Omleggingen av transportsektoren er en stor transformasjonsprosess. Den innebærer en betydelig dreining av den økonomiske aktiviteten – det oppstår forretningsmuligheter i skiftet.

Samtidig er det ingen grunn til å underslå at omstillingen også betyr at en del økonomisk aktivitet vil bli borte. Batterifergen “Ampere” bruker gjennomsnittlig 130 kWh strøm på hver overfart. På årsbasis spares 8–900.000 liter diesel. Tankbilene som skulle frakte denne dieselen på smale riksveier, trengs ikke lenger.

Når forretningsmulighetene som ligger i skiftet mot en fossilfri transportsektor skal belyses, er det naturlig å koble mot sektorer hvor man har sterke posisjoner allerede.

Som eksempler er Vestlandet sterk i kraftproduksjon, kraftforedlende industri og i maritim sektor/offshore.

Politikk skaper marked

Et fellestrekk ved verdiskapingsmulighetene er ofte at de oppstår som følge av politiske beslutninger. Vedtas det at alle ferger skal være nullutslipp, så oppstår det et marked. I mange tilfeller vil både etterspørsels- og tilbudssiden trenge stimulans, i alle fall i en tidlig fase.

Men forretningsmuligheter oppstår også nedenfra. Markedet for delt mobilitet er et eksempel på det. Det som for få år siden var et nisjemarked med noen spredte tjenester her og der, er i dag en flora av tjenester som gjør delt mobilitet stadig mer sømløst. Tendensen er at profesjonelle aktører utvikler tilbud der det oppstår et marked. BMW har ReachNow, General Motors eier Lyft og Daimler tilbyr car2Go, for å nevne noen. Dette er en innovasjonsarena der stadig flere aktører melder seg, nye som gamle.

Fellestrekket ved de fleste av disse tjenestene er at kostnadene går ned når volumene kommer opp – og konkurransen mellom ulike aktører blir sterkere. Volum er nødvendig for å oppnå den økte kapasitetsutnyttelsen av eksisterende bilpark som er ønskelig.

I en serie artikler belyser Anders Bjartnes og Lars-Henrik Paarup Michelsen ulike forhold knyttet til fossilfri transport. Artiklene bygger på en ny rapport fra Norsk Klimastiftelse, BKK og Sparebanken Vest som er utarbeidet gjennom våren 2016. LAST NED RAPPORT (PDF) eller les flere artikler fra rapporten.

Tiltak for å gjøre ulike dele- og samkjøringsordninger bedre kjent vil derfor kunne skape etterspørsel – likeledes at det offentlige og store selskaper går foran som bruker av nye tjenester. Også åpne data er en viktig ingrediens i utviklingen av nye, gode tjenester. Her kan det offentlige spille en viktig rolle som tilrettelegger.

Utslippsfrie biler, busser og lastebiler vil bli importert til Norge. Hastigheten i omstillingen vil påvirkes av tilgangen på produkter som utvikles i andre deler av verden. For bilbransjen er omstillingen både en trussel og en mulighet. Å stå uten elbiler i porteføljen er skummelt når elbilenes markedsandel er voksende, og det kan bli riktig farlig når datoen for innføring av et forbud mot nysalg av fossilbiler nærmer seg.

Maritim næring: Bygge videre på etablert klynge

Den sterke posisjonen og kompetansen innen maritim sektor tilsier at virksomheter på Vestlandet kan ta betydelige posisjoner innen utvikling og produksjon av utslippsfrie skip og båter. “Ampere” var en spydspiss da den kom i drift for litt over et år siden. Nå er elektriske ferger i ferd med å bli standardløsninger når nye strekninger lyses ut på anbud.

Det må også gjøres teknologiske sprang for andre fremkomstmidler til sjøs. Urban Water Shuttle og Short Sea Pioneer er eksempler på konsepter for utslippsfri frakt av henholdsvis passasjerer og gods – utviklet av den maritime klyngen i Sunnhordland. Short Sea Pioneer kan revolusjonere måten vi frakter varer langs kysten.

Her er det muligheter for betydelig næringsutvikling – både med utgangspunkt i et norsk hjemmemarked og med sikte på internasjonal ekspansjon og eksport.

Det offentlige har ansvar for å stimulere frem produksjon av utslippsfrie fartøyer – blant annet ved anbudsprosesser og gjennom strategisk bruk av utviklingskontrakter.

Skipsfarten er en stor kilde både til CO₂-utslipp og til lokal forurensning. Det er all grunn til å tro at det globale markedet for nullutslippsfartøyer av alle slag vil vokse raskt i tiårene vi har foran oss. Derfor kan dette bli en viktig næring for de sterke teknologimiljøene langs kysten.

Hydrogen: Trenger stimulans

Med rikelig tilgang på fornybar energi har Vestlandet komparative fortrinn når det gjelder hydrogenproduksjon. Også kombinasjonen med bruk av hydrogen som innsatsfaktor i industriprosesser, gjør at det ligger godt til rette for utvikling av hydrogen som drivstoff i transport, både til lands og til vanns.

Kraftpris er en viktig faktor i hydrogenproduksjon og tilgang til rimelig strøm er derfor et fortrinn.

Med hydrogenproduksjon til bruk i industrien, vil det oppnås stordriftsfordeler som i neste omgang utnyttes i transportsektoren. Skal hydrogen kunne tas i bruk i noe omfang, kreves imidlertid utbygging av infrastruktur i form av fyllestasjoner. Her må Enova spille på lag. Det er derfor et godt eksempel på at utvikling av etterspørselssiden og tilbudssiden når det gjelder produksjon må utvikles parallelt, samtidig som at man er avhengig av teknologiutviklingen i den internasjonale bilindustrien for at hydrogenbiler i store antall kan settes i drift.

De neste årene skal det lyses ut store anbud for ferger, busser og snøggbåter på Vestlandet. Ved bruk av utviklingskontrakter kan man sikre at noen av anbudene går til hydrogenbaserte transportløsninger.

Rikelig tilgang på utslippsfri kraft er også et konkurransefortrinn. Vestlandet kan tilby aktører som ønsker å etablere produksjon av utslippsfrie kjøretøyer eller komponenter (batterier) i Europa. Dersom Elon Musk ringer, bør svaret være ja!

Også utrulling av infrastruktur for lading av elbiler, elbusser, og utvikling av styringssystemer som viser hvordan store mengder elbiler bruker og påvirker kraftsystemet, er et område der det vil ligge verdiskapingsmuligheter. Fordi man er tidlig ute, høstes erfaringer og kunnskap som kan benyttes i andre deler av verden.

Når det gjelder biodrivstoff, er det planer om storskala produksjon av skogsbasert biodrivstoff i anlegg på Østlandet. For Vestlandets del er det mer naturlig å tenke i retning av marin biomasse, gjerne knyttet til oppdrettsnæringen.

Bergen og Hordaland vil uansett ha en viss biogassproduksjon, og det er mulig å tenke seg en utvidelse av dette gjennom bruk av avfall fra oppdrettsindustrien som råstoff. Biodrivstoff-produksjon basert på alger er også en mulighet.

Mulighetene for verdiskaping i transportsektoren er mange, men tiden er knapp om man skal hevde seg i den globale konkurransen. Valgene vi gjør de neste 3–4 årene vil langt på vei avgjøre om vi blir importører eller eksportører av de beste løsningene for utslippsfri transport.