EU-kommisjonens forslag til regelverk for bærekraftige investeringer – den såkalte taksonomien – stiller svært strenge krav for at gass i en overgangsperiode skal kunne regnes som grønn.

Nå venter måneder med politisk drama før gassen og atomkraftens skjebne avgjøres. Det kan ta måneder før EU endelig har avgjort om gass og atomkraft skal ansees som bærekraftig.

EU-kommisjonens forslag lekket raskt ut til mediene nyttårsaften, og konklusjonen var klar: På visse strenge vilkår vil både atomkraft og gass bli regnet som bærekraftige investeringer i en overgangsperiode. Det vil si å bli innlemmet i EUs taksonomi. Energi og Klimas dekning av saken kan du lese her.  Selskaper med prosjekter som EU godkjenner som bærekraftige, kan investorer ha i sin portefølje av bærekraftige investeringer.

Alt i nyttårshelgen fikk ekspertgrupper innenfor bærekraftig finans i medlemslandene et utkast til regler. De har tiden frem til 12. januar med å komme med sine kommentarer. Deretter skal Kommisjonen vurdere innspillene og komme med sitt endelige forslag. Det er ventet senere i januar. Her kan du lese hele det lekkede dokumentet på Euractiv.

Måneder med vurderinger

Medlemslandene og Europaparlamentet får Kommisjonens endelige forslag i slutten av januar. De to institusjonene vil ha fire måneder på seg til å vurdere forslagene. Denne fristen kan om ønskelig utvides med to måneder. Skulle det skje, vil avgjørelsen først komme til sommeren.

Medlemslandene kan avvise forslagene om 20 medlemsland som til sammen representerer 65 prosent av EUs innbyggere, er enige om å gjøre det. Europaparlamentet kan forkaste det med vanlig flertall. Det vil si 353 representanter om alle møter i plenum. Når de to institusjonene har sagt sitt og ikke forkastet det, er atomkraft og gass en del av taksonomien.

I månedene som kommer er det dermed duket for strid mellom medlemsland og i Europaparlamentet.

• Hør vår podkast: Stort nederlag for Ursula von der Leyen om dette stemmes ned.

Tøff intern strid

Tyskland og Frankrike har stått på hver sin side i striden om å gjøre atomkraften bærekraftig. Tyskland skal om kort tid stenge sin siste reaktor. Frankrike har omkring 70 prosent av sin elektrisitet fra atomkraft, den høyeste andelen i Europa.

Østerrike, som leder an blant de EU-landene som er mest imot atomkraft, har truet med å stevne EU-kommisjonen for Europadomstolen, dersom atomkraft blir ansett som bærekraftig. Denne trusselen får ingen betydning for behandlingen av forslaget, bekrefter embedsmenn i EU-kommisjonen. Kommisjonen har så langt ikke hatt noen offisiell kommentar til Østerrikes utspill.

I Tyskland er koalisjonsregjeringen samlet mot å ha atomkraft i taksonomien, men splittet i synet på gass som bærekraftig. Finansminister Christian Lindner fra Fridemokratene ønsker Kommisjonens forslag velkommen, mens ministre fra koalisjonspartneren De Grønne er kritiske.

Spania har gjort det klart at det avviser både atomkraft og gass som bærekraftig, skriver El Pais.

Mange av EU-medlemmene i øst er meget opptatt av gassens rolle og har presset på for at den skal bli erklært bærekraftig i en overgangsperiode. Noe Kommisjonen, på strenge vilkår, nå går inn for. Men etter hvert som detaljene i forslaget blir kjent, vokser kritikken av de strenge vilkårene.

I Tsjekkia, som skal overta formannskapet i EU til sommeren, er det stor bekymring for de strenge reglene for å godta gass og atomkraft som bærekraftig, skriver Reuters. De varsler at de ønsker seg mindre strenge krav.

Bærekraftig atomkraft og gass

For gasskraftverk settes det krav til utslipp, 270 gram CO₂ pr. kWh, noe som er strengt. Dette er lavere enn utslipp fra de reneste gasskraftverkene i dag. Det betyr at det enten må foretas CO₂-rensing eller at det blandes hydrogen eller biogass inn i gassen for å komme under utslippskravene. Det er også et krav om at nye gasskraftverk skal erstatte mer forurensende energi, som kull eller olje. Og de må ha fått byggeløyve og andre tillatelser på plass i 2030. Ved utgangen av 2035 skal de gasskraftverkene som omfattes av taksonomien, bruke lavkarbongass eller hydrogen.

Det er dette som gjør at gass blir betegnet som en «overgangsenergi», som skal hjelpe EU-landene til å fase ut kull for å nå målet om 55 prosent utslippskutt i 2030 og bli klimanøytrale innen 2050.

Kommisjonens egne eksperter innrømmer at forslaget er ambisiøst og at det ikke finnes teknologi utviklet som gjør at man møter alle de kriteriene som finnes i forslaget. Det gjelder ikke minst utslippskrav fra gasskraftverk.

Men Kommisjonen understreker at forslaget vil sende investeringer i retning av å utvikle teknologi som skal sikre lavere utslipp fra gass og tryggere lagring av atomavfall.

Kommisjonen foreslår også kontrolltiltak som skal sikre at prosjekter som godkjennes som bærekraftige, følger forpliktelsene. Dette skal skje på en måte som sikrer investorer det nødvendige innsyn.

Equinor: Positiv avventende

Norge er den nest største leverandøren av naturgass til EU etter Russland. Dermed vil Kommisjonens avgjørelse være viktig for norsk gasseksport.

– Vi er støttende til at EU-kommisjonen skulle velge å inkludere gass som en del av EU-taksonomien for å muliggjøre en effektiv energiomstilling frem mot målet om klimanøytralitet, skriver pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor til Energi og Klima.

Han legger til at Equinor må avvente at detaljer offentliggjøres, før det kan gi nærmere vurderinger av innholdet og konsekvensene av forslaget. Eidsvold viser også til at det fortsatt skal igjennom en beslutningsprosess i EU.

Det gjelder også å svare på spørsmål om realismen i å nå utslippsmålene om 270 g CO₂ pr. kWh.

Avfallet atomkraftens akilleshæl

For atomkraft settes det strenge regler for hvordan det radioaktive avfallet skal håndteres. Dette er strengere regler enn de sikkerhetsregler som finnes for lagring i dag. De som skal omfattes av taksonomien, må oppfylle EUs nye og strengere regler. Og de må ha fått byggetillatelse før 2045.

Kommisjonens eksperter som ikke kan siteres ved navn, understreker at man ved dette forslaget setter en dato for å starte utfasing av gass og atomkraft.

EU kan ikke diktere energiform

Det er i dag opp til hvert medlemsland å avgjøre om det vil satse på fornybar, gass eller atomkraft. EU kan ikke diktere et land til å avstå fra en energiform eller bruke en annen. Konsekvensene av om gass og atomkraft innlemmes eller utelates fra taksonomien, er likevel store. Dette kan få betydning for medlemsstaters og selskapers valg av energiform.

Dersom atomkraft og gass blir en del av taksonomien, vil dette bli grønne investeringer for finansinstitusjoner. I tillegg vil det gi, ikke minst atomindustrien, tilgang til rimeligere finansiering. I dag er det vanskelig å få lån til gode nok betingelser for å bygge atomkraft.