Europaparlamentet ble ikke enig om karbontoll og reform av kvotemarkedet
Et flertall i Europaparlamentet stemte ned et kompromissforslag om å utvide EUs kvotehandel, fordi det ble for lite ambisiøst.
Europaparlamentet sendte onsdag viktige deler av Fit for 55 tilbake til ny komitebehandling. Foto: Europaparlamentets mediatjeneste.
Europaparlamentet klarte ikke å enes om et standpunkt om EU-kommisjonens forslag om karbontoll, reform av kvotehandelssystemet og det sosiale fondet for grønn omstilling. Dermed er sakene sendt tilbake til miljøkomiteen for nye forhandlinger med sikte på å oppnå et bredt kompromiss.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Fritt Ord og Klimastiftelsen Umoe.
Dette er helt sentrale elementer i EU-kommisjonens store lovpakke «Fit for 55.» Dette er en rekke lover som skal sørge for at EU oppnår målet om 55 prosents utslippskutt i forhold til 1990-nivå i 2030.
Pakken ble lagt frem 14. juli i fjor.
Halve «Fit for 55.»
Onsdag voterte Europaparlamentet om nesten halve «Fit for 55»-pakken. Når Europaparlamentet har samlet seg om sine standpunkt, skal det forhandle med Ministerrådet (medlemslandene) om å enes om hva de mener om Kommisjonens forslag. Dette er en omfattende prosess, du kan lese mer om den her.
Les Energi og Klimas saker om «Fit for 55» her.
Det parlamentet skulle ta stilling til, var forslag om kutt i antall frikvoter og at skipsfart, transport og bygg skulle omfattes av et kvotehandelssystem. Det var omfanget og nivået som det var strid om mellom partiene i Europaparlamentet.
Stemte imot
Det var under behandlingen i plenum av reform av EUs kvotehandelssystem (ETS) at en allianse av venstresiden, de grønne og ekstrem-høyre stemte ned et forslag om å godkjenne reformene.
Denne uhellige alliansen oppsto fordi de konservative sammen med de høyrepopulistiske partiene stemte for å redusere ambisjonene om kutt i sektorene som er omfattet av EUs kvotehandel. Det betydde færre kutt i perioden frem til 2030.
ETS er uten sammenligning det viktigste tiltaket for å redusere utslipp.
Norge er omfattet av EUs system for kvotehandel gjennom EØS.
Vil ikke ha utvannet forslag
På vegne av den sosialdemokratiske gruppen begrunnet Iratxe Garcia deres nei med at de konservative (EPP) hadde hentet støtte fra ytre høyre for å vanne ut forslaget. Da kunne de ikke vente at sosialdemokratene stemte for det utvannede forslaget til slutt.
Saksordføreren, Peter Liese fra EPP, brukte etter nederlaget sin mulighet til å be om at hele forslaget ble sendt tilbake til ny komitebehandling. Noe som ble vedtatt med overveldende flertall. Dermed har parlamentet mulighet til å meisle ut et bredere kompromiss om reformen av ETS.
Når parlamentet ikke ble enig om kvotehandelsreform, vedtok det å utsette avstemningen om det sosiale omstillingsfondet og innføringen av karbontoll, kjent som CBAM (Carbon border adjustment mechanism).
Grunnen er at disse forslagene henger sammen.
Kontroversielle forslag
Begge disse er meget kontroversielle forslag. Flere av de medlemslandene som er netto bidragsytere til EU, er skeptiske til nok et fond. Omstillingsfondet skal hjelpe svakere stilte grupper til å omstille seg til mer klimavennlige løsninger.
CBAM er en avgift på importert stål, jern, kunstgjødsel, aluminium, sement og strøm laget i land der forurenser ikke betaler for utslipp. Målet er å fase ut frikvoter til EU-industrien ettersom importavgiften trappes opp. Ordningen har møtt sterk skepsis i industrien.
Vedtaket onsdag betyr at komiteene i parlamentet som er ansvarlig for dette kan forhandle videre. Avstemningen kan da komme opp i julisesjonen for parlamentet. Det vil være den siste før ferien. Men det kan også tenkes at dette skyves over til høstsesjonen.