Ny rapport: EU må øke farten i klimaomstillingen
Klimaomstillingen i EU går i riktig retning, men ikke raskt nok. Det er konklusjonen i en rapport fra en nystartet klima-tenketank i Brussel.
EU-kommisjonens visepresident og ansvarlig for klimapolitikk, Frans Timmermans, kan konstatere at mye går i riktig retning, men ikke fort nok. Foto: Lesley Martin/EUs mediaservice
Det er det nystartede European Climate Neutrality Observatory (ECNO) som har laget rapporten. Den ble presentert på et webinar i Brussel mandag.
ECNO har delt inn det de følger i 13 områder som alle er avgjørende for at EU skal nå sine klimamål. Selv om det som er lansert under EUs «Green Deal» går i riktig retning, er hovedkonklusjonen at det ikke går raskt nok.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
I tillegg etterlyses det også bedre rapporteringsrutiner og statistikk for å bedømme hvordan det grønne skiftet utvikler seg. Rapporten peker på at dette er en alvorlig mangel, fordi beslutningsfattere ikke har den nødvendige oversikten over situasjonen.
Det vil si hvor det gjøres fremgang eller ikke. Det kan påvirke evnen og viljen til å vedta nye tiltak.
Må få fart på finansiering
På to områder peker ECNO på at utviklingen går i gal retning. Det ene er finansiering. Her påpeker rapporten at det er et gap mellom finansieringen, og det som må til for at EU skal nå sine klimamål.
Rapporten peker på at et anslag er at de privat og offentlige investeringene i klima må økes med 50 prosent. Det vil være nødvendig for å dekke opp gapet på 360 milliarder euro pr. år som Den europeiske investeringsbanken (EIB) har beregnet. Mangel på penger til klimatiltak kan få uheldige konsekvenser for en rekke områder innenfor det grønne skiftet, er en av konklusjonene.
For svak på karbonfjerning
Det andre området der ECNO mener EU går i gal retning, er karbonfjerning. Rapporten viser til at det går for smått «på bakken», selv om det er mål om å øke opptak av CO₂ gjennom blant annet skog (LULUCF). Skogens evne til å ta opp CO₂ er under press fra klimaendringene. Det er ingen teknologi som fjerner CO₂ i en viss skala tilgjengelig i EU nå, slås det fast. Konklusjonen er at dette går i feil retning, og at dette kan undergrave EUs mål om karbonfjerning.
Skryt for beslutninger
Det eneste området der vurderingen gir en tommel opp, er når det gjelder politiske beslutninger. EU og EU-land har klart å etablere beslutningssystemer som håndterer klimakrisen. Men det pekes på at selv om dette er bra, er det rom for forbedringer. Det advares mot å hvile på laurbærene.
EU-landene har på to år klart å vedta omtrent hele «Fit for 55-pakken», i tillegg er de i ferd med å få på plass skjerpingen av fornybarkravene som kom etter Russlands angrep på Ukraina. (RepowerEU).
«Altfor sakte»
Områder som å endre livsstil, transportsektor, restaurere natur, støtte globale klimatiltak, industri og gjøre bygg klimavennlige, har en ting felles: De får alle karakteren at det går «altfor sakte» fremover. Utviklingen av klimavennlige eller rene teknologier, samt at det grønne skiftet skjer på en sosialt rettferdig måte og avkarboniseringen av strømmarkedet, går «for sakte,» ifølge rapporten.
Generelt er rapporten også bekymret for de utslagene som en ser av klimaendringene. I 2021 var det flom i betydelige deler av Europa. I 2022 og i 2023 er det tørke. Virkningene av dette på økonomiene i EU-land og på folks liv, kan bli store.
Denne rapporten er en av flere rapporter om utviklingen i det grønne skiftet i EU. I september er det ventet at Kommisjonen kommer til å legge frem sin første vurdering av klimanøytralitet. I tillegg kommer det i høst også en årlig rapport om utviklingen av klimamål i de enkelte medlemsland, der EFTAs overvåkingsorgan for EØS (ESA) i en egen rapport skal vurdere Norges etterlevelse av klimaavtalen med EU.