EU-landenes energiministre var mandag samlet til krisemøte i Brussel. Bakgrunnen var den energisituasjonen som er oppstått etter at Russland angrep Ukraina.

Nå planlegger EU for å kunne håndtere et verst tenkelig scenario, nemlig at 40 prosent av den gassen som landene importerer, uteblir.

Klarer seg i ett år

Beskjeden fra Kommisjonen til energiministrene var at EU vil klare dette i ett år fremover.

– Kommisjonens analyse er at vi vil klare å dekke behovet, men prisene kommer til å bli høye. Resultatet vil være historisk lave gasslagre neste vår, forklarte den svenske energiministeren Khashayar Farmanbar på en pressebriefing etter møtet.

Det vil de kunne klare uten at det betyr at en rasjonerer gass som brukes i industrien.

Det betyr at bortfallet av russisk gass skal dekkes inn ved å importere LNG (nedkjølt flytende gass) fra USA eller Midtøsten.

Hva som da blir situasjonen om ett år, sa Farmanbar ingenting om.

Må fylle lagrene

EUs energikommissær Kadri Simson sa på en pressekonferanse etter møtet at EU er helt avhengig av å øke gasslagrene. De er nå på rekordlavt nivå. Flere medlemsland varslet på møtet at de ville vedta minstekrav til gasslagre før neste fyringssesong starter.

Kommisjonen skal om kort tid komme med en melding om energimarkedet. Den vil inneholde videreføring av krisetiltak for forbrukere som nå rammes av høye strøm- og gasspriser.

Dyrt å fylle opp lagrene

Dersom lagrene skal fylles opp til det som er gjennomsnitt for årstiden, vil det koste 70 milliarder dollar med dagens høye gasspriser. I tidligere år med «normale gasspriser» ville dette kostet gasselskapene i medlemslandene 10 milliarder, ifølge en analyse fra tenketanken Bruegel.

Gassprisene gjorde et hopp på over 20 prosent mandag etter at de nye sanksjonene ble lansert i helgen, der flere russiske banker stenges ute fra det internasjonale betalingssystemet Swift. I tillegg stiger de på frykten for at Russland skal stenge av gasseksporten som en reaksjon på Vestens sanksjoner, skriver Bloomberg.

EU står ved klimaambisjonene

– Kan det i denne energisituasjonen være nødvendig å senke klimaambisjonene og vurdere EUs store klimalovpakke «Fit for 55»?

– Jeg vil heller si at denne situasjonen viser at klima-ambisjonene er veien frem til økt selvstendighet i disse vanskelige sikkerhetspolitiske forholdene, slår Farmanbar fast.

Må kutte ut fossilt

– Er det noe vi tar med oss fra dette så er det at Sveriges strategi om å frigjøre oss fra fossil energi, er en riktig strategi. Det skal vi fortsette med, understreket han.

Den svenske ministeren sa at flere ministre hadde vært meget opptatt av at en måtte forsere det grønne skiftet, ikke minst Tyskland.

• Les også: Tid for handling. Ny utgave av nyhetsbrevet Europas grønne skifte.

Dette understreket både kommissær Simson og den franske ressursminister Barbara Pompili. Frankrike har formannskapet i Ministerrådet.

På kort sikt kan utslippene i EU komme til å øke. Tysklands visekansler og klimaminister Robert Habeck har signalisert at selv om målet er mer fornybar energi, vurderer Tyskland å forlenge bruken av kull utover 2030.

Koble Ukraina til EUs strømnett

Også på dette møtet var hjelp til Ukraina tema. Landet har kuttet strømforbindelsen til Russland.

Kommisjonen har tatt initiativet til å koble Ukraina til strømnettet til EU, noe som vil være avgjørende for energiforsyningen til Ukraina. Dette var det bred enighet om på møtet.

– Noe som skal skje så raskt en kan få sikkerheten på plass, sa den svenske ministeren.

Simson sa at arbeidet var i gang, men at dette nå forseres. Hun kunne ikke gi noen nærmere dato for når Ukraina er koblet til EUs strømnett.

– Det er mer snakk om uke enn dager, sa hun.