriseåret: Energibyrået Acer beskriver i en ny rapport situasjonen i de europeiske markedene for gass og strøm. Den viser blant mye annet hvordan økte gass- og strømpriser har påvirket forbrukernes økonomi i de forskjellige EU-landene.

Utslipp i 2021 og 2022: Tre oppdateringer på EUs klimagassutslipp de siste ukene.

  • Et hopp i 2021: Klimagassutslippene økte med 5 prosent i EU i 2021.
  • og veksten fortsatte: I 2. kvartal 2022 ble det sluppet ut 3 prosent mer klimagasser enn i samme kvartal i 2021, melder Eurostat.
  • men har nå stoppet opp? Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) lager en fortløpende beregning av utslippene av CO2 i EU. De tre månedene frem til utgangen av oktober var utslippene 5 prosent lavere enn i samme periode i 2021, ifølge disse tallene. Utslippsøkningen etter koronapandemien er dermed avsluttet, tror CREA (merk at disse beregningene bare gjelder CO2, ikke de andre klimagassene).

Mot 69 prosent fornybar strøm i 2030: 37 prosent av strømmen i EU kom fra fornybar energi i 2021. Det er et av funnene i EU-kommisjonens årlige «State of the Energy Union»-rapport. Fornybarandelen er ventet å vokse til 69 prosent i 2030. Kommisjonen har også fakta om energisituasjonen i hvert enkelt medlemsland.

Hvor får EU gassen fra? Tankesmien Bruegel oppdaterer ukentlig en oversikt over importører og volum.

Svensker på hydrogenbølgen: Tidningen Energi har et kart med aktuelle hydrogenprosjekter i Sverige, både gjennomførte og planlagte.

Nytt siden forrige utgave

Akutt behov for avkarbonisering av fiskeri: Høyere priser på drivstoff har «katastrofale konsekvenser» og truer EUs fiskerisektor, sier fiskerikommissær Virginijus Sinkevičius. Han varsler et EU-initiativ for å få fart på avkarboniseringen av fiskeflåten. Elektrifisering og annen teknologisk innovasjon er en viktig del av løsningen.

Mange nye EU-avtaler på COP27: Den grønne omstillingen er fellesnevneren for avtalene EU-kommisjonen inngikk med andre land under klimatoppmøtet. Avtalene gjaldt bl.a. hydrogen (Kazakhstan, Egypt og Namibia) og skogbruks- og klimapartnerskap (Republikken Kongo, Guyana, Mongolia, Zambia og Uganda).

Nye milliarder til grønn innovasjon: En ny finansieringsrunde av storskala grønne innovasjonsprosjekter er lyst ut av EU-kommisjonen. 3 milliarder euro, penger som kommer fra salget av utslippsrettigheter i EUs kvotemarked, skal deles ut. Norske virksomheter deltar i ordningen.

Åpner for landbasert vind i Storbritannia: Regjeringen vil slakke på reglene som har ført til full stopp i utbyggingen av vindkraft på land siden 2014. Nå skal det kunne bygges ut vind der hvor lokalsamfunn er for, sier energiminister Grant Shapps.

Granbarkbiller truer Sveriges klimamål: Store angrep av granbarkbiller gjør at svenske skoger tar opp betydelig mindre CO2 fra atmosfæren enn tidligere, melder Sveriges Radio. Trærne slutter å ta opp CO2 når de dør etter barkbilleangrepene, og CO2 som var lagret i trærne, slippes ut når de døde trærne brennes for å hindre ytterligere spredning av barkbiller. Utviklingen vil gjøre det vanskeligere for Svetige å nå klimamålene.

Arbeidsprogram for EUs grønne giv: EU-kommisjonen la i oktober frem sitt arbeidsprogram for 2023. Det inneholder blant annet en oversikt over hvilke nye lovforslag kommisjonen planlegger neste år knyttet til den grønne given.

På dagsordenen fremover

Forhandlinger mellom Europaparlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen pågår om de ulike delene av Fit for 55-pakken, som skal sette EU i stand til å nå klimamålet for 2030.

2. desember: France and Germany: Clearing a path for European answers, debattmøte, Hertie School Jacques Delors Centre, Berlin. Kan følges på nett.

5. desember: EUs transportministre møtes.

7.-19. desember: Montreal: FN-toppmøte om biologisk mangfold.

9. desember: Lansering av European Solar Photovoltaic Industry Alliance.

13. desember: EUs energiministre møtes (ekstraordinært møte).

15.–16. desember: Brussel: Det europeiske råd (EU-toppmøte)

19. desember: EUs energiministre møtes.

20. desember: EUs miljøministre møtes.

1. januar 2023: Sverige tar over det halvårlige formannskapet i EUs ministerråd.