Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Karbontollen kan gi ny giv for karbonskatter og kvotemarkeder
• Er den grønne given en vekststrategi?
• Hvordan EUs grønne skifte kan overleve europavalget

Håper på snøballeffekt for karbonprising

Nyheten: Første fase av EUs karbontoll (CBAM) ble innledet 1. oktober. En effekt kan bli at flere land begynner å sette en pris på klimagassutslipp.

Bakgrunn: Karbontollen, eller mer presist karbongrensejusteringsmekanismen, begynner med en testperiode som varer frem til 31. desember 2024, skriver Brussel-korrespondent Alf Ole Ask. I denne første fasen må importører begynne å rapportere om utslippene som er knyttet til produksjonen av varene de importerer.

Norge er ikke med fra start. Den norske regjeringen har ennå ikke avklart om Norge skal slutte seg til ordningen.

CBAM omfatter foreløpig sektorene sement, stål, jern, kunstgjødsel, aluminium, elektrisitet og hydrogen. Fra 2026 skal det betales en avgift som skal utligne det europeisk industri betaler for utslipp av CO₂ i EUs kvotemarked. På den måten vil en sørge for lik konkurranse og hindre karbonlekkasje. Det betyr at industri flytter fra Europa til land uten eller med svake klimalover.

Det store bildet: Lenge før avgiftene begynner å påløpe, ser CBAM ut til å få ringvirkninger blant EUs handelspartnere. The Hindu Businessline meldte sist uke at India vurderer å innrette en egen karbonskatt i tråd med prinsippene bak EUs CBAM – med mål om at inntektene fra skatten ville bli værende i India istedenfor å sendes til EU.

Nettopp dette er en ventet effekt. I sin årsrapport om global karbonprising skriver Verdensbanken at CBAM endrer politikken rundt karbonprising: Det er nå et spørsmål om inntektene går til EU eller landets egen kasse. For land med nære handelsbånd til EU veier argumentet tyngre.

• S&P Global har en fin infografikk om land og sektorer som rammes hardest av CBAM.

Et eksempel er Tyrkia, som knytter sin plan om et nasjonalt kvotemarked eksplisitt til EUs CBAM, skriver Verdensbanken.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Storbritannia er et annet eksempel: Landet har riktignok et eget kvotemarked, men prisen på utslipp har falt kraftig i år til under halve prisen i EU etter at statsminister Rishi Sunak har slakket på klima-ambisjonene, skriver Financial Times. Dermed blir det en stor differanse til karbonprisen innad i EU. Når differansen utlignes med CBAM, flyter hundrevis av millioner pund til EU istedenfor å bli i den britiske statskassen.

Podkast: Blir europeisk grønt næringsliv utkonkurrert av USA og Kina?

Nyheten: EU-kommisjonens leder legger stadig mer vekt på at EUs grønne giv er en vekststrategi som skal styrke Europas konkurransekraft.

Bakgrunn: – Dette er et svar på at Kina tjener grovt på det grønne skiftet i Europa. Det er et svar på USAs Inflation Reduction Act. Og det er et svar på en vedvarende bekymring fra det europeiske næringslivet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Kina leverer billige solceller og elbiler som Europas industri har store problemer med å konkurrere mot, mens USA tiltrekker seg industrielle investeringer med subsidiene president Joe Biden har fått gjennom.

• Lytt til podkasten her.

Norge og EU: Equinor og gass, gruvedrift og samiske rettigheter

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. CBAM har vi omtalt over – her er de andre viktige sakene fra de siste ukene:

Equinor advarer EU mot å utvide innkjøpssamarbeid for gass: EU vurderer å gjøre ordningen med innkjøpssamarbeid om gass permanent og utvide den til blant annet hydrogen. Unødvendig, mener Equinor og flere andre aktører i energimarkedet.

Bilfabrikanter må betale Norge 110 millioner i CO₂-gebyr: Når bilfabrikantene ikke oppfyller EUs strenge regler for utslipp, kan det bli dyrt. Bare Norge får for årene 2019 og 2020 hele 110 millioner kroner ekstra i CO₂-gebyr fra en rekke bilfabrikanter, deriblant tyske Volkswagen.

Norge vil være med i EUs hydrogenbank: I november åpner EU pengesekken for nye grønne hydrogenprosjekter. Regjeringen satser på at norske bedrifter kommer med alt fra starten.

Skal EUs utslippsregler omfatte norsk sokkel? Sterke krefter i EU vil at direktivet for industriutslipp også skal omfatte olje- og gassvirksomheten til havs. Det har fått alarmklokkene til å ringe både hos norske selskaper og departementer.

