EU-kommisjonen bruker Ukraina-krigen for å «grønnvaske» gass- og atomkraft

EU-kommisjonen presser på for at gass- og atomkraft skal ansees som bærekraftig i en overgangsperiode. I løpet av våren skal medlemslandene og Europaparlamentet avgjøre saken.

P056274-480366
EU-kommissær Mairead McGuinness frosvarte Kommisjonens forslag i EU-parlamentet. Foto: EU Media

Kommissær for finans, Mairead McGuinness, trådte inn i løvens hule da hun tirsdag morgen møtte de to komiteene for miljø og finans i Europaparlamentet. Det er disse som nå behandler det omstridte spørsmålet om gassen og atomkraftens rolle i overgangen til en bærekraftig fremtid.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Første runde

Dette var den første høringen om Kommisjonens forslag om på strenge vilkår og i en overgangsperiode, innlemme gass og atomkraft i EUs regler for bærekraftige investeringer. Det som på EU-dialekt kalles taksonomien.  Det som omfattes av taksonomien kan få billigere finansiering og penger fra EUs fond. Dette kan ikke minst være viktig for atomkraft som har slitt med finansiering.

McGuinness argumenterte med at energisituasjonen etter Ukraina gjør det mer nødvendig å åpne for at gass og atomkraft blir ansett som bærekraftig. Hun understreket at Kommisjonen ikke anser disse energiformene som grønne eller bærekraftige, men at de har en viktig rolle å spille i overgangen til en fornybar fremtid.

Ikke nok fornybar

Grunnen er at EU ikke har nok fornybar energi og den trenger en backup. I tillegg er en rekke EU-land avhengige av atomkraft og gass i sin energimiks og vil være det lenge. Forslaget fra Kommisjonen er at gass skal regnes som bærekraftig i en overgangsperiode om den erstatter annen fossil energi, oppfyller strengere utslippskrav enn det i dag er teknologi til, og at kraftverkene i fremtiden skal kunne bruke hydrogen og/eller lavkarbongass.

Atomkraften skal få strengere regler for å håndtere avfallet.

Kommissæren gjentok at dette ikke er snakk om å promotere hverken gass eller atomkraft, men at dette var regler som ville kanalisere investeringer som vil lette det grønne skiftet.

Ut av Putins grep

Det er kjent at det er betydelig skepsis i Europaparlamentet til Kommisjonens forslag. Og den kom tydelig frem i denne høringen som varte litt over en time.

En rekke parlamentarikere, blant dem den svenske sosialdemokraten Jytte Guteland, mente at det å gjøre gasskraft bærekraftig var å sette seg på fanget til Putin. Hun og andre fremholdt at Kommisjonen med sitt forslag forlenget gassalderen i EU. En raskere utfasing av gass er viktig for å oppnå energiuavhengighet fra Russland, mente Guteland.

Flere henviste også til at EU i dag er avhengig av uran fra Russland. Noe som talte imot å gi atomkraft stemplet bærekraftig, selv om det er for en overgangsperiode.

For øvrig en overgangsperiode ingen vet hvor lang blir.

Behandles etter spesielle regler

Forslaget fra Kommisjonen er en såkalt delegert handling. Kommisjonen fikk i oppdrag å løse denne floken, fordi medlemslandene ikke kunne bli enige.

Det betyr at hverken Rådet (medlemslandene) eller Europaparlamentet nå kan komme med endringer.

De skal si ja eller nei til det som ligger på bordet.

Prosedyren i Europaparlamentet er at denne saken nå behandles av miljøkomiteen og finanskomiteen samlet. Det var dette forumet som tirsdag hadde høring med finanskommissær Mairead McGuinness som er ansvarlig for taksonomien.

Tidlig i prosessen

Det er ennå ikke satt noen dato for når det skal voteres i denne samlede komiteen. Rådet og parlamentet har inntil seks måneder på seg til å behandle saken. Parlamentet kan dermed vente til siste sesjon før sommerferien før det avgjør saken i plenum. Det betyr møtet i juli.

Mer enn halvparten av det totale antall representanter (353) må stemme mot Kommisjonens forslag for at det skal stanses.

I ministerrådet må 20 medlemsland som utgjør 65 prosent av befolkningen i EU stemme imot for å stanse forslaget.  Det er ikke ventet at det blir mulig å få et så stort antall land til å si nei.

Det er dermed i Europaparlamentet at slaget om hvorvidt gass og atomkraft blir en del av taksonomien vil stå.

Ny vår for atomkraft

Kommisjonen er tydelig på at den ikke promoterer hverken gass eller atomkraft med sitt forslag. Hva slags energiform medlemslandene velger er deres ansvar. Men krigen i Ukraina har skapt en ny situasjon både for gass og atomkraft.

Den franske presidenten Emmanuel Macron lanserte nylig en revitalisering av Frankrikes atomkraftprogram.  Dette for å sikre Frankrikes selvforsyning av energi.

Belgia har utsatt avviklingen av atomkraften med 10 år. Siste reaktor skulle vært slått av i 2025.  Årsaken er energisituasjonen i kjølvannet av krigen i Ukraina. Finland startet for kort tid siden opp sitt nye atomkraftverk, rett nok mange år forsinket.

Trenger gass

EU trenger å importere mer gass, dersom det skal fase ut russisk gass i løpet av de kommende årene. EU importerer 40 prosent av all gassen fra Russland, og målet er å reduser dette med to tredjedeler i løpet av ett år. Da må EU-landene finne andre gasskilder og ikke minst satse på fornybar energi.

Tyskland skal bygge to nye terminaler for å ta imot flytende, nedkjølt gass (LNG). Den tyske regjeringen er i ferd med å inngå en energiavtale med en av verdens største gasseksportører Qatar om levering av LNG. Tyskland får i dag 40 prosent av sin gass fra Russland.