EU har vedtatt storreform av EUs kvotesystem
Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) har sagt ja til EUs «karbontoll», reform av kvotehandelssystemet og opprettelsen av et grønt fond for omstilling.
Den 14. juli 2021 la EU-kommisjonen frem den store lovpakken «fit for 55.» Nå er en rekke av lovene endelig vedtatt. Her fra presentasjonen, fra venstre kommissærene Janusz Wojciechowski, Frans Timmermans, Adina Vălean, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og kommissær Paolo Gentiloni. Foto: EU-kommisjonen.
Det er enigheten som er oppnådd mellom Ministerrådet og Europaparlamentet i de såkalte «trilogforhandlingene» som endelig er vedtatt. Nå vil disse reformene tre i kraft så langt de formelt er signert og offentliggjort i EUs eget lovtidende (Official Journal).
Langt steg mot «Fit for 55»
Det er flere tunge og omfattende reformer i den såkalte «Fit for 55»- lovpakken som parlamentet sa ja til den 18. april, og som også Ministerrådet (medlemslandene) sluttet seg til 25. april.
Her er Ministerrådets presentasjon av vedtakene.
Dette er lovforslag som ble lagt frem sommeren 2021 og som etter knappe to år er behandlet ferdig.
Her kan du lese en oversikt over behandlingen av «Fit for 55.»
Hovedtrekkene i det som er vedtatt:
- Frikvoter innenfor kvotehandelssystemet (ETS) skal fases ut fra 2026 til 2034.
- Bygg og veitransport skal innlemmes i et eget kvotehandelssystem fra 2027. I flere land har dette vakt betydelig motstand, fordi dette kan ramme særlig svake grupper. Det er lagt inn en buffer om at ordningen kan utsettes til 2028 om energiprisene er spesielt høye.
- Maritim sektor skal innlemmes i EUs kvotehandelssystem. Dette har vært en omstridt sak, der næringen lenge strittet imot, før den snudde. Europaparlamentet har spilt en viktig rolle i å presse frem denne reformen.
- Kvotehandel for luftfart strammes til med å starte utfasing av frikvoter fra 2026.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Karbontollen på plass
- Karbonjusteringsavgiften (CBAM), også kalt karbontoll, skal starte i 2026. Men allerede i år starter en med «prøvekjøring.» Dette er kanskje den mest omfattende og omdiskuterte reformen i hele pakken. Det er områdene sement, kunstgjødsel, aluminium, jern og stål, hydrogen og elektrisitet som omfattes. Dette er en avgift som ilegges import av disse produktene fra land der produsenter ikke betaler for utslippene. Etter hvert som avgiften trappes opp, skal frikvoter fases ut gradvis frem til 2034.
- Det skal opprettes et betydelig sosialt klimafond på totalt 86,7 milliarder euro. 65 milliarder skal komme fra inntekter fra handel med kvoter for veitransport og bygg, resten fra nasjonalstatene. Fondet skal blant annet bidra til at det grønne skiftet blir sosialt rettferdig og dempe utslagene av økte utgifter til fyring og bruk av bensin- og dieselbiler. Meningen er at fondet skal være midlertidig og omfatte perioden fra 2026–32.
Innlemmes i EØS
Når Ministerådet har behandlet pakken og de nye reglene trer i kraft i EU, starter den formelle prosessen om at dette skal innlemmes i EØS-avtalen. I Norge er nå blant annet «karbontollen» CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) en av de sakene der regjeringen skal vurdere EØS-relevans. Dette har allerede vakt intern strid i regjeringen. Dette er også en sak som NHO og LO har engasjert seg tungt i.
Norge har allerede varslet at det kan få problemer med å innlemme ETS for skipsfarten i EØS, slik at dette trer i kraft samtidig i Norge som i EU. Island har allerede varslet at det vil legge ned veto i EØS mot innstrammingene for luftfart. Dermed kan EFTA-siden få problemer med disse to konkrete sakene i EØS-sammenheng.
Red. anm.: Denne saken ble første gang publisert 18. april og oppdatert 26. april.