Nye konsesjonsregler for gruvedrift truer samiske rettigheter: Næringsminister Jan Christian Vestre advarer EU mot å vedta Kommisjonens forslag til nye regler for forenklet konsesjonsbehandling for blant annet gruvedrift. Regjeringen mener forslaget bryter med de internasjonale forpliktelsene overfor samene som Norge har sluttet seg til.

Mer Norge og EU: Europautvalget og vann-høring

Industridebatt: På møtet i Stortingets europautvalg 15. september var Norges samarbeid med EU om utvikling av grønn industri og kritiske råmaterialer hovedtema. Les fullstendig møtereferat.

Vann: Høring – forslag til endringer i vannforskriften. Frist 21. november.

Energipartnerskap med EU: Europaparlamentets egen tankesmie har laget en oppdatert oversikt over energisamarbeidet mellom EU og Norge.

Fra tankesmier og forskning: Avgjørende valg, bedre styring

Hvordan redde den grønne given: Styrking av populistiske partier i flere land (sist: Slovakia) er en stor utfordring for EUs grønne agenda foran europavalget neste år og valg i flere medlemsland. Et politikknotat fra European Council on Foreign Relations analyserer situasjonen og foreslår hva politikere som vil videreføre den grønne given, bør vektlegge: Energiuavhengighet, de økonomiske mulighetene i den grønne omstillingen, tilgang på finansiering fra EU og Europas sårbarhet i møte med klimaendringene.

Bedre grønn styring: Tankesmien Bruegel er også opptatt av hvordan EUs grønne giv kan styrkes, og kommer med fem anbefalinger i et notat: Alle utslipp må inn under kvotemarked, en grønn investeringsplan utformes, et europeisk energibyrå etableres, eget, fast EU-toppmøte om klima og energi, og sterkere styring med utvikling og drift av grensekryssende kraftnett.

Bærekraftig finans: E3G tar for seg EUs regulering av finanssektoren for å styre finansstrømmene i grønnere retning, blant annet gjennom taksonomien og rapporteringskrav. Tankesmien kommer med forslag for å få regelverket til å henge bedre ihop.

Grønnere landbruk? Deler av EUs landbruksstøtte bør flyttes til et eget grønt fond som fokuserer på bærekraftig arealbruk og grønn omstilling, skriver danske Concito og en rekke andre tankesmier i en ny rapport. Fondet kan gi støtte til eksempelvis karbonlagring, utslippskutt, beskyttelse av grunnvann, god dyrevelferd og vern av biologisk mangfold.

Nye data: Ut med Russland, inn med Norge

Mindre import-avhengig: EU reduserte importen av energi med 11,3 prosent (målt i tonn) i andre kvartal 2023 sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2022, melder Eurostat. Norge har avløst Russland som største leverandør til EU av olje, så vidt foran USA. Norge er med stor margin største leverandør av gass levert i gassform (altså gjennom rørledning). USA dominerer som leverandør av flytende gass (LNG) til EU.

Britisk fornybar: Oppdaterte fakta om fornybar energi i Storbritannia.

Notert: Klimaplaner i Danmark og Frankrike

Avgift på landbruk: Danmark må fortsatt finne 5,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter å kutte for å kunne nå klimamålet for 2030. Det meste av dette må komme fra landbruk og skogbruk, ifølge den danske regjeringens nye klimaprogram, omtalt av Klimamonitor. Regjeringen vil legge frem forslag til en klimaavgift på landbruket, skriver den i planen.

Macrons klima- og miljøplan: Frankrike skal produsere 1 million varmepumper og elbiler i året. Det er et av målene i den flerårige planen president Emmanuel Macron la frem sist uke. Les mer om planen i vårt nyhetsbrev Fem på fredag (nederst i artikkelen).

Ja til fornybardirektivet: Europaparlamentet har stemt for endringen av EUs fornybardirektiv. Andelen fornybar energi av EUs samlede energiforbruk (final energy consumption) skal være 42,5 prosent i 2030. Samtidig skal konsesjonsreglene mykes opp slik at prosjekter som sol- og vindparker kan bygges raskere. Rådet i EU (medlemslandene) må også stemme for endringene før de trer i kraft.

Sverige kan gå glipp av EU-milliarder: Sveriges andel av EUs store gjenoppbyggingsfond etter pandemien er på 38 milliarder kroner. Men deler av dette kan bli holdt tilbake, melder SVT. Grunnen er at avtalen med EU om bruk av midlene ble inngått av den forrige regjeringen. Ulf Kristerssons regjering har droppet flere av klimatiltakene i avtalen, som satsing på jernbane og verdifull natur.

