Energiøya som danskene planlegger i Nordsjøen, tilsvarer en total investering på omkring 300 milliarder norske kroner. Norge har vært invitert med på det danske opplegget som skal samle kraft fra ulike havvindparker og blant annet selge den til land på kontinentet. Men Norge vendte tommelen ned for deltagelse som krafteksportør og var derfor ikke invitert til toppmøtet om vindkraft i Nordsjøen i mai.

Olje- og energiminister Terje Aasland sa til Energi og Klima nylig at det ikke er aktuelt å knytte seg opp til den danske øya nå.

Ikke forpliktende vedtak

Norge er med i Nordsjøsamarbeidet om havvind. Det hadde ministermøte i Dublin 11. og 12. september. Dette er et forum som EU blant annet bruker som en slags høringsinstans når det skal utvikle regelverk for havvind. På dette møtet ble det vedtatt en ikke-bindende forpliktelse om å bygge ut 260 GW havvind i Nordsjøen innen 2050. Norge har som ambisjon er at man innen 2040 tildeler områder for 30 000 MW (30 GW) havvindproduksjon i Norge.

• Her kan du lese mer om danskenes planer om energiøyer i Nordsjøen og Østersjøen.

Selv om Norge sier nei til å delta i de danske energiøyene, vil norske myndigheter vil likevel bane veien for at norsk næringsliv kan få en del av den store kaken byggingen representerer. For å vurdere dette har Den norske ambassaden i København og Innovasjon Norge fått laget en «mulighetsstudie av de danske energiøyer.» Bakgrunnen er å forbedre sjansen for å lykkes i offshore vind-markedet. Studien, som Energi og Klima har fått innsyn i, var ferdig i juli.

Spisse innsatsen

Det er det danske selskapet «Green Ducklings» som har gjort studien for norske myndigheter. Den kommer blant annet med anbefalinger om hvor norske myndigheter skal sette inn støtet for å hjelpe norske selskaper til å få kontrakter.

Anbudsrunden med valg av konsept skal være avsluttet i 2024. Utbyggingen og utviklingen av den danske energiøya er delt i fire.

Den første delen er å bygge selve øya, så er det vindparkene. Deretter kommer overføringssystemer og til slutt det som kalles innovasjonsaktiviteter. Det siste omfatter blant annet muligheten for å bruke overskuddskraft fra havvind til å produsere grønt hydrogen.

Stein fra Norge?

Det kommer til å være behov for flere millioner tonn stein for å bygge øya. Konsulentrapporten peker på at Norge eller Sverige er de som ligger best an til å levere stein. Det som skal bygges, er en permanent, kunstig øy.

Dette til forskjell fra vindparkene som anslagsvis har en levetid på 30 år.

Konklusjonen er at en rekke norske bedrifter er godt plassert for å kunne få oppdrag med å bygge selve øya, og deler av infrastruktur som kabler.

Energiøyene kan også på sikt bli produsenter av for eksempel grønt hydrogen, og i et slikt framtidsscenario pekes det på muligheter for norske selskaper.

Derimot mener det danske konsulentselskapet at det vil være vanskeligere å komme inn på selve vindturbinmarkedet. Her er det andre aktører som er dominerende.

Flere EU-toppmøter

Danmark leder an i EU-landenes havvindsatsing, både i Østersjøen og Nordsjøen.

I mai var den danske regjeringen vertskap for et toppmøte av EU-kommisjonen og EU-land rundt Nordsjøen. Tema var vindkraft og danskenes initiativ. Den 30. august var den danske statsminister Mette Frederiksen igjen vertinne for et nytt toppmøte med EU-kommisjonen og EU-landene rundt Østersjøen. Denne gangen var det potensialet for vindkraft i Østersjøen og denne regionens energisikkerhet i lys av Ukraina-krigen som var tema.

Store planer

I 2021 ble danske politikere ble enige om å bygge en kunstig energiøy 80 kilometer vest for Jyllland i Nordsjøen. Havdypet der den skal bygges, er mellom 20 og 30 meter. Den vil være mellom 42 og 50 hektar stor. Det tilsvarer et areal som 70-80 fotballbaner.

Den første delen øya skal stå ferdig i 2033. Øya, som blir en hub for havvind, skal etter planen kobles til strømnettet i Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia. Øya skal være ferdig utbygget i 2040, med en kapasitet på 10 GW.