EU-landene enige om prisbrems for gass
Energiministrene i EU-landene er enige om et pristak for gass, som skal hindre de verste prishoppene.
Tsjekkias industriminister Jozef Sikela åpner sittsiste energiministermøte i EU. Foto: EUs ministerråd
EU-landene er enige om at de kan gripe inn i gassmarkedet, dersom prisen går over 180 euro/MWh på gassbørsen TTF i mer enn tre handelsdager.
Men for at det skal skje, må en rekke strenge vilkår oppfylles.
Kommisjonen foreslo først at prisen måtte passere 275 euro/MWh for en lengre periode og at den måtte ligge godt under verdensmarkedsprisen for LNG.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
LNG er nedkjølt flytende gass som fraktes på skip verden over.
Stor uenighet
Kommisjonens forslag møtte betydelig motstand. Det utløste en meget tøff intern debatt i EU og flere ministermøter endte uten at man ble enige.
Gassprisen driver opp prisen på strøm i hele Europa. Dette er bakgrunnen for at så mange land i EU er opptatt av å gripe inn for å forsøke å regulere prisen på gass.
Enige til slutt
På sitt møte i Brussel mandag har EUs energiministre etter uker med forhandlinger, landet på følgende: Mekanismen kan utløses når gassprisen har passert 180 euro/MWh i tre dager. Prisen for LNG på verdensmarkedet må i tillegg være minst 35 euro over den europeiske gassbørsen TTF i samme periode.
Når mekanismen først er utløst, vil den vare i minst 20 arbeidsdager. Dersom prisen faller under 180 euro i minst tre dager, vil ordningen bli deaktivert.
Det var en lettet tsjekkisk industriminister, Jozef Sikela, som kunne erklære at man hadde oppnådd enighet. Han sa at ordningen vil beskytte forbrukerne mot de mest ekstreme prisutslagene. I tillegg er den utformet slik at den ikke skal ødelegge forsyningssikkerheten.
Under dagens pris
Mandag var prisen 116 euro/MWh og prisene på gass levert fremover er også lavere enn det foreslåtte taket.
Det betyr at dette vil være et pristiltak som skal virke når prisutslagene blir ekstra store. Dette er ikke et generelt pristak. Noe også Kommisjonen har vært meget opptatt av å understreke, og de kaller dette derfor for en gassmarkeds korreksjonsmekanisme.
Frykter for lite gass
De landene som har vært skeptiske til å innføre begrensninger i gassprisen, har fryktet for forsyningssikkerheten. Dersom en setter pristaket for lavt, vil det føre til at LNG som i dag strømmer til Europa, selges andre steder.
Kina er et av de landene som nå ønsker seg mer gass. Det er begrenset med LNG på verdensmarkedet. Dermed kan EU oppleve en forsyningskrise dersom prisen settes for lavt.
Etter Russlands invasjon i Ukraina, steg gassprisen til godt over 300 euro/MWh i august måned. Dette forsterket kravet om at det måtte gjøres noe med gassprisen og bidro til at EU samlet seg om et vedtak mandag.