FNs klimamøte i Glasgow nærmer seg. Frem mot starten av COP26 1. november vil vi oppdatere deg på nyheter og analyser annenhver uke med dette nyhetsbrevet.

First Movers Coalition: Yara, Ørsted og DHL med på Kerrys prestisjeprosjekt

Nyheten: Store globale selskaper bør forplikte seg til å kjøpe lavkarbonprodukter innen 2030 eller før, mener USA og World Economic Forum. Målet er å få fart på omstillingen av sektorer som er vanskelig å avkarbonisere.

Bakgrunn: First Movers Coalition tar først tak i luftfart, skipsfart, stål og tungtransport, skriver Bloomberg, som meldte om saken først. Til neste år skal initiativet utvides til aluminium, sement, kjemisk industri og CO₂-fangst fra luft (direct air capture).

På et første møte med USAs klimautsending John Kerry i Geneve sist uke deltok Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether sammen med noen andre utvalgte selskaper. Blant disse er Ørsted, DHL, Vattenfall, Holcim, Trafigura og A.P. Møller – Maersk.

– Yara ble invitert til å bli med som en av de første på grunn av sin ledende rolle i det globale ammoniakk-markedet, og for sitt potensiale som leverandør av grønn ammoniakk som drivstoff til skipsindustrien, og grønn gjødsel til landbruket, skriver Yaras kommunikasjonsdirektør Kristin Nordal i en e-post til Energi og Klima.

Kerry og Biden-administrasjonen vil prøve å øke etterspørselen etter grønne produkter, og dermed akselerere omstillingen. Eksempler er bærekraftig flydrivstoff, stål laget med grønt hydrogen og elektriske lastebiler. De nye produktene er ofte dyrere, men på den annen side ikke nødvendigvis avskrekkende. Ifølge ett regnestykke vil grønt stål øke prisen på en bil med 180 dollar. Frakt med nullutslippsfartøy vil øke prisen på en bukse til 60 dollar med 30 cent.

Hva er oppsiden for selskapene? Yara ser i utgangspunktet flere:

– For Yara kan First Movers Coalition bidra til å skape ikke bare etterspørsel, men også til å definere spesifikke og ambisiøse mål for grønn ammoniakk som en alternativ energibærer for skipsfart, skriver Kristin Nordal.

Hva skjer videre? Satsingen lanseres under COP26 i Glasgow.

Ekspertintervju: Tror Kina vil øke ambisjonsnivået

Nyheten: Kina vil ønske å vise lederskap sammen med USA og EU på klimatoppmøtet. Derfor kan vi vente et utspill om høyere ambisjonsnivå, sier energianalytiker Yan Qin i intervju med Energi og Klima.

Bakgrunn: Som verdens største utslippsland sitter Kina med en av de viktigste nøklene til den globale energiomstillingen. Samtidig opplever også Kina en energikrise i disse dager. Yan Qin, sjefsanalytiker i Refinitiv, gir i intervjuet et overblikk over utslippsutviklingen (økende), vurderingene Kinas ledelse gjør i forbindelse med et eventuelt forsterket klimamål, den aktuelle krisen i kraftsektoren – og om en skjerpet klimapolitikk kan støte på motstand i befolkningen.

– Det Kina allerede har lovet, er at CO₂-utslippene skal toppe seg innen 2030, og karbonnøytralitet innen 2060. Jeg tror ikke det siste målet kommer til å bli skjerpet nå, men det kan være vi får datofestet når utslippstoppen skal være nådd. Kanskje 2028, det årstallet er i alle fall blitt antydet av lokale kinesiske eksperter, sier hun.

IEA: Kinas utslipp kan falle markant fra 2025

Nyheten: Med en akselerert energiomstilling kan Kina nå utslippstoppen alt i 2025 og bli karbonnøytralt lenge før landets mål i 2060, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i en ny studie.

Bakgrunn: Kina har invitert IEA til samarbeid om langsiktige strategier. Sist uke la byrået frem et detaljert veikart for omstilling og avkarbonisering av landets energisektor, som er kilden til nesten 90 prosent av klimagassutslippene.

Kinas eget mål er å nå utslippstoppen før 2030, men IEA mener dette kan skje i 2025. De viktigste driverne vil være mer effektiv energibruk, utbygging av fornybar energi og reduksjon i kullforbruk (der Kina er verdens suverene nummer 1). I et scenario med særlig rask omstilling finner IEA at Kinas utslipp kan falle 20 prosent fra dagens nivå allerede i 2030.

I ekspertintervjuet med Energi og Klima sier analytiker Yan Qin at IEA har gjort en detaljert og grundig jobb med veikartet, men mener det er i overkant optimistisk på noen punkter.

– Kina er i ferd med å bevege seg bort fra kull og mot renere elektrisitetsproduksjon, men man skal også bevege seg fra kullforbruk i husholdninger og til mer elektrisitet. Det vil legge press på kraftbransjen som jeg tror ikke er forenlig med at man kutter kullkonsumet og utslippene der så tidlig som i 2025, sier hun.

Vil du gå dypere? Les sammendraget eller last ned hele rapporten.

“Krig mot skaperverket”

Nyheten: Pave Frans og ledere fra en rekke religioner appellerer til verdens politiske ledere om å tilby konkrete løsninger for å redde planeten fra en “økologisk krise uten sidestykke”.

