Både nye, tunge forslag og forsøk på omkamp om klimatiltak alle trodde var i boks, viser at det grønne skiftet bare er i startfasen – og at det ikke blir konfliktfritt. Og hvordan skal det gå når alt EU produserer på klimafeltet, skal bli del av EØS og norsk lovgivning?

Et toppmøte om strøm og det grønne skiftet

Nyheten: Torsdag og fredag denne uken møtes EUs stats- og regjeringssjefer. Strømreform, grønn industri og råmaterialer – flere tunge saker om energi og det grønne skiftet står på dagsordenen.

Bakgrunn: Toppmøtet 23. og 24. mars i Brussel er det andre under det svenske formannskapet. Ukraina vil selvsagt være bakteppe også denne gangen. Men det forventes at flere sentrale forslag fra Kommisjonen om veien videre for grønn omstilling i Europa også blir diskutert, skriver Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

Dette er forslagene som topp-politikerne ventelig får på bordet:

Liten og kvikk reform av strømmarkedet: EU-kommisjonen foreslår en mindre reform av strømmarkedet fordi de ønsker tiltakene klare før neste vinter. Målet er at forbrukerne skal kunne velge mer fastpris og lange kontrakter og dermed unngå de verste prishoppene på strøm.

• Les kommentar av Anders Bjartnes: EUs kraftmarkedsreform er EØS-relevant fra ende til annen.
• Høring: Regjeringen har lagt reformforslaget ut på høring. Frist 28. april.

Netto null i industrien: Styrking av karbonfangst og -lagring (CCS) er et av hovedpunktene i Kommisjonens forslag om grønn omstilling i industrien – Net Zero Industry Act. EU skal øke produksjonen av teknologier og utstyr som er nøkkelen til å nå målet om klimanøytralitet. Konkret nevnes solcellepaneler, batterier og elektrolyse for å kunne fremstille grønt hydrogen, i tillegg til CCS. Målet er at innen 2030 skal 40 prosent av all teknologi som brukes for å nå netto null, være produsert i EU. Det vil redusere avhengigheten av Kina, som er stor i dag. 90 prosent av solcelleteknologien kommer fra Kina.

Råmaterialer for det grønne skiftet: Forslaget tar utgangspunkt i at EU er altfor avhengig av én leverandør (ofte Kina) for viktige – «kritiske» – råmaterialer til strategiske sektorer som grønn industri, digitalisering, romfart og forsvar. Dessuten vil behovet for mange råmaterialer øke voldsomt, eksempelvis er det ventet en 20-dobling av behovet for litium til elbil-batterier og energilagring. Kommisjonen vil styrke EUs egen utvinning, bearbeiding og resirkulering av strategisk viktige råmaterialer.

• Les ekspertintervju: Europa skriker etter sjeldne jordarter

Hva kan vi vente oss? Dette blir første gang en får medlemslandenes reaksjoner på Kommisjonens forslag om reform av strømmarkedet. Toppmøtet er ikke stedet for detaljdiskusjoner, men både i denne saken og når det gjelder Net Zero Industry Act og hvordan EU skal sikre seg nok metaller til det grønne skiftet, vil en få de første reaksjoner om retningen statslederne mener EU skal gå.

Det er ventet at toppmøtet i sine konklusjoner viser til at energisituasjonen nå er god, gasslagrene er rekordhøye for denne årstiden og gassprisene er lavere enn før Ukraina-krigen. Men samtidig vil det bli poengtert at dette ikke må bli en hvilepute, fordi det er viktig at man fortsetter bestrebelsene på å kutte forbruket av gass.

Subsidie-advarsler: Et grønt subsidie-kappløp med USA er en oppskrift på å mislykkes, skriver ifo-instituttet i en rapport til det tyske finansdepartementet. Tankesmien Bruegel mener industriplanen er lite overbevisende og et typisk halvhjertet kompromissforslag fra Kommisjonen – store mål, men uten midlene som trengs for å nå dem.

Tysk forsøk på omstart for forbrenningsmotoren

Nyheten: EU søker etter et kompromiss etter tysk forsøk på å hindre utfasing av biler med forbrenningsmotor.

