– Det er som om de oppholder seg på hver sin planet, sa en dreven EU-diplomat før de 27 medlemslandene samlet seg til energiministermøte i Brussel tirsdag. Dette var det femte møtet i rekken av uformelle krisemøter om energi dette halvåret.

Målet var å enes om prinsippene for en prismekanisme for gass. Møtet, som skulle være ferdig ved 13-tiden, gikk langt på overtid. Først ved 19-tiden var ministrene ferdige. Da måtte de konstatere at de ikke ble enige, men de får en ny sjanse på det ordinære energiministermøtet mandag 19. desember.

Den erfarne EU-diplomaten beskrev situasjonen slik: «Det er noen som vil sette prisen så lavt at det i realiteten er et pristak, mens andre vil sette det så høyt at det ikke vil få noen virkning.»

Tsjekkias industriminister, Jozef Sikela, som ledet møtet, sa på pressekonferansen at en trenger mer tid. Og stridens kjerne er nettopp på hvilket prisnivå en skal sette taket.

Blokkerer andre vedtak

Men striden om pristak blokkerer også for at EUs ministerråd endelig vedtar plattformen for innkjøp av gass, et slags innkjøpsmonopol. I tillegg regler for hurtigbehandling av utbygging av fornybar energi. Konkret gjelder dette sol- og vindkraft i områder som parkeringsplasser, langs veier og jernbane. Begge disse sakene er ferdig forhandlet, men selve vedtaket blokkeres fordi spørsmålet om pristak på gass ikke er løst.

Det har vært intense forhandlinger om prismekanisme for gass de siste ukene. Ifølge Sikela var det en viss optimisme da ministrene kom til møtet tirsdag morgen, men en klarte ikke å oppnå enighet.

Partene står for langt fra hverandre i kjernespørsmålet – hvor skal taket settes.

Omsider et forslag

Den 22. november la Kommisjonen frem et forslag til en prismekanisme. Deres skisse innebar at gassprisen må være høyere enn 275 euro/MWh i to uker på den nederlandske gassbørsen TTF og være 58 euro/MWh høyere enn verdensmarkedsprisen for LNG i ti handelsdager for at mekanismen skal tre i kraft.

Kommisjonen har hele tiden vært tydelig på at det den har foreslått, ikke er et generelt pristak, men en mekanisme for å dempe de verste utslagene av de høye gassprisene.

Dersom denne mekanismen hadde vært innført allerede, ville den ikke ha ført til inngripen i markedet hittil. Heller ikke da gassprisen var rekordhøy i august.

Det fikk noen ministre til å kalle hele forslaget en spøk.

Frykter for forsyningssikkerhet

Begrunnelsen for å sette taket så høyt er at det ikke skal føre til at EU taper kampen om gass. Mye av den gassen EU nå kjøper for å erstatte russisk gass, er LNG (nedkjølt flytende gass). Denne omsettes på verdensmarkedet.

Pristak på gass i EU kan føre til at LNG-produsenter i USA og Midtøsten heller selger sin gass til Asia.

Kommisjonens forslag fikk mye kjeft, særlig fra dem som har kjempet for et pristak. De mente at dette rett og slett ikke svarte på de krav som et flertall av EUs medlemsland har ønsket. Problemet er at det også innenfor denne gruppen er uenighet om hvor taket skal ligge. Noen mener 160, andre 200 euro.

Det tsjekkiske formannskapet la før ministermøtet ut et kompromiss, der mekanismen skal utløses om gassprisen er over 220 euro/MWh i mer enn fem dager og ligger 38 euro over LNG på verdensmarkedet like lenge.

Men dette høstet sterk kritikk både fra de landene som er imot et tak og de som er for.

Bekymret for konsekvensene

IEAs mektige sjef Fatih Birol sa på en pressekonferanse i Brussel mandag at en prisreguleringsmekanisme for gass kan fungere om den utformes riktig. Han støttet langt på vei det Kommisjonen har foreslått, uten å gå i detaljer.

Den europeiske sentralbanken derimot har advart mot at en slik mekanisme kan skape problemer på finansmarkedene, avhengig av utformingen.