EU-korrespondenten

EUs lovforslag om 90 prosent kutt i 2040 møter hindringer

EU-kommisjonen kommer ikke til å legge frem lovforslaget om 90 prosent kutt i utslippene innen 2040 før i andre kvartal. Skepsisen til målet øker.

To personer i forretningsantrekk står og smiler foran et bakteppe med EU-flagget med gule stjerner og blå bakgrunn.

Italias energiminister Gilberto Pichetto Fratin og EU-kommisjonens visepreisdent Teresa Ribera. Foto: Claudio Centonze, EU-kommisjonens medieservice

I fjor slo EU-kommisjonen fast i en melding (kommunikasjon) at EUs mål er å kutte 90 prosent av klimagassutslippene i 2040, målt i forhold til 1990-nivå. Senere lovet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at dette skulle komme som et lovforslag, slik at det var klart i god tid før FNs klimatoppmøte i Brasil i høst.

Meningen var å legge det frem i slutten av februar.

Men forslaget er utsatt til andre kvartal, og skepsisen øker.

Italia fører an

Italia er blant de landene som tydeligst lufter sin skepsis.

«Kommisjonen bør nøye vurdere det anbefalte valget av 90 prosent reduksjonsmålalternativet i 2040 mot alternativer på 80 prosent eller 85 prosent,» sa den italienske energiministeren Gilberto Fratin i et notat som ble sendt ut nylig.

Fremtidige teknologier kan være «mye mer effektive og mindre kostbare,» sa han, ifølge Euractiv.

Han fremførte de samme tankene da han nylig møtte EU-kommisjonens visepresident for det grønne skiftet, Teresa Ribera i Brussel.

De samme signalene kommer i et notat fra tankesmien Centres for European Political Network, som ble offentliggjort nylig.

«På grunn av den høye økonomiske og sosiale risikoen ved 90 prosentmålet, ville EU ha det bedre med en lineær reduksjonsbane til 2040,» sa analytiker Martin Menner, som er en av forfatterne bak notatet.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

I praksis betyr de 78 prosent, som trekker en rett linje mellom 2030 og 2050, argumenterer han. Synspunktet kommer midt i forhandlinger om en ny tysk regjeringsposisjon og faller på «fruktbar jord», ifølge en kilde i sentrum-høyre-CDU.

I Europaparlamentet har det etter valget i fjor vært en økende skepsis til 90- prosent målet.  Det sentrum-konservative EPPs klimapolitiske talsperson Peter Liese har ment at dette vil være vanskelig å nå.

Når kommer det?

Meningen var å legge forslaget frem da Kommisjonen kom med en rekke energi- og klimaplaner i slutten av februar. Det ble utsatt med beskjed om at det kom snart. Nå har EUs visepresident med ansvar for det grønne skiftet, Teresa Ribera, sluppet katten ut av sekken. Lovforslaget som var varslet i første kvartal i år, kommer først i andre kvartal, fortalte hun nylig franske Le Monde.

EU skal meldte inn sitt mål for kutt i 2035 til FN til høsten. Det er 2040-målet som vil avgjøre hvor EU lander på det kuttet som meldes inn for 2035.

EUs egne klimaeksperter slo fast at 90 prosent kutt er i den nedre delen av det som trengs for å nå målet om klimanøytralitet i 2050.

På klimaministernes bord

På flere klimaministermøter har det vært betydelig bekymring for at nye, forsterkede klimatiltak skal gå utover EUs konkurranseevne.

Dette blir igjen tema når EUs miljø- og klimaministre møtes i Brussel torsdag.  Ifølge en høytstående EU-diplomat vil 2040-målene bli tema når ministrene skal diskutere Clean Industrial Deal (Ren industri pakke). Tema her vil være om de tiltakene som skisserer i denne pakken er nok til å nå 2040-målet.

Denne pakken skal følges opp av konkrete lovforslag som skal kutte utslipp og sikre konkurransekraft.

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og for å samle inn statistikk. Du kan finne mer informasjon på vår side om personvernerklæring.