Bakgrunn: Bare formaliteter gjensto, EU var enig om at bare utslippsfrie biler ville bli registrert etter 2035. Saken er en viktig del av Fit for 55-pakken. Men Tyskland blokkerer. Fridemokratene, som har samferdselsministeren i regjeringen og sliter på meningsmålingene, vil at det skal være tillatt med forbrennings-biler som kjører på e-fuel også etter 2035. EU-kommisjonen foreslo tirsdag denne uken en ny kompromisstekst, men i første omgang ble den avvist av tyskerne, melder tyske medier.

• Lytt til podkast: Forbrenningsmotorens venner står på bremsen

Sol- og vindkraft i EU: Fem grafer som viser hvordan veksten skyter fart

Nyheten: I 18 EU-land står nå sol og vind for mer enn 15 prosent av kraftproduksjonen. Prognoser viser at særlig sol kan vokse i høy fart mot 2030.

Bakgrunn: I 2010 var det kun i Danmark, Spania og Portugal at sol- og vindkraft sto for mer enn 15 prosent av strømproduksjonen. I 2022 er det 18 land på listen, viser sammenstillingen av fakta og grafikk som Energi og Klimas Kirsten Øystese har laget.

Prognoser fra tankesmien Ember peker mot at veksten innen spesielt solkraft vil bli betydelig høyere enn forutsatt i EUs Fit for 55-pakke og Repower EU-planen.

• Kan EUs klimapolitikk redde verden – og Norge? Se opptak fra Klimafrokost i Bergen 14. mars. Hovedinnledning ved Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask. Innlegg av stipendiat Heidi Sydnes Egeland og Kirsten Øystese.

Norge og EU: Hvordan skal det gå når EUs klimapakke skal tas inn i EØS?

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Striden om IRA: Norge ber USA om å bli behandlet som en partner med handelsavtale: To statsråder ber i et brev om at USA skal la elbiler med norske batterier nyte godt av støtteordningene for det grønne skiftet. Norges mål er å bli likebehandlet med EU.

Lekket dokument: Norge og EU oppretter «samarbeidsforum» for batterier og metaller: Norge og EU skal ha faste møter både på embets- og ministernivå for å drøfte spørsmål rundt samarbeid om batteriproduksjon og utvinning av sjeldne metaller.

ESA frykter at Norge ikke klarer å svelge EUs klimapakker: Norge, Liechtenstein og Island skal om kort tid starte arbeidet med å innlemme EUs omfattende klimapakke i EØS. ESA, som overvåker EØS-avtalen, er bekymret for hvordan det vil gå.

Liechtenstein får styre tempo i norsk klimapolitikk: EU er i ferd med å vedta verdens historiens største pakke med klimalover. Hvordan og når denne skal innføres i Norge gjennom EØS, avgjøres blant annet i en hemmelig komite i Eftas hus i Brussel. Der har det lite demokratiske fyrstedømmet Liechtenstein vetorett.

• Stortingets europautvalg: På møtet 13. mars ble bl.a EU-kommisjonens forslag til reform av kraftmarkedet og Norges holdning i spørsmålet om grønne subsidier, EU og USA debattert. Les referat.
• Ny høring: EU-kommisjonens forslag om nye standarder for CO₂-utslipp fra tunge kjøretøy er lagt ut på høring av Samferdselsdepartementet med frist 21. april. Les vår artikkel om forslaget.
• Hva er Norges klimamål? Ikke det letteste å svare på – vi har nemlig flere! Vår spørsmål-og-svar-artikkel gir deg oversikten.

Fra tankesmier og forskning: Gasskutt, biodrivstoff, Ukraina

Slik klarte EU å kutte gassforbruket: Forbruket av gass i EU falt med 13 prosent i 2022. I perioden fra august 2022 til januar i år kuttet EU-landene hele 19 prosent. Det internasjonale energibyrået (IEA) har analysert hvordan EU lyktes med dette. Energiintensiv industri, særlig kunstgjødsel, reduserte produksjonen. I byggsektoren satte folk ned innetemperaturen, og mer energieffektive hus samt varmt vær hjalp til. I kraftsektoren økte gassforbruket litt, men rask utbygging av sol- og vindkraft bidro sterkt til at gassbehovet ble mindre enn det ellers ville vært.

