Norge og de andre EØS-landene mener EU må bli tøffere mot bilindustrien
Norge, Island og Liechtenstein ber EU vedta at alle nye personbiler og små lastebiler skal være utslippsfrie alt i 2030. I en felles henvendelse til EU skriver de tre landene at det haster med å dekarbonisere bilparken.
Norge og de to andre EØS-EFTA-landene vil ha EU med på at alle nye personbiler og små lastebiler skal være utslippsfrie fra 2030,. Kommisjonen har foreslått 2035. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
EU-kommisjonen har foreslått at det ikke skal selges annet enn nullutslipps person- og små lastebiler i EU etter 2035. Forslaget splitter EU-landene. På miljø- og klimaministernes møte i Brussel før jul ba blant andre Polen, Tsjekkia og Romania om mer tid til omstilling enn det Kommisjonens forslag legger opp til.
Omkring 10 EU-land med blant andre Danmark, Nederland, Østerrike og Belgia i spissen ønsker seg 2030 som deadline. Disse får nå støtte fra de tre EFTA-landene som er med i EØS. I en egen uttalelse som er sendt både Kommisjonen, Ministerrådet og Europaparlamentet argumenterer Norge, Island og Liechtenstein for strengere regler, slik at ingen fossilbiler kan selges etter 2030. De tre landene vil bli omfattet av EUs nye utslippsregler gjennom EØS-avtalen. Norge har tidligere spilt inn sine synspunkter, men det regnes som noe tyngre når hele EFTA-EØS samler seg om et standpunkt.
Del av «Fit for 55»
Forslaget om bare å selge nullutslippsbiler fra 2035, er en del av EU-kommisjonens «Fit for 55-pakke» som ble lagt frem i fjor sommer. Dette er en rekke lovforslag som skal sørge for at EU når sitt vedtatte mål om 55 prosent kutt i utslippene i forhold til 1990 i 2030 – med sikte på klimanøytralitet i 2050.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Pakken utgjør mer enn ett dusin med lovforslag som nå er i EU-kvernen. Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet skal bli enige. Dette er en omstendelig prosess som bare så vidt har begynt. Du kan lese om hele prosessen her.
Klar alt i vår?
Diplomatiske kilder i Brussel sier til Energi og Klima at det ansees som mulig at det franske EU-formannskapet kan fremskynde denne saken og at den kan få en avklaring alt i løpet av første halvår.
Bilindustrien har vært skeptisk til realismen i Kommisjonens forslag om stopp av salg av annet enn nullutslippsbiler i 2035. Den har også understreket at dette setter strenge krav til utbygging av ladestasjoner.
Euroaparlamentet står på 2035
I Europaparlamentet er signalet at det foreløpig ikke vil skyve tidsfristen frem til 2030. Derimot har saksordføreren, Jan Huitema fra Nederland, i et foreløpig utkast til konklusjoner lansert skjerpede krav til å redusere utslipp i perioden fra 2025 til 2030.
Men altså ingen raskere innfasing av null-utslippskravet enn Kommisjonen har foreslått.
Europaparlamentet og Ministerrådet må bli enig om et kompromiss for at saken skal bli vedtatt. Men først må de to institusjonene enes om egne posisjoner før de kan forhandle.
Det vil bli hard tautrekking mellom ulike interesser før en endelig konklusjon trekkes.
Norges linje vant frem
Brevet fra EFTA betyr at Norge har fått med seg de to andre EØS-EFTA-landene, fordi Norge på et tidlig tidspunkt signaliserte ønske om raskere innfasing av fossilfrie biler. Norge topper listen over andel el-biler i Europa. I innspillet fra de tre landene pekes det på at dersom en ikke får en raskere innfasing vil det gi et dårligere utvalg av elbiler og at en slik raskere innfasing også er i tråd med EUs planer om å bygge ut ladestasjoner.
De tre EFTA-landene peker på at nettopp veitransport sto i 2019 for 20 prosent av CO₂-utslippene. Det var små lastebiler og personbiler som sto for 70 prosent av transportsektorens utslipp.