Det dokumentet som nå sirkulerer i Brussel har ikke vært behandlet i Kommisjonen, understrekes det. Derfor er dette ikke Kommisjonens «offisielle» politikk. Notatet har heller ikke vært drøftet eller forankret hos de som jobber med det grønne skiftet eller hos energifolkene i Kommisjonen.

Notatet er trolig lekket for å underbygge uttalelsene fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen om at EU faktisk jobber med kortsiktige og mer langsiktige tiltak.

De mer offisielle signalene fra Kommisjonens president vil komme når hun holder sin årstale 14. september.

Nei takk til tak

I notatet har en vurdert tiltak som pristak på gass eller å subsidiere gass som skal brukes til kraftproduksjon. Det siste er en løsning som Kommisjonen har tillatt for en begrenset periode i Spania og Portugal, men som i dette diskusjonsnotatet ikke foreslås brukt for hele EU. Heller ikke det greske forslaget om å dele strømmarkedet i to, med fornybar og atomkraft i en «boks» og fossil i en annen, får applaus i dette notatet.

• Les ekspertintervjuet: Kan vi skille gass fra strømprisen?

En del medlemsland i EU har også ønsket å gripe inn i kvotemarkedet (ETS), fordi høye kvotepriser bidrar til høyere strømpriser. Dette advares det tydelig imot i notatet, fordi dette vil sette EUs politikk for dekarbonisering i fare. Handel med CO₂-kvoter har vært Europa mest vellykkede klimatiltak og er vesentlig om EU skal nå målet om 55 prosents utslippskutt innen 2030.

Rør ikke markedet

I realiteten vender dette notatet tommelen ned for alle forslagene som innebærer inngripen i markedet som har versert fra ulike medlemsland. Hovedtrekkene i det som foreslås er reformer for å omfordele.

Dette såkalte “non-paper” som Energi og Klima har lest, skal nå danne grunnlag for et seminar med tekniske eksperter fra medlemslandene. Og dette sammen med innspill fra det tsjekkiske formannskapet skal drøftes på EU-ministernes krisemøte neste fredag.

• Les også: Slik forsterker tørken EUs energikrise.

I de siste dagene har tilslutningen til å gripe inn i markedet økt i EU, Regjeringssjefer i Tyskland, Belgia og Østerrike, som vanligvis er markedsforsvarere, har signalisert at de kan tenke seg inngripen i det frie energimarkedet.

I notatet understrekes det viktigheten at det er en felles EU-opptreden og at en ikke ender opp med nasjonale tiltak som både kan skade forsyningssikkerheten og forstyrre det indre markedet.

Ikke markedsreform, omfordele

Derfor er løsningen en faller ned på å angripe den enorme fortjenesten som produsenter av atomkraft og fornybar energi har, fordi strømprisen drives i været av gassprisen. Deres produksjonskostnader er langt lavere enn i et gasskraftverk.

Derfor vil Kommisjonen sette et tak på prisen som pródusenter kan ta for atom- og fornybar energi.

Å trekke inn disse fortjenestene vil gi medlemslandene betydelige midler til å kutte folks utgifter. Det kan skje ved direkte støtte eller å kutte energiregningen for visse grupper. Det en da gjør er å omfordele de inntektene som energiselskapene har og sende det tilbake til forbrukere og bedrifter. Dette er et krisetiltak som vil være tidsbegrenset.

Dersom en i fremtiden skal gjøre noe lignende som en mer permanent markedsreform, vil en måtte vurdere virkningene nøyere.

Nedsiden ved denne ordningen, er faren for at det skal gå utover EUs langsiktige mål som er å øke fornybarandelen betraktelig. I EU ligger det et forslag om å øke den fra 40 til 45 prosent. Mer fornybar energi krever store investeringer.

Må spare mer energi

Hele utgangspunktet i notatet er at EU-landene må spare mer energi. I juli vedtok EUs energiministre en pakke der EU-landene frivillig forplikter seg til å spare 15 prosent av gassforbruket frem til mars neste år. Det betyr 45 milliarder kubikkmeter.

Noen slikt måltall for strøm vil det neppe være mulig å sette. Gass- og strømmarkedet er ulikt.

I notatet argumenteres det for at man må ha en lignende ordning for å spare strøm. En ser for seg at store bedrifter kan få kompensasjon for å kutte strømforbruket ved å bruke alternative energikilder. Slik det gjøres i noen EU-land med gass.

Kutt i forbruket, både av gass og elektrisitet, vil dempe prisene. Bruker folk mindre strøm, vil det også være behov for mindre gasskraft. Det vil også bidra til å senke gassprisen.