Energihandelen stuper med fossil utfasing: EU-kommisjonens egen tankesmie Joint Research Centre har undersøkt hvordan handel med fossil energi vil utvikle seg i et scenario der oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. Kullhandelen faller med 88 prosent innen 2050, fossil gass 74 prosent og olje 59 prosent. Handelen med hydrogen, biomasse, biodrivstoff og e-fuel øker, men kompenserer ikke for nedgangen i fossilt. Energiproduksjonen blir lokal – fornybar står for 75 prosent av energiforsyningen.

– Biodrivstoff er sløsing: Landarealene der det produseres biodrivstoff i Europa, kunne ha blitt brukt til å produsere mat til 120 millioner mennesker, ifølge en studie laget for Transport&Environment. Alternativt kunne arealet lagret dobbelt så mye karbon som det som spares ved at biler kjører på biodrivstoff. Det ville også vært langt mer effektivt å bruke noe av arealet til solenergiparker, ifølge studien.

Ukrainas energisektor etter krigen: Det er kjent at Ukraina har et enormt potensial for fornybar energi, men hvordan kan det utløses? Forskere ved Center for Strategic & International Studies ser nærmere på hvilke reformer som må på plass og hvordan giverland kan trekkes inn i gjenoppbyggingsarbeidet og utbygging av sol, vind og biomasse i Ukraina.

Nye data: Varmepumper, personlig karbonbudsjett

Varmepumpe-fest: I forrige utgave hadde vi med de foreløpige salgstallene for varmepumper i Europa. En artikkel i Carbon Brief går grundig inn i de enkelte landene og vurderer utsiktene fremover.

Personlig utslippsbudsjett: Over halvparten av europeere støtter innføring av et karbonbudsjett på individnivå, viser en ny meningsmåling fra Den europeiske investeringsbanken. I et slikt system ville hver enkeltperson få et begrenset antall kreditter som kunne brukes til forbruk med stort klimafotavtrykk (flyreiser, kjøtt, ikke-essensielle varer). 79 prosent støtter merking av all mat for å begrense klima- og miljøpåvirkningen. 62 prosent vil betale mer for klimavennlig mat.

Notert: Industrilandbruk, polsk vind, tyske utslipp

Vil hindre grønnvasking: Mange selskaper og produsenter påstår at akkurat deres produkt gavner miljøet. Men mange av påstandene er vage, villedende eller ubegrunnet, ifølge EU-kommisjonen. Onsdag la den frem forslag til regulering som skal hindre slik grønnvasking. Reglene skal også ta for seg de mange grønne merkeordningene, som også kan villede.

Et forslag til lansert onsdag: Felles regulering av retten til reparasjon. Begge er del av initiativ for å gjøre økonomien mer sirkulær.

Enighet om energieffektiviseringsdirektivet: EU skal redusere sluttforbruk av energi (final energy consumption) med 11,7 prosent i 2030 sammenlignet med prognosene for sluttforbruk i 2030 som ble laget i 2020. Det er Europaparlamentet og Ministerrådet enige om. Etter press fra parlamentet ble dermed målet skjerpet sammenlignet med Kommisjonens opprinnelige forslag på 9 prosent. Målet er bindende på EU-nivå, mens medlemslandene skal bidra ved å sette veiledende mål om bidrag som inkluderes i de nasjonale energi- og klimaplanene. Det settes strengere krav til offentlig sektor. Med dette rykker fullføringen av EUs klimapakke for 2030 (Fit for 55) et skritt nærmere.

Strid om utslipp fra industrilandbruk: EU-kommisjonen vil inkludere store kylling-, svine- og storfegårder i en ny versjon av direktivet om industriutslipp. Et av målene er å redusere utslipp av metan fra landbruk. Medlemslandene i Ministerrådet har nå kommet frem til en posisjon i de kommende forhandlingene. Landene vil ha en betydelig høyere terskel enn Kommisjonen for at gårder skal komme inn under direktivet. Kritikere mener dette vil svekke miljøeffekten av forslaget betydelig.

Polen åpner litt opp for vind: Heretter må det være 700 meter mellom en vindturbin og nærmeste bolighus i Polen, ifølge en lovendring som nå er vedtatt. Siden 2016 har avstandskravet vært ti ganger turbinens høyde, noe som har ført til full stopp i utbyggingen av landbasert vind. Men vindbransjen og miljøgrupper mener også 700 meter er for mye, og vil gjøre lite for å få fart på utbyggingen.

