Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holdt en kort pressekonferanse torsdag før COP26, var det ett spørsmål hun åpenbart mislikte. Hun ble spurt om hvordan den EU-interne striden om «fit for 55» pakken påvirker EUs troverdighet i Glasgow.

Von der Leyen svarte ved å ramse opp hvor unik EU er i klimakampen, men kommenterte ikke selve saken. Det gjør derimot kommentatorer og mediene, som Politico.

Striden som utspiller seg i kjølvannet av energikrisen i Europa, kan få betydning for behandlingen av den omfattende pakken som skal sørge for at unionens medlemsland når målet om 55 prosent kutt i utslippene frem til 2030. Altså hvordan EU skal gjennomføre den klimapolitikken det alt har vedtatt.

Les også: Slik skal EU behandle «fit for 55»

Lang behandlingstid

Planen ble lagt frem i juli. Den skal behandles i Europaparlamentet og i Ministerrådet som består av medlemslandene. Disse to institusjonene skal bli enige. Allerede nå ser man land i Øst-Europa, anført av Polen, som stiller spørsmål ved om det er riktig å kjøre igjennom denne pakken nå.

I «Fit for 55» legges det opp til at bygninger og veitransport skal ha et eget kvotesystem. Det betyr at det vil bli dyrere å varme opp eller kjøle ned hus og at drivstoffprisen vil øke. Forslagene skal behandles parallelt med at bensinprisen har passert 2 euro (20 kroner) i land som Tyskland og Frankrike. I tillegg er prisen på gass og strøm rekordhøy i mange medlemsland. På kort sikt er det eneste regjeringene kan gjøre å skrive ut sjekker eller sette ned avgifter.

Da hjelper det ikke så mye å vise til oppfylte lovnader:

­­– Vi har allerede redusert våre utslipp med mer enn 31 prosent sammenlignet med 1990. I den perioden har vår økonomi vokst med 60 prosent. Jeg mener det er et oppmuntrende budskap som viser at vi kan kutte utslipp og skape velstand, sa von der Leyen på pressekonferansen.

Krever mer av andre

I samme åndedrett understreker kommisjonens president at det må kuttes mer og beskjeden til resten av verden er at det ikke lenger holder bare å sette mål. Men det er akkurat her den siste ukens interne strid kaster skygger over EUs forhandlere i Glasgow.

Da «Fit for 55» ble lagt frem i juli, var det mange som mente at det ikke ville bli fart i behandlingen før Frankrike overtar det halvårige formannskapet 1. januar. De fikk rett, ikke nødvendigvis fordi Slovenia har trenert saken. Men rett og slett fordi de har hatt hendene fulle med den akutte energikrisen. Når EUs roterende formannskap havner hos et lite land, avsløres det at de har mindre kapasitet enn de store landene.

Saken blir ikke enklere av at von der Leyens egen kommisjon sliter med en annen vanskelig klimasak, nemlig hva slags rolle skal gass og atomenergi ha i det grønne skiftet. Dette handler om gass og atomkraft skal være en del av taksonomien, det vil si å bli klassifisert som bærekraftige investeringer. Miljøorganisasjonene er alt på krigsstien og advarer mot et ja.

Presser kommisjonen

På toppmøtet var det en rekke land som la press på Kommisjonen for at den skal ta avgjørelsen. Tyskland, som trenger gass i lang tid fordi de faser ut kull og atomkraft, sa tydelig i fra. Et ja vil blant annet åpne for billigere finansiering av infrastruktur for gass.

En rekke land presser på for at Kommisjonen skal si ja til gass, i alle fall i en overgangsperiode.

Nesten halvparten av medlemslandene ønsker atomkraft klassifisert som en bærekraftig energiform som skal spille en rolle i det grønne skiftet. Kommisjonen holder kortene tett til brystet om når avgjørelsen kommer.