Det er Danmark, Nederland, Tyskland, Estland, Finland, Luxembourg og Latvia som har undertegnet brevet som er et felles innspill til Kommisjonens konsultasjon om reformen av strømmarkedet.

Olje- og energidepartementet (OED) har levert et eget innspill, men også de advarer mot at man uten en mer omfattende konsekvensutredning setter i verk større reformer av markedet.

Høye gasspriser

Utfordringen er at høye gasspriser har presset strømprisen opp. Derfor ønsker Kommisjonen å sørge for at gassprisen ikke får denne virkningen. Hvordan det skal skje, er spørsmålet det må finnes svar på.

OED uttrykker også bekymring for de høye gass- og strømprisene.

Gassprisen, 52 euro/Mwh mandag, er nå nede på nivå fra før krigsutbruddet i Ukraina, men den er fortsatt svært høy i forhold til den «gamle» normalen.

Slår ring om vannkraften

Norge advarer også mot tiltak som kan svekke prissignalet overfor vannkraftprodusentene gjennom inngrep i markedet. Utstrakt bruk av differansekontrakter og pristak kan "forstyrre kraftprodusentenes disponering av energi over tid, og således lede til manglende tilbud i perioder med høy etterspørsel. Dette kan utgjøre en utfordring for forsyningssikkerheten", heter det i høringsuttalelsen.

For olje- og energiminister Terje Aasland er det tydeligvis viktig å gjøre EU-kommisjonen oppmerksom på spesielle forhold knyttet til vannkraften.

Les OEDs innspillher.

- Vi støtter Kommisjonens mål om å identifisere tiltak som vil sikre nødvendige investeringssignaler for ny kraftproduksjon. Men det er viktig å anerkjenne at ett tiltak ikke passer for alle energiteknologier. EU/EØS-land må ha adgang til å velge hensiktsmessige tiltak, heter det.

Kommisjonen skal vurdere

Fristen for å sende inn uttalelse gikk ut mandag 13. februar. Deretter skal Kommisjonen legge frem et lovforslag innen utgangen av første kvartal. OED varsler alt nå at disse vil bli sendt på høring i Norge.

Utspillet fra de syv står i kontrast til det posisjonspapiret som Spania presenterte tidligere. Og det viser at striden om strømmarkedet i EU ser ut til å stå mellom de mer markedsliberale i nord og de fra sør som tydeligere ønsker å gripe inn i markedet.

Sverige skal megle

Sverige har formannskapet i EUs ministerråd og er derfor ikke med på dette oppropet. Normalt ville Sverige sluttet seg til dette, men med formannskapet dette halvåret er det Sveriges rolle å forsøke å skape enighet.

Stor uenighet

Men allerede nå er det klart at det vil være betydelig uenighet mellom EU-landene. Og dette kommer på svenskenes bord når EU-landene skal forsøke å enes.

På ettermiddagen var det kommet 690 innspill. 80 prosent fra enkeltpersoner. Bedrifter og næringsorganisasjoner var den nest største gruppen med omkring 10 prosent. Forbrukerorganisasjonene sto for under en prosent.

Norge også med

En prosent av innspillene er kommet fra Norge. De store norske kraftselskapene, Fornybar Norge, NVE og Olje- og energidepartementet har kommet med innspill.

Fornybar Norge, som er kraftbransjens næringsorganisasjon, fremhever i sin uttalelse viktigheten av å stimulere bruken av langsiktige kontrakter. På den måten kan forbrukerne skjermes fra kortsiktige svingninger.

Norge som er innlemmet i EUs marked for strøm blir omfattet av denne reformen.

Anti-marked fra sør

For en tid tilbake la Spania frem et forslag om å skille gassprisen fra strømprisen. Spania foreslår å dele markedet i to, et for fossil/regulert kraft og et for fornybar. Dette er tanker som har fått støtte fra land som ønsker seg mer omfattende reformer.

Spania og Portugal har fått en egen ordning hvor de kan subsidiere gass brukt til strøm. Denne ordningen kan brukes på den Iberiske halvøy, fordi de to landene i liten grad er knyttet til EUs strømmarked. Men den er ikke ansett som anvendbar for hele EU.

Det spanske forslaget kan du lese om i detalj her.

Slår ring om markedet

Men nå setter altså land i EUs nordlige del ned foten. Dette er land som tradisjonelt har slått ring om EUs indre marked. Brevet fra de syv landene advarer mot å gjøre for mye. De viser til at beregninger fra EUs energibyrå Acer viser at det frie energimarkedet har gitt besparelser på anslagsvis 34 milliarder euro i året.

De syv landene er, i likhet med en rekke selskaper og kraftbransjen, opptatt av at en ikke gjør noe som svekker investeringsviljen. I brevet peker de på at EU trenger 487 milliarder euro i fornybarinvesteringer i perioden 2021-2030.

«For å realisere disse investeringene trengs et marked med et robust rammeverk som er troverdig og forutsigbart og som sikrer investorenes tillit og som både sikrer investeringer i fornybar energi og forsyningssikkerhet.»

Kravene til reformen

I konsultasjonsrunden som nå avsluttes, er det tydelig at Kommisjonen ikke legger opp til en reform som direkte griper inn i markedet i form av pristak.

I dokumentet som ligger til grunn for konsultasjonen har Kommisjonen slått fast noen rammer for reformen.

• Gjøre strømregningen mindre avhengig av kortsiktige priser på fossil energi og øke satsingen på fornybar energi.
• Markedet må bli mer funksjonelt for å ivareta forsyningssikkerhet, og til fulle bruke alternativer til gass ved å sikre lagre og endre etterspørsel.
• Beskytte forbrukerne.
• Øke innsyn i markedet ved blant annet bedre overvåking.

Kravene som Kommisjonen lister opp, er det i utgangspunktet liten uenighet om. Problemet er virkemidlene som skal til og som legges i begrep som «mer funksjonelt» marked og bedre beskyttelse av forbrukerne.