I januar i år hevdet Tesla-gründer Elon Musk at hele Kinas energibehov lett vil kunne dekkes av solenergi. Med sine 1,4 milliarder mennesker og enorme utfordringer med forurensning til luft, vann og jord, er det nok av kinesere som spør seg om overgangen til fornybar energi går fort nok. Ikke minst fordi landet fortsatt har behov for høy økonomisk vekst. Fortellingen om solenergi i Kina er i så måte egnet til å gi håp. Dagen da hele Kinas energibehov dekkes av fornybar energi er noen år frem, men det er liten tvil om at solenergi i Kina har «tatt av».

Vi mener forklaringen på Kinas fornybar-revolusjon i hovedsak skyldes «krigen mot forurensning» og ønsket om bedre energisikkerhet. Tre faktorer er sentrale for transformasjonen:
1. Top-down ambisjoner, effektive reguleringer, og insentiver
2. Bottom-up innovasjon, entreprenørskap og implementering
3. Skalaeffekten

Størrelsen på markedet er i seg selv en sterk driver for kommersialisering av teknologiske løsninger. Denne artikkelen viser hvordan disse tre faktorene driver frem en massiv omstilling av Kinas energisektor.

Kina installerer nå dobbelt så mye kapasitet som Europa

I 2015 installerte Kina 16,5 gigawatt solenergi, verdensrekord for årlig installert kapasitet. Til sammenligning installerte hele Europa til sammen 8 gigawatt. Global økning i solenergikapasitet var 50 gigawatt i 2015, og Kinas andel alene utgjorde da nesten en tredjedel av denne økningen. Kina med sin totale installerte kapasitet på 40 gigawatt passerte nylig Tyskland som størst i verden. Verdens totale kapasitet anslås å være 230 gigawatt.

Artikkelen er hentet fra rapporten «Kinas grønne revolusjon”, utgitt av Norsk Klimastiftelse. Se flere artikler fra rapporten.

Ifølge prognosene til Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA) vil Kina i 2016 installere ytterligere 18-20 gigawatt solenergi. Solenergi vil med denne økningen utgjøre rett under en tredjedel av det totale anslaget for ny installert fornybar energi i Kina i 2016 – anslått av IEEFA til å bli 65 gigawatt. Den totale økningen i fornybar kapasitet i 2016 vil da mer enn dekke det økte behovet for elektrisitet i Kina, som anslås til 3-4 prosent. I planleggingsfasen for Kinas 12. femårsplan (2011-2015) var ambisjonene å nå en kapasitet på totalt 5 gigawatt. Denne målsettingen ble kontinuerlig oppjustert, og ved utgangen av perioden var resultatet altså 8 ganger så høyt.

Tidlig i planleggingsfasen av den 13. femårsplanen (2016-2020) virket et mål om å nå 100 gigawatt ambisiøst. Nå snakkes det om at det bør være mulig for Kina å nå mer enn 200 gigawatt kapasitet i 2020. Det nærmer seg verdens totale kapasitet i dag. Kina har som mål at fornybar energi skal utgjøre 20 prosent av energimiksen i 2030, opp fra dagens 11 prosent. Gitt at Kinas vekstrater fortsatt skal overgå Vestens med tilhørende økt behov for elektrisitet, er det et ambisiøst mål. For at det skal nås må Kinas potensiale for solenergi utnyttes – og potensialet er stort, spesielt i de vestlige områdene Xinjiang, Xizang (Tibet), Qinghai og Gansu der det ikke er mangel på verken landområder eller tilfang på sol. Utfordringen er å få energien til de østlige deler av Kina der brorparten av befolkningen bor. I Kinas mega-byer, som Shanghai og Beijing med mer enn 20 millioner innbyggere, er det ikke hustak nok til å innfri Elon Musks visjon.

