EUs energiministre brukte hele torsdag formiddag til en debatt om de høye energiprisene. Konklusjonene fra den springende debatten er at på kort sikt må det enkelte medlemsland sørge for å dempe virkningene av de høye prisene. Det gjøres i et stort flertall av EUs medlemsland. Resepten er den samme: Kontante tilskudd og kutt i avgifter.

• Les her: Hvem tjener og hvem taper på energikrisen i Europa

Verne forbrukere mot svingninger

Men uenigheten om EU skal gripe inn i hvordan det indre energimarkedet virker, kom nok en gang tydelig til overflaten. Før møtet hadde Frankrike, Hellas, Italia og Romania samlet seg om et notat. De mener at energiprisene må reflektere prisen i den energimiksen som blir brukt i hvert enkelt land. Forbrukerne må ha rett til å etterspørre energi som beskytter dem fra kortsiktige prisvariasjoner. I dag er det konsumenter i land som ikke bruker gass som betaler en høy strømpris fordi gassprisen presser opp strømprisen i hele EU.

Mot dette synet sto ni land med Tyskland i spissen. De mente at det en har sett så langt, viser at markedet fungerer. Disse advarte med støtte av et tydelig flertall mot å gjøre noe som forstyrrer EUs indre marked, fordi det vil utgjøre en risiko for forsyningssikkerhet og EUs klimapolitikk.

De ni støttet seg til en foreløpig rapport fra EUs energibyrå Acer som ble lagt frem for kort tid siden. Den har sett på hvordan det indre markedet for energi fungerer. Endelig rapport kommer i april.

Det slovenske presidentskapet oppsummerte da også debatten med at det var bred støtte til det indre markedet. Men det er også enighet om å se på om noe kan gjøres for å få markedet til å fungere enda bedre. Det er blant annet Acers oppgave.

Den 14. desember legger kommisjonen frem en omfattende pakke om gassmarkedet. Spørsmål som felles innkjøp av gass og utbygging av lagre, vil komme opp der.

Lytter til markedskritikk

I kjølvannet av de skyhøye energiprisene i EU, har det vokst frem en sterk kritikk av kvotemarkedet. Prisen pr. tonn CO₂ har økt til over 70 euro. Dette er et bidrag til de høye strømprisene, men hovedårsaken er de skyhøye gassprisene.

På torsdagens møte var kritikken mot kvotemarkedet mindre uttalt enn på møtet i oktober.

På forrige møte blant EUs energiministre ble det fremsatt påstand fra flere land at finansielle aktører drev kvoteprisen i været. Dette skulle være en form for markedsmanipulasjon. EU-kommisjonen bla unionens finanstilsyn Esma (Securities and Markets Authority) se på saken. Den foreløpige rapporten ble lagt frem 19. november. Men den ble diskutert på ministrenes møte torsdag. Esmas konklusjoner er samsvarende med det som Kommisjonen hevdet. Det finnes ikke grunnlag for å hevde at det foregår markedsmanipulasjon.

Kritikken av EUs kvotehandelssystem (ETS) skaper problemer for EUs klimapolitikk. ETS er et viktig virkemiddel i den store lovpakken «Fit for 55» som nå behandles av Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Ifølge EUs egne tall reduserte de sektorene som omfattes av kvotemarkedet utslippene med 35 prosent mellom 2005 og 2019. Dette er med andre ord et av de mest effektive virkemidler som EU har for å kutte utslipp.

Hele bakgrunnen for at Kommisjonen satte i verk denne undersøkelsen, er å sikre at de endringer som eventuelt skjer, er faktabasert.

Strid om gass og atomkraft

Debatten på møtet viste at EU fortsatt er sterkt delt i det som kommer til å bli et hett tema fremover: Skal gass og atomkraft ansees som bærekraftige investeringer og bli en del av taksonomien. Mange etterlyste at Kommisjonen nå tar sin beslutning. Det var ventet at den skulle komme før torsdagens møte. EUs energikommissær Kadri Simson sa ingenting om når den skulle komme. Det siste fra Kommisjonen er at det kommer i løpet av uker.

Det var etter at medlemslandene ikke klarte å enes om dette i fjor at Kommisjonen ble delegert oppgaven med å konkludere.

• Les også: Østerrike truer med å stevne EU om atomkraften blir grønn.

Østerrikes energiminister Leonore Gewessler understreket at det Kommisjonen skal avgjøre, er om gass og atomkraft skal ansees som bærekraftige investeringer.

Beslutningen vil i første rekke være viktig for investorene som vil kunne ha gass og atomkraft som en del av sin bærekraftige portefølje.

Det vil fortsatt være opp til medlemsland å avgjøre om de vil bruke disse energiformene, uansett hva Kommisjonen faller ned på. Men hun og en rekke andre ministre mente at det ville sende et galt signal til EU-borgere om man slo fast at dette var grønne investeringer.

Trenger atomkraft og gass?

En rekke andre land viste til at de ikke er mulig å gjennomføre det grønne skiftet uten å bruke atomkraft og gass i en overgangsperiode. Det er ikke nok fornybar energi. Gass og atomkraft trengs for å fase ut kull.

Det er ventet at Kommisjonen når som helst skal avgjøre dette. Den 16. og 17. desember er det toppmøte i EU. Energisituasjonen er et av de heteste temaene på dette møtet, og det er ventet at Kommisjonen vil ha avgjort om gass og atomkraft skal ansees som bærekraftig før det.

• Her finner du Energi og Klimas månedlige nyhetsbrev om EU.