EU mangler viktige mineraler: Kunngjør ny plan for å sikre tilgang
Materialer som kobber, titan og litium er nødvendige både for det grønne skiftet og for den militære opprustningen. Men EU har svært lite av dem selv.
Maskiner graver etter sjeldne jordarter i Guanxi i Kina. Det er så å si ingen produksjon av sjeldne jordarter i EU. Foto: Chinatopix via AP/NTB, File
EU-kommisjonen forbereder et stort løft for å sikre tilgang på kritiske råvarer. Den nye planen, kalt ReSource EU, skal legges fram før årsskiftet.
– Vi vil sikre alternative kilder, felles innkjøp og strategiske reserver. Og vi er klare til å bruke alle verktøy som trengs, sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen i helgen.
Planen skal styrke Europas evne til å hente ut, foredle og resirkulere materialer som kobber, litium, nikkel og sjeldne jordarter.
Målet er å redusere avhengigheten av enkeltland og sikre tilgang til råvarer som trengs i elbiler, vindturbiner, satellitter og forsvarssystemer.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Vil skape eget «beredskapslager»
ReSource EU bygger videre på forordningen om kritiske råvarer (CRMA), som trådte i kraft i 2024. Den setter mål for 2030:
- Minst 10 prosent av behovet skal dekkes gjennom utvinning i EU.
- 40 prosent gjennom foredling.
- 25 prosent gjennom resirkulering.
I sitt arbeidsprogram for 2026 ble det klart at EU-kommisjonen planlegger et europeisk senter for kritiske råvarer.
Senteret skal overvåke markedene og koordinere beredskap.
Senere i 2026 kommer en forordning om avanserte materialer for å styrke utviklingen av materialer til bruk i batterier, forsvar og energiteknologi.
I tillegg vil EU spare og gjenbruke mer. En forordning om sirkulær økonomi og nye regler for produktstandarder skal fremme dette. Regjeringen har hatt høring om dette regelverket, og skal fremme et felles innspill til EU. Foreløpig vurdering at reglene er EØS-relevante.
Kommisjonen forbereder også en forordning om offentlige anskaffelser, som kan gjøre forsyningssikkerhet og miljøkrav til kriterier i offentlige kjøp.
EU vurderer dessuten et felles innkjøpssystem og et strategisk metall-lager, etter modell av gasslagrene som ble opprettet under energikrisen med Repower EU-planen.
Reaksjon på kinesiske eksportkutt
Bakgrunnen er Kinas beslutning om å stramme inn eksporten av sjeldne jordarter.
I oktober varslet Beijing at fem nye mineraler blir lisenspliktige: holmium, erbium, thulium, europium og ytterbium.
I april ble syv andre lagt under kontroll fra kinesiske myndigheter. Tiltakene gjør at kinesiske selskaper må søke tillatelse for å eksportere, og mange europeiske kjøpere får avslag.
Dette er også et sentralt i samtalene mellom USA og Kina, og flere medier skriver at den amerikanske regjeringen har et mål om å få Kina til å lempe på eksportrestriksjonene når president Donald Trump møter Xi Jinping i Sør-Korea denne uken.
Sjokkbølger i europeisk industri
Kinas grep har sendt sjokkbølger gjennom europeisk industri. Både bilindustrien og forsvarssektoren melder om økende usikkerhet.
– Vi følger nøye med på de nye tiltakene og vil vurdere de praktiske konsekvensene etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig, sier Adrian Schmitz i forsvarsindustriens europeiske organisasjon ASD til Euronews.
– Kinas eksportrestriksjoner stanser allerede produksjon i deler av den europeiske leverandørindustrien. Vi ber både EU og kinesiske myndigheter om å gjøre lisenssystemet åpent, rimelig og i tråd med internasjonale regler, sier Benjamin Krieger, generalsekretær i CLEPA, som representerer europeiske bildelprodusenter.
Ifølge EU-kommisjonen importerer unionen over 90 prosent av de mest kritiske metallene fra land utenfor Europa. Bare én tidel av litiumforbruket kommer fra europeiske kilder.
Kommisjonens talsperson Olof Gill bekreftet mandag at en høynivådelegasjon fra Kina kommer til Brussel torsdag for samtaler om eksportrestriksjonene på sjeldne jordarter.
Kritiske råmaterialer og sjeldne jordarter
Kritiske råmaterialer er metaller og mineraler som er nødvendige for europeisk industri, men som det er høy risiko for knapphet eller leveranseforstyrrelser på. EU vurderer både økonomisk betydning og forsyningssikkerhet når slike materialer defineres som «kritiske». I 2024 står 34 råstoffer på EUs liste.
Sjeldne jordarter er en gruppe på 17 kjemiske grunnstoffer som lantan, neodym og dysprosium. De har spesielle magnetiske og elektriske egenskaper som gjør dem uunnværlige i moderne teknologi. Til tross for navnet finnes de i mange typer malm, men forekommer i svært lave konsentrasjoner og er vanskelige å utvinne og separere.
Kina står for rundt 70 prosent av verdens produksjon av sjeldne jordarter. Andre produsenter er USA, Myanmar, Australia og Nigeria. Mange land ønsker nå å utvikle egne forekomster for å redusere avhengigheten av Kina.
Norge kobles tettere på
Også norske prosjekter er del av den europeiske råvaresatsingen. RE Minerals i Telemark og LimeGreen Mining i Rogaland har fått strategisk EU-status. Det gir prioritet til finansiering, nettverk og raskere saksbehandling i Brussel.
Regjeringen har som mål at forordningen om kritiske råvarer skal innlemmes i EØS-avtalen. Arbeidet ledes av Nærings- og fiskeridepartementet.
Miljøorganisasjoner advarer samtidig mot at sikkerhetspolitiske hensyn går foran naturhensyn.
– Europa må ikke løse én krise ved å skape en annen, skriver naturverngruppen Fern.
Også i Norge vekker jaget etter mineraler debatt. Regjeringen åpnet i 2024 for leting etter havbunnsmineraler, men første konsesjonsrunde ble utsatt. Myndighetene har signalisert at den kan komme i 2026, til tross for sterk motstand fra miljø- og fiskeriaktører.