Solar Water Heaters: Innovasjon og privat entreprenørskap har gjort Kina til verdensleder

I Kina brukes solenergi til det meste, oppvarming, nedkjøling, transport etc. Vi skal se nærmere på et eksempel; Shandong-provinsen, sør for Beijing, fra det som kanskje er den største suksesshistorien – oppvarming av vann til daglig bruk.

Solar water heaters brukes i stor skala, spesielt i rurale områder. Kina har innpå 70 prosent av alle installerte solar water heaters i verden, og har vært ledende i utviklingen av teknologien. Shandong er i dag det globale sentrum for innovasjon og utvikling av solar water heaters. De første selskapene i bransjen startet opp på slutten av 1980-tallet. På 1990- og tidlig 2000-tallet etablerte en hel industri for solar water heaters seg, og Shandong ble raskt det største markedet for solar water heaters i Kina (Goess, de Jong, Ravesteijn 2015). Sentrale myndigheter kom på banen i 2006 med «Renewable Energy Law of China», som for alvor satte fart i utviklingen av fornybar energi, og banet vei for reguleringer lokalt. I 2009 innførte Shandong-provinsen påbud om installering av solar water heaters i alle bygninger lavere enn 13 etasjer, i tillegg til i offentlige bygg med sentraloppvarming av vann – skoler, sykehus etc. Enkelte byer tok det enda lenger og har latt påbudet gjelde alle bygg under 100 meters høyde (Ibid.). I 2009 hadde Shandong 560 selskaper i solar water heater-industrien (Li 2003 i Goess et al.), og provinsen hadde 20 prosent av den installerte solar water heater-kapasiteten i Kina.

Utviklingen og innovasjonen i Shandong-eksempelet har gått over en periode på mer enn tretti år, og hovedaktørene som på ulik måte og på ulike stadier har spilt en viktig rolle er:

1. Selskapene som representerer hele verdikjeden i solar water heater-industrien, og etter hvert også eiendomsselskapene da reguleringer og påbud kom på plass.
2. Myndigheter på nasjonalt, provins og by-nivå.
3. Universitetenes forskningsmiljøer som i hovedsak har vært de nasjonalt ledende på området, som Tsinghua og Shanghai Jiaotong (Goess et al.).

Utviklingen har vært dominert av private selskaper, som uten subsidier eller annen støtte fra verken sentrale eller lokale myndigheter, har bygget opp en hel industri. Sentrale og lokale myndigheter har så etter hvert spilt en avgjørende rolle for videre vekst – i tråd med økende miljøbevissthet og myndighetenes «krig mot forurensning». Innovasjon og utvikling startet på 80-tallet, som svar på et enormt behov i markedet for oppvarmet vann, spesielt på landsbygda. Forskning og innovasjon har hele tiden vært drevet av markeds- og kommersielle behov, og i samarbeid med Kinas beste universiteter – en pragmatisk tilnærming for å sikre rask nok vekst, men dette har også skapt en utfordring for videre lokal utvikling. Solar water heater-industrien i Shandong har ikke i tilstrekkelig grad klart å bygge opp sterke forskningsmiljøer lokalt, som igjen gjør det vanskelig å tiltrekke seg den nødvendige ingeniørkompetansen.

Shandong-eksempelet er et godt utgangspunkt for å studere utvikling og implementering av fornybar teknologi i Kina fordi det nettopp illustrerer sammenhengen mellom top-down policies, bottom-up innovasjon, og skalaeffekter.

Den kinesiske forbrukeren driver frem endring

Lavkarbon-innovasjonen i Kina gjenspeiler innovasjonskraften og entreprenørskapet vi har sett i en rekke andre industrier; kinesiske selskaper og forbrukere venter ikke på den perfekte teknologien. Liten frykt for å introdusere produkter kjapt ut i markedet skaper hurtig omstilling og endring i stor skala. En velkjent dynamikk i raskt voksende markeder der forbrukerne lettere tilgir at nye og innovative produkter kan ha feil ved seg (Yip, McKern 2016). Ofte går utvikling og implementering så raskt at lