Norge ber EU raske på med CO₂-krav til tungtransport
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård presser på for at EU skal elektrifisere lastebilparken. Men nok en gang er saken utsatt i Kommisjonen.
Nå kommer kravene om å kutte utslipp i tungtransporteni EU/EØS. Norge slår et slag for elektrifisering. Foto: EU-kommisjonen Media Service
Norge synes det går for tregt med blant annet å elektrifisere tungtransporten i Europa. Derfor sendte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård på nyåret brev til EU-kommisjonen.
Brevet er stilet til Frans Timmermans som er visepresident med ansvar for det grønne skiftet, og kommissær ansvarlig for transport, Adina Valean.
Her etterlyser han en raskere opptrapping av tiltak som kan få ned CO₂-utslippene fra tungtransporten.
Norge er ledende på å elektrifisere personbilparken og ønsker å bruke denne infrastrukturen til tyngre kjøretøyer.
EU-kommisjonen i Brussel har jobbet med krav om å redusere CO₂-utslipp fra tungtransport en stund. Meningen var å presentere dette i fjor, men saken ble utsatt. Nå varsles det at et forslag kan komme i midten av februar.
Ikke første utsettelse
Bakgrunnen for at dette tar tid, er uenighet innad i Kommisjonen om vektleggingen av elektrifisering, hvordan biodrivstoff skal håndteres, og innfasing av hydrogen som drivstoff for tyngre kjøretøyer. Dette bekreftes av kilder som kjenner prosessen.
Men Nygård etterlater liten tvil om at den norske regjeringen heier på elektriske lastebiler og busser.
Heier på elektrisk løsning
I sitt brev etterlyser Nygård en sterkere satsing på elektriske tunge kjøretøyer på europeisk nivå.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
«Selv om politikken i prinsippet skal være teknologinøytral, vet vi at elektriske tunge kjøretøyer vil være en del av løsningen,» skriver han.
Når Kommisjonen fremmer forslaget, skal dette behandles av medlemslandene og Europaparlamentet. De to institusjonene må forhandle seg frem til enighet før noe blir lov i EU.
Det kan dermed ta måneder før en enes om nye regler som kan bli lov i EU og omfatte Norge som en del av EØS-avtalen.
Vil ha strengere krav
Samferdselsminister Nygård understreker i sitt innspill til Kommisjonen, datert 2. januar, at Norge støtter strengere utslippskrav for tunge kjøretøyer og ambisiøse mål for å fase inn elektriske kjøretøyer.
Nygård skriver også at selv om elektriske tunge kjøretøyer er dyrere, ser man nå en økning i antallet i Norge, og han tilbyr seg å dele de norske erfaringene med EU.
Ifølge brevet fra Nygård var det 7 prosent av nye tunge lastebiler registrert i Norge i 2022 som var elektriske. Dette er opp fra 1 prosent året før.
Gjeldende mål for Norge er at 50 prosent av lastebilene skal være nullutslippskjøretøyer i 2030. Regjeringen har bedt Statens vegvesen, i samarbeid med Nye Veier og Enova, om å få på plass en plan for ladestasjoner for tunge kjøretøyer langs riksveinettet som viser hvor og når det er behov for etablering.
Går i gal retning
Transportsektoren er en av de store synderne når det gjelder utslipp av klimagasser. I fjor sommer kom det en omfattende rapport fra EUs miljøbyrå i København hvor det slås fast at det går i gal retning.
En økning i tungtransport på vei, var en av grunnene til at utslippene fra denne delen av transportsektoren øker.
Enige om personbilene
EU har samlet seg om strengere utslippskrav for personbiler og regler som gjør at det i realiteten ikke blir mulig å selge diesel- og bensindrevne personbiler etter 2035. Norge har varmt støttet dette, men ønsket primært at dette skulle innføres fra 2030.
Disse reglene er en del av den store pakken kalt «Fit for 55,» som setter EU i stand til å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Men så langt henger tungtransporten etter.