Fordi Støre-regjeringen ønsker å ta alle kuttene på norsk territorium, er i realiteten målene mye mer ambisiøse enn de var under Erna Solberg.

 «Norge skal redusere utslippene av klimagasser med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990» het det i regjeringen Solbergs klimaplan.

«Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.» heter det i Hurdalsplattformen.

Forskjellen er veldig mye større enn noen prosentpoeng. Den nye klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, var raskt ute på Twitter og bekreftet at med ordene «de norske» så mener Støre-regjeringen at hele utslippskuttet på 55 prosent skal tas hjemme.

Den vesentlige forskjellen fra forrige regjering, var at Solberg & Co ville nå klimamålene «sammen med EU». I praksis betydde det at halvparten av Norges utslipp (stort sett utslippene fra olje- og gassproduksjon og industrien) ble overlatt til kvotemarkedet.

Da spiller det ingen rolle hvor mye Norges utslipp fra olje og gass og industri reduseres frem til 2030, så lenge de totale utslippene fra hele EUs kvotemarked kuttes tilstrekkelig.

Regjeringen Støre vil fortsette samarbeidet og overholde Norges forpliktelser overfor EU, men vil altså i tillegg ta hele klimakuttet på 55 prosent hjemme, uten hensyn til at store deler av utslippene er omfattet av kvotemarkedet.

Må kutte utslippene 7 prosent hvert år

I 1990 var Norges klimagassutslipp 51,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Med regjeringen Støres klimamål skal utslippene i 2030 være maks 23 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Foreløpige tall fra SSB viser at utslippene i 2020 var på 49,3 millioner tonn. Dette er 3,9 prosent lavere enn i 1990. Skal vi komme ned på 23 millioner i 2030, må utslippene reduseres hvert eneste år med omtrent 7 prosent.

De tre store: transport, petroleum og industri

Over 80 prosent av Norge utslipp kommer fra de tre store utslippssektorene: transport, olje- og gassproduksjon og industri. Mesteparten av kuttene må derfor tas her.

Utslippene fra olje- og gassproduksjon skal reduseres med 14 prosent

I Hurdalsplattformen skriver Støre-regjeringen «Vi skal i samarbeid med næringen sørge for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030».
Spørsmålet er: 50 prosent fra hva da?

Det er ikke presisert i plattformen, men statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) svarer på mail at «Utgangspunktet er 50 prosent kutt fra olje- og gassproduksjonen innen 2030 sammenlignet med 2005.»

Dette er også referanseåret som ble benyttet da Stortinget vedtok de midlertidige endringer i petroleumsskatteloven for å stimulere til økte investeringer under koronakrisen, og samtidig ba regjeringen om å legge frem en plan for å kutte utslippene fra olje- og gassproduksjonen med 50 prosent innen 2030.

Når Ap/Sp-regjeringen vil at Norges totale utslipp skal kuttes med 55 prosent fra 1990-nivå mens utslippene fra olje- og gassproduksjonen i 2030 skal være 50 prosent lavere enn i 2005, som betyr 14 prosent lavere enn i 1990, må det kuttes mye mer enn 55 prosent i andre sektorer. Hvor mye, og hvordan, må klima- og miljøminister Espen Barth Eide finne svar på.

Hvordan kan Norge begrense utslippene til 23 millioner tonn C02 innen 2030?

Ap/Sp-regjeringens klimapolitikk har tatt et stort steg vekk fra Stoltenbergs kostnadseffektive og kvotevennlige klimapolitikk. I Hurdalsplattformen står det at klimapolitikken skal være «rettferdig og ikke moraliserende». Det står at «klimamålene skal nås.» Det står at «regjeringens klimapolitikk skal skape og bevare jobber og sikre rettferdig fordeling». Det står at «for å sikre bred oppslutning om klimapolitikken skal omstillingen være sosialt og geografisk rettferdig og inkluderende».

Men det står lite om hva som trengs for å kutte utslippene 55 prosent. Politikken må komme raskt og være kraftfull om 2030-målet skal ha troverdighet.