Stengte vindturbiner koster britene dyrt: Flaskehalser i det britiske kraftnettet gjør at operatøren National Grid må betale vindkraftselskaper for å stenge ned turbiner når det blåser mye, skriver Sky News. Regningen kom opp i 215 millioner pund i 2022, og i tillegg kostet det 717 millioner å betale gasskraftverk for å erstatte den tapte kraften. Mot midten av tiåret kan disse kostnadene løpe opp i hele 2,5 milliarder pund årlig. National Grid har planer om store oppgraderinger, særlig av forbindelsene mellom Skottland, der mye av vindkraften produseres, og England.

• Danmark og Nord-Tyskland har det samme problemet. Her forklarer danske Energinet hvorfor noen vindmøller står stille i blæsevejr.

Tyske utslipp svakt ned tross mer kullkraft: Tyskland slapp ut 1,9 prosent mindre klimagasser i 2022 enn året før, viser foreløpige tall fra Tysklands miljøbyrå Umweltbundesamt. Dermed ble kravene i klimaloven såvidt innfridd. Nedgangen kom til tross for at kullkraftverk måtte fyres opp igjen for å kompensere for mindre gasskraft etter at Russland skrudde igjen kranene. Industrien bidro sterkt med kutt på 10,4 prosent. Skyhøye gasspriser og lite tilgang på gass gjorde det nødvendig med energisparing, men nedstenging av produksjon bidro også. Et spesielt problem er transportsektoren, der utslippene økte og lå over målsettingen. I årene som kommer, må utslippskuttene opp på 6 prosent årlig hvis Tyskland skal klare sitt 2030-mål, sier direktør i miljøbyrået Dirk Messner.

Kalender: På dagsordenen fremover

23.-24. mars: Brussel: Det europeiske råd (EU-toppmøte). Energi er et av temaene på dagsordenen.

26. mars: Berlin: Folkeavstemning om byen skal sette seg som mål å bli klimanøytral i 2030.

28. mars: Brussel: EUs energiministre møtes.

28.-29. mars: Berlin: Energy Transition Dialogue, konferanse.

29. mars: Stockholm/digitalt: Klimatpolitiska rådet legger frem sin årlige granskning av regjeringens klimapolitikk.

29.-30. mars: Brussel: Plenumsmøter i Europaparlamentet.

2. april: Parlamentsvalg i Finland.

2. april: Parlamentsvalg i Bulgaria.

15. april: Etter planen stenges de tre siste tyske kjernekraftverkene ned.

17.-20. april: Strasbourg: Plenumsmøter i Europaparlamentet.

18.-19. april: Stockholm: Uformelt møte mellom EUs miljøministre. Mulig norsk deltakelse.

21. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

24.-25. april: Luxembourg: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

25.-27. april: København: Wind Europes årskonferanse.

Mai: Parlamentsvalg i Hellas.

5. mai: IEA legger frem analyse av Finlands energipolitikk.

8.-11. mai: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

30. mai: Brussel: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

31. mai-1. juni: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

Juni: EU-kommisjonen lyser ut auksjonsordning som støtte til produksjon av grønt hydrogen.

1. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.

7. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere forslag om bærekraftige matsystemer og ressursbruk:

• Soil Health Law
• Regulation on plants produced by new genomic techniques
• Revision of food waste and textiles aspects of the EU waste framework Directive
• Revision of legislation on seeds and other plant and forest reproductive material

11.-13. juni: Stockholm: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

12.-15. juni: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

18. juni: Parlamentsvalg i Tyrkia.

19. juni: Luxembourg: EUs energiministre møtes.

20. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

20.-22. juni: Brussel/digitalt: European Sustainable Energy Week, konferanse.

21. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om en grønn transportpakke og tiltak for «digital mobilitet». Her inngår «Multimodal digital mobility services» og «A common European mobility data space».

29.-30. juni: Brussel: Det europeiske råd (EU-toppmøte).

30. juni: Frist for medlemslandene i EU om å sende inn oppdaterte nasjonale energi- og klimaplaner til EU-kommisjonen.

Kilder: Clean Energy Wire, EU-kommisjonen, Europaparlamentet, EUs ministerråd, Euractiv