Parallelt med presentasjonen av budsjettet fredag la Klima- og miljødepartementet frem proposisjonen om endringer i klimakvoteloven som blant annet åpner for at skipsfarten blir en del av EUs kvotehandelssystem. Dette er en del av EUs «Fit for 55»-pakke, der EU har vedtatt en rekke lover som skal sikre 55 prosents utslippskutt i 2030 i forhold til 1990-nivå.

Men dette er bare en del av de reformene som nå kommer fra Brussel på energi- og klimaområdet, og som regjeringen selv skriver i stor grad vil være EØS-relevant.

UD samordner – og så?

Utenriksdepartementet, som har et samordnende ansvar for det klimapolitiske samarbeidet med EU, skriver i sin budsjettproposisjon:

«Den ambisiøse «Fit for 55»-pakken som EU la frem i 2021 inkluderer en rekke regelverk som har stor betydning for Norge. Pakken staker ut kursen for den industrielle og økonomiske omstillingen mot 55 prosent utslippskutt før 2030. Norge deltar aktivt i politikk- og reguleringsutvikling under Europas grønne giv i tråd med norske interesser. Store deler av dette vil være relevant for EØS-avtalen.»

Lite konkret

I budsjettet finnes det ingen ytterligere konkrete signaler om hvilke av alle de vedtakene EU nå har gjort på klimaområdet, som regjeringen mener er EØS-relevante. Her er ingen signaler om at Norge vil akseptere for eksempel EUs karbontoll, såkalt CBAM. Her er det ingen nærmere avklaring omkring Lulucf, som handler om utslippskategorien «skog og arealbruk». Et meget omstridt tema også innad i regjeringen.

Noe av det nærmeste en kommer en slags avklaring, er Olje- og energidepartementets motvilje mot energieffektiviseringsdirektivet. I budsjettdokumentet skriver det: «Departementet vil også arbeide med vurderingar knytta til energieffektiviseringsdirektivet. Om direktivet skal innlemmast i EØS-avtalen, må vurderast nærmare.»

Grønn allianse – hva så?

Norge har inngått en grønn allianse med EU. Det skjedde i april i år, og nå jobbes det med å fylle den med innhold. UD skriver: «Denne grønne alliansen mellom Norge og EU gir regjeringen et politisk rammeverk for å videreutvikle samarbeidet med EU innenfor klima, miljø, energi, industri og grønn omstilling.»

Noe mer konkret om hva dette betyr, finnes ikke i budsjettdokumentet. Det er UD som samordner og leder dette arbeidet. Det har vært avholdt et møte mellom Norge og EU-kommisjonen i Brussel. Denne grønne alliansen er ikke en folkerettslig bindende avtale, derfor er den aldri blitt behandlet eller debattert i Stortinget.

Næringsdepartementet viser til at det, innenfor rammen av den grønne alliansen, jobber med å utvikle et strategisk industripartnerskap om råmaterialer og batterier med EU. Avtalen om dette skulle ha vært undertegnet for lenge siden, men er stadig utsatt. Når dette strategiske partnerskapet konkretiseres gjennom en undertegnet avtale, gir ikke budsjettdokumentet noe svar på. Heller ikke hvorfor dette bare drøyer og drøyer.

Forøvrig er Nærings- og fiskeridepartementet forelsket i ordet strategi. Alene eller i kombinasjoner er det brukt 180 ganger i budsjettdokumentet.

Fjerde energipakke

Utvidelsen av samarbeidet med Acer, fjerde energipakke, også kalt rein energipakke, har skiftende regjeringer hatt til vurdering lenge. Dette er en het politisk potet, som omtales slik av Olje- og energidepartementet: «EU vedtok i 2018 og 2019 gjennom Rein energipakken ei rekke nye og reviderte rettsaktar på energiområdet (Clean Energy for all Europeans). Departementet gjennomgår regelverket når det gjeld konsekvensar og relevans, og vil følge opp på eigna måte.»

Det er omtrent det samme svaret som OED ga Energi og Klima i 2021.