Bakgrunn: De religiøse lederne som var samlet i Vatikanet mandag, representerer tre fjerdedeler av verdens befolkning.

Justin Welby, som er åndelig leder for verdens anglikanere, sa det på denne måten:

– I de siste 100 årene har vi erklært krig mot skaperverket. Krigen vår mot klimaet rammer de fattigste blant oss.

Vil du gå dypere? Her kan du lese hele appellen fra møtet.

Fire mål og en lang ønskeliste

Nyheten: COP26-sjef Alok Sharma har samlet innspill og forventninger til toppmøtet fra land og organisasjoner – til sammen en lang ønskeliste.

Bakgrunn: Sharma har tidligere definert fire mål for klimatoppmøtet:

• Sikre netto nullutslipp i 2050 og at 1,5 grader forblir innen rekkevidde.
• Hjelpe land som er rammet av klimaendringer, til å tilpasse seg.
• Mobilisere minst 100 milliarder dollar per år i klimafinansiering.
• Sluttføre regelverket i Paris-avtalen og få på plass økt samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn.

I samtaler de siste månedene har Sharma plukket opp en rekke forventninger til hva toppmøtet skal levere – oppsummert i dette brevet. Blant ønskene:

• Gjøre noe med gapet som eksisterer mellom de nasjonale kutt-planene og utslippskuttene vitenskapen sier er nødvendig for å holde 1,5 grader innen rekkevidde.
• Veikart for å styrke de nasjonale planene før den globale gjennomgangen under Paris-avtalen i 2023.
• Styrke forventningene til at alle land lager langsiktige strategier for å nå netto nullutslipp.
• Fremskritt mot et globalt mål om klimatilpasning.

Vil du gå dypere? Climate Home News har en nyttig guide til FN-toppmøtet.

– Avslutt all internasjonal støtte til fossil energi

Nyheten: Først kull, så olje og gass? Under COP26 må verden samles om støtte til ren energi og en slutt på all internasjonal støtte til fossil energi, mener Storbritannia og Den europeiske investeringsbanken (EIB).

Bakgrunn: Det britiske vertskapet til FN-toppmøtet prøver å tromme sammen en koalisjon av land og finansinstitusjoner som er villig til å skrive under på en slik erklæring.

Storbritannias regjering avsluttet selv i april i år all direkte støtte til utvinning, produksjon, transport og raffinering av råolje, fossil gass eller kull internasjonalt. EIB har tidligere lovet å slutte å finansiere olje- og gassprosjekter innen utløpet av 2021.

De to partnerne mener de har vind i ryggen: G7-landene vil slutte å finansiere kullprosjekter i utlandet, og Sør-Korea, Japan og nå senest Kina har fulgt opp med lignende løfter, skriver den britiske COP26-utsendingen John Murton og EIBs toppsjef Werner Hoyer i en kommentarartikkel.

Nytt siden forrige utgave

Løsningsforslag for støtte til u-land: Tyskland og Canada har blitt bedt av COP26-leder Sharma om å utarbeide en “leveringsplan for klimafinans” for perioden 2020-25, som altså er et nøkkeltema på COP26 (se bred omtale i forrige utgave av nyhetsbrevet). De rike landene har ennå ikke oppfylt løftet om 100 milliarder dollar årlig i klimatiltak i utviklingsland. Ideen nå er at man skal klare et gjennomsnitt på 100 milliarder for årene 2020-25, sier statssekretær Jochen Flasbarth i det tyske miljøverndepartementet. Det betyr altså at beløpene for årene 2022-25 må bli høyere enn 100 milliarder.

Russisk tøvær: Det offisielle Russland har lenge ignorert eller til og med latterliggjort klimapolitikk og grønn omstilling. Men nå er det enkelte tegn til et skifte, skriver Bloomberg i en analyse. I Glasgow vil russerne trolig ta et første skritt, blant annet ved å foreslå felles standarder med EU for måling av CO₂-utslipp og karbonopptak i skog. Russerne begynner å innse at EU mener alvor med sin grønne giv, og er bekymret for følgene av en eventuell karbontoll.

Skjerper klimamål: Sør-Afrika har skjerpet sitt klimamål for 2030 med en tredjedel. I en ny klimaplan (nasjonalt fastsatt bidrag eller NDC) sendt inn til FN reduseres taket på landets utslipp i 2030 fra 614 til 420 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det nye målet skal være i tråd med togradersmålet, men ikke med å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid. Mer enn 90 prosent av landets utslipp kommer fra kull.

Kan Boris levere? Denne uken lovet statsminister Boris Johnson at den britiske kraftsektoren skal være utslippsfri innen 2035. Britenes klimamål er 78 prosent utslippskutt innen 2035 og netto null innen 2050. Klimautspillene kommer tett fra Johnson opp mot COP26, men hvordan står det til med gjennomføringen? BBC har en gjennomgang av gapet mellom mål og tiltak.

Norge legger ned olje for utvikling: Det norske bistandsprogrammet Olje for utvikling blir avviklet innen 2024. 3 milliarder kroner er brukt på programmet siden starten i 2005. Heretter skal midlene prioriteres til grønne prosjekter, ifølge utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

På dagsordenen fremover

30.–31. oktober: Roma: G20-toppmøte.

1.–2. november: Glasgow: COP26 starter med et toppmøte for stats- og regjeringssjefer.

3.–12. november: Glasgow: COP26 fortsetter med forhandlingsmøter.

Se også FNs kalender.