Slik ruller milliardene: 800 milliarder euro i tilskudd og lån inneholder koronafondet, kalt Recovery and Resilience Facility. Minst 37 prosent av midlene et land får, skal gå til klimaformål. Til nå er 153 milliarder utbetalt til avtalte investeringer og reformer, melder EU-kommisjonen i en oversiktsrapport. Det er faktasider om hvordan hvert enkelt land prioriterer pengene.

Takler høye energipriser: Små og mellomstore bedrifter i Tyskland, ryggraden i den eksportorienterte økonomien, har effektivisert energibruken kraftig og taklet de økte energiprisene godt, ifølge den statlige utviklingsbanken KfW. Bedriftene sysselsetter en høy andel av arbeidsstyrken.

Nordens suksesshistorie med varmepumper: Innføringen av CO₂-avgift (karbonskatt) gis noe av æren for at de nordiske landene er blitt ledende på varmepumper. Men også støtteordninger og reguleringer (norsk forbud mot oljefyring) hører med i en miks av politiske tiltak, skriver Jan Rosenow i en artikkel på Carbon Brief.

Kalender: På dagsordenen fremover

I løpet av høsten: EU-kommisjonen planlegger en melding om EUs strategi for karbonfangst i industri (Communication on Carbon Capture, Utilisation, and Storage).

2.–3. oktober: Madrid: Internasjonalt toppmøte om klima og energi arrangert av Spania og Det internasjonale energibyrået IEA.

2.–3. oktober: Høringer om de nye kommissærene Wopke Hoekstra (dekket av Bloomberg her) og Maroš Šefčovič i miljøkomiteen i Europaparlamentet. Eventuell godkjenning i plenumsmøte 5. oktober.

2.–5. oktober: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

3. oktober: EU-kommisjonen legger frem meddelelse om kritiske teknologier.

5. oktober: Granada: Møte i Det europeiske politiske fellesskapet. Statsminister Jonas Gahr Støre deltar.

6. oktober: Granada: Uformelt EU-toppmøte.

8. oktober: Parlamentsvalg i Luxembourg.

8. oktober: Delstatsvalg i Bayern og Hessen i Tyskland.

15. oktober: Parlamentsvalg i Polen.

16. oktober: Utredning om Sveriges klimapolitikk i lys av EUs Fit for 55-pakke legges frem. Les mer om utredningen.

16. oktober: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

16.–19. oktober: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

17. oktober: EUs energiministre møtes.

17. oktober: Brussel: EU-kommisjonen legger frem sitt arbeidsprogram for 2024.

17. oktober: Brussel: EU-kommisjonen legger frem rapport om satsing på investeringer i grønn teknologi.

20. oktober: Toppmøte mellom USAs president Joe Biden og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i USA.

22. oktober: Parlamentsvalg i Sveits.

24. oktober: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

24. oktober: Brussel: EU og Norges felles energikonferanse. Arrangeres for sjette gang.

24. oktober: Brussel: EU-kommisjonen legger frem støttepakke for vindkraft.

26.–27. oktober: Brussel: EU-toppmøte.

31. oktober: Brussel: ESA og EU-kommisjonen presenterer statusrapporter om klimaavtalen mellom Norge og EU.

3. november: Oslo: SSB legger frem endelige utslippstall for Norge i 2022.

8.–9. november: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

20.–23. november: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

20.–24. november: Brussel: European Hydrogen Week

22. november: Parlamentsvalg i Nederland.

27.–28. november: Aalborg: Carbon Capture, Utilisation and Storage (CCUS) Forum. Arrangeres av EU-kommisjonen og det danske Klimadepartementet.

29. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om mobilitet/reise:

• A common European mobility data space
• Revision of package travel
• Review of Passenger’s rights framework

30. november–12. desember: Dubai: COP28.

1. desember: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

4. desember: Brussel: EUs transportministre møtes.

11.–14. desember: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

14.–15. desember: Brussel: EU-toppmøte.

18. desember: Brussel: EUs miljøministre møtes.

19. desember: Brussel: EUs energiministre møtes.

1. januar 2024: Belgia overtar formannskapet i EUs ministerråd.

***

Første halvår 2024: EU-kommisjonen legger frem forslag til klimamål i EU for 2040 og utslippsbudsjett for 2030–50.

6.–9. juni 2024: Valg til Europaparlamentet.

(Kilder: EU-kommisjonen, Clean Energy Wire, Publyon, EUs ministerråd, Parties and Elections in Europe.)