I USA skal nå myndighetene lage de detaljerte reglene for hvilke land som skal få levere batterier til de el-kjøretøyene som skal omfattes av støtteordningen for nye rene kjøretøyer. Dette er kanskje den mest proteksjonistiske delen av den grønne pakken, Inflation Reduction Act, IRA.

Det betyr at USA skal fastsette krav til innhold i de bilene som skal komme inn under de amerikanske støtteordninger for elektriske kjøretøyer. Målet er at det skal være mest mulig amerikanske deler eller metaller i bilens komponenter.

Ber om særbehandling

I et fem siders brev, som Energi og Klima har fått innsyn i, argumenterer utenriksminister Anniken Huitfeldt og næringsminister Jan Christian Vestre for at Norge må særbehandles.

Hovedargumentet er vårt nære forhold til USA, og ikke minst de mange bedriftene som utvinner sjeldne metaller i Norge. Det pekes også på Oljefondets omfattende investeringer i USA.

I IRA-pakken favoriserer USA egne bedrifter. I reglene heter det at land som har handelsavtale med USA kan få levere batterier eller komponenter/metaller til batterier og bilene vil komme inn under støtteordningen. Dette kan bli et enormt marked for verdens batteriprodusenter og leverandører av metaller, som trengs særlig i batteriene.

Hva er en partner med handelsavtale?

I utgangspunktet vil ikke metaller til batterier eller batterier fra Norge eller EU-land kunne brukes i biler som omfattes av støtteordningen. Hverken EU eller Norge har handelsavtale med USA. Men i IRA er ikke «handelsavtale» klart definert. Dermed er det en åpning, skal en tro de norske brevskriverne, for at andre typer avtaler også kan komme inn under denne definisjonen.

Brevet fra de to norske statsrådene er stilet til finansminister Janet Yellen, handelsminister Gina Ramondo og nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, Jake Sullivan.

• Les også: Bidens subsidiepakke gir 100 000 nye jobber

I brevet argumenterer de to norske statsrådene med at eksport og investeringsmulighetene amerikanske selskaper møter i Norge, i realiteten kan sies å være en handelsavtale. I tillegg viser de til langvarig samarbeid mellom Norge og USA innenfor en rekke områder. Dette inkluderer bilaterale og multilaterale avtaler og initiativ som styrker forsyningssikkerhet og som fremmer det grønne skiftet.

EU og USA møtes stadig på politisk høyt nivå om IRA og konsekvenser for de handelspolitiske forbindelsene. Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS.

Behandles som EU-land

– Er det naturlig å tro at Norge kan få en bedre avtale med USA enn EU?

– Målet vårt er at vi likebehandles med Europa. Vi ønsker at våre bedrifter, teknologier og ditto løsninger sees på som europeiske verdikjeder. Det er målet. Så får vi se. IRA er vedtatt og ganske klar i sin utforming. Jeg venter ikke noen revolusjon i våre samtaler med amerikanerne. Mitt budskap er at vi over tid må være mer opptatt av hvordan vi skal styrke europeisk konkurransekraft enn hvordan vi skal svare på IRA, sier næringsminister Jan Christian Vestre til Energi og Klima.

• Les også: Dette ville Yara fått om de flyttet ammoniakk-produksjonen fra Grenland til USA.

I EU vokser uroen over IRA. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen reiser til USA neste uke for å møte president Joe Biden. På dagsordenen står nettopp kritiske råmaterialer og IRA.

På siste EU-toppmøte ga stats- og regjeringssjefene klarsignal til at Kommisjonen kan slakke på statsstøttereglene for å møte IRA. USA skal de neste ti årene bruke 369 milliarder dollar i skattekreditter for å subsidiere det grønne skiftet. Dette, sammen med lave energikostnader, har gjort at USA tiltrekker seg investeringer fra EU og Norge.

Frykten er at dette skal utløse en ny handelskrig.

Ingen norske mottiltak

– Dersom USAs proteksjonistiske tiltak rammer Norge, er det da aktuelt for Norge å svare med samme mynt?

– Nei, Norge er opptatt av en åpen verdensøkonomi og frihandel. Vi respekterer de forpliktelsene vi har innenfor WTO og EØS-avtalen. Det er vår posisjon. Så får vi se hva Brussel og Washington eventuelt skulle komme til enighet om. For oss er det viktig å unngå en ny batterifloke som vi har mellom Storbritannia, EU og oss og sørge for at vi blir med på en eventuell samforståelse mellom USA og EU.

Flere avtaler med USA

­– I brevet ønsker dere flere nye avtaler med USA, hva betyr det?

– Det kan være om det blir en overenskomst mellom EU og USA som ikke nødvendigvis dekkes av EØS, så kan det være behov for et avtaletillegg. Vi har også dialog med USA om andre typer samarbeidsavtaler, slik vi har med flere andre stater. I dag har vi dette blant annet innenfor energi, sier Vestre og legger til:

– Det er ikke realistisk at Norge skal få en særbehandling i forhold til IRA som ikke Europa får. Vi legger oss tett inntil Europa, men så kan Norge, basert på våre verdikjeder ha avtaler med USA.

Han peker på at det har Norge med andre land og nevner industriavtalen med Tyskland som et eksempel.