Økt bruk av kullkraft setter utslippsrekord fra EUs kraftsektor

For første gang på 30 år økte klimagassutslippene fra EUs elektrisitetssektor, skriver energibyrået Acer i en rapport.

NTB_M4ybCJDHggE (1)
Turow kullkraftverk i Polen.
Foto: Petr David Josek /NTB/AP

Siden 2018 har antall kullfyrte kraftverk i EU falt, men i fjor steg bruken av kull. Det ble i 2021 produsert mer strøm fra kull enn fra gass i EU. Det viser de siste rapportene om EUs indre marked for gass og strøm som energibyrået Acer la frem torsdag.

Det ble produsert mer strøm med fornybar enn fossil energi i EU i fjor.

I EU økte forbruket av strøm med 4,2 prosent i 2021, mens det falt med 3,8 prosent i 2020. Vindkraften hadde et dårlig år, fordi det var for lite vindvær.

Mer kull, større utslipp

Den rekordhøye gassprisen førte til at produsenter av strøm byttet fra gass til kull, og dermed ble det betydelig økte utslipp.

I tre tiår har utslippene fra energisektoren gått ned, men i 2021 økte de. Acer skriver at det er store sjanser for at utslippene vil øke også i år, og mener at det haster med en avkarbonisering av kraftsektoren om EU skal nå klimamålene.

Alles øyne rettet mot gassprisen

Det er flere faktorer som Acer peker på i sin rapport som grunner til at gassprisene føk i været og dro med seg strømprisen. Det ene er økt etterspørsel etter både elektrisitet og gass som følge av at økonomien hentet seg inn igjen raskere. Dette førte til at laster med LNG (flytende gass) endte i Asia og ikke i Europa.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Gasslagrene i Europa var på et meget lavt nivå. Grunnen til de lave lagernivåene er at LNG ble skipet til Asia og førte til at EU-landene trakk mer på sine lagre enn i et normalår.

Mindre gass via Ukraina

Russland, som alene forsynet EU med omkring 40 prosent av gassen det bruker, opprettholdt leveringene gjennom NordStream 1 ledningen i Østersjøen. Men det kom mindre gass inn i EU gjennom Polen og Ukraina.

Les også: Høye gasspriser til 2023 – tror eksperter

EU fikk «bare» 31 prosent av gassen sin gjennom rør fra Russland, mens tallet for 2019 var 35 prosent. I tillegg kom noe LNG fra Russland.

Den innenlandske produksjonen av gass i Storbritannia og EU falt også siste år og er nå nede på 17 prosent av forbruket. I 2021 økte den norske gassens markedsandel til 24 prosent, fra 21 i 2019.

Gazprom tømmer lagrene

Gazprom bærer ifølge Acer også et ansvar for de lave gasslagrene i EU. Det russiske selskapet har gasslagre i flere EU-land som Nederland, Østerrike og Tyskland.

I november 2021 var gasslagrene i Europa 15 milliarder kubikkmeter lavere enn samme tidspunkt i 2020. Det skyldes særlig Gazproms lave lagre i EU, forklarer Acer.

Lagre sikrer forsyning

Rapporten slår fast at oppbygging av lagre i EU er viktig både for forsyningssikkerheten og for å stabilisere gassprisene. Det foreligger nå konkrete forslag fra EU-kommisjonen om å bygge opp EU-landenes egen lagerkapasitet.

Acer mener at EU i tiden fremover vil være mer avhengig av å få importert LNG for å dekke gassbehovet. Noe som igjen vil gjøre behovet for lagre tydeligere og være med på å drive prisene opp.

Acer slår også fast at det ikke var flaskehalser i forsyningssystemet for gass i EU. Men byrået mener at en må se nærmere på hvordan gassmarkedet kan møte slike ekstreme prisutslag. Flere EU-land, som Polen og Ungarn, har krevd at det tas grep for å regulere markedet. Men det har så langt ikke møtt gjenklang hos noe flertall blant EU-landene.