EUs fjerde energipakke skaper ny Acer-strid for regjeringen

EU vedtok fjerde energipakke med en utvidelse av Acers rolle i 2019. I Norge ber energiselskapene om at pakken snarest blir en del av EØS, men regjeringen skynder seg ytterst langsomt.

Nei til EU tapte i Oslo tingrett i saken om at Stortinget i 2018 skulle ha vedtatt Acer-medlemskapet med tre-fjerdedels flertall. Motstanderne mente det var en betydelig avståelse av suverenitet. Norsk medlemskap i EUs energibyrå Acer var en viktig del av EUs tredje pakke med energilover. Saken kan bli anket. Men selv om Nei til EU taper hele veien til og i Høyesterett, er ikke Acer-striden over.

I Olje- og energidepartementet (OED) ligger allerede energipakke nummer fire. Den trådte i kraft i EU for mer enn et år siden og er i utgangspunktet EØS-relevant. Her får Acer mer makt. Dermed er det duket for mer energistrid i regjeringen og i Stortinget.

Vet ikke når den kommer

Men i Olje- og energidepartementet har de åpenbart ikke hastverk med å legge denne saken frem for Stortinget:

OED skriver til Energi og Klima at de legger opp til nye høringer også om markedsregelverket som var på høring i fjor. Den nye høringen vil dreie seg om eventuelle «endringer i norsk lovverk som følge av markedsregelverket.» 

«Vi arbeider fremdeles med å vurdere innholdet i alle rettsaktene som inngår i Ren energi (fjerde energipakke). Dette innebærer blant annet å vurdere EØS-relevans, om det er behov for EØS-tilpasninger, eventuelle behov for lov- og forskriftsendringer, og forhandlinger med EU-siden om eventuelle tilpasninger. Det er for tidlig å si noe om når Ren energi-pakken vil bli lagt fram for Stortinget,» skriver departementets kommunikasjonsrådgiver Ingrid Lønrusten Rogstad i en epost til Energi og Klima.

Omfattende pakke

Den fjerde energipakken, også kalt ren energipakken, består av fire såkalte forordninger og fire direktiver. Den erstatter kraftmarkedslovgivningen i tredje energimarkedspakke og mye annen EU-lovgivning på energi- og klimaområdet.

  • Litt usikker på forskjellen mellom direktiv og forordning: Les her

Norge innlemmet tredje energipakke i 2018. Det var hele ti år etter at den ble vedtatt og trådte i kraft i EU. Nå frykter den norske energisektoren at det skal ta like lang tid med den fjerde pakken. Det har selskaper som Statkraft, Statnett, Energi Norge med flere gitt uttrykk for i en foreløpig høring som ble avsluttet allerede i september i fjor. I den høringen sendte Solberg-regjeringen bare ut fire av de åtte forordningene/direktivene. Flere aktører var sterkt kritisk til at høringsrunden var dårlig organisert.

Energinæringen er bekymret

Ifølge aktørene øker problemene, fordi lovendringene har trådt i kraft i våre nordiske naboland og i det felles europeiske energimarkedet som Norge er en del av.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Resultatet er at det «er krevende for aktører å påvirke utformingen av detaljregelverket,» skriver Toini Løvseth i en epost. Hun er direktør for marked i Energi Norge.

EUs store lovpakke «Fit for 55» som skal sørge for å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, bygger mye på vedtakene i fjerde energipakke. Fit for 55» behandles nå i Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene.) Når Norge ikke har sluttet seg til den fjerde energipakken, møter norske selskaper problemer med å påvirke «Fit for 55»-prosessene som ender opp i EØS-lover Norge må følge.

Energi Norge har spesielt pekt på utfordringer for den norske fornybar-bransjen. Den trenger klare og formelle rammebetingelser, særlig når den skal søke muligheter i Europa.

I denne energipakken er det også hjemlet at EU skal utvikle et eget regelverk for cybersikkerhet for energisystemer over landegrensene.

Statnett satt på sidelinjen

Europadirektør i Statnett Thor Erik Grammeltvedt beskriver i en epost de problemene dette får for det norske statsselskapet. Så lenge pakken ikke er innlemmet i EØS-avtalen, kan ikke Statnett «delta i beslutningsprosesser knyttet til de tekniske forslagene som operasjonaliserer nye system- og driftsløsninger i det nordiske og europeiske kraftmarkedet.»

Han viser også til at manglende vedtak får konsekvenser i det nordiske markedet. Det er opprettet et nordisk regionalt selskap (RCC) som skal bedre koordineringen og driftssamarbeidet i Norden. Dette er forankret i den fjerde pakken. «Statnett kan bare delta så langt det er mulig innenfor gjeldende regelverk,» skriver han.

Strid om Acer og Grunnloven

EU har vedtatt en utvidelse av Acers virkeområder. Byrået har fått «nye viktige oppgaver» angående grensekryssende infrastruktur både for strøm og gass. Acers rolle når det gjelder overvåking og bidrag til implementering av nettverkskoder og retningslinjer er økt.

Nei til EU skrev i sin høringsuttalelse at de mener at den fjerde pakken ikke kan vedtas med alminnelig flertall.

Professor Henrik Bjørnebye skrev i fjor en rapport på oppdrag av Klimastiftelsen (som eier Energi og Klima). Han konkluderte med at det ikke er gitt at man kan si at fjerde energipakke kan behandles med alminnelig flertall.

Det er derfor duket for en strid i Stortinget om denne skal behandles etter paragraf 115 i Grunnloven. Den som krever tre-fjerdedels flertall. Slik Stortinget er sammensatt nå, er det neppe tre-fjerdedels flertall for en eventuell suverenitetsavståelse. Dette fordi Sp, Rødt og SV vil blokkere. I tillegg stemte KrF mot Acer da dette var oppe i 2018, og Frp har snudd.

Les også: EUs «Fit for 55» betyr ikke avståelse av suverenitet.

EU kan tvinge – men gjør det ikke

Det står ingenting i den nåværende regjeringens politiske plattform om videre tilknytning til EUs fjerde energipakke. Teoretisk kan EU straffe Norge og de andre EFTA-landene dersom pakken ikke blir norsk lov. Straffen er at de setter til side andre deler av EØS-avtalen som er viktig for Norge. Det er en slags terrorbalanse i EØS. Norge har aldri har brukt reservasjonsretten mot EØS-lover. EU har ikke benyttet denne muligheten til å presse en lov inn i EØS-avtalen. De kan ha truet, men de har hatt tålmodighet og ventet. Det tok hele ti år før tredje energipakke ble innlemmet i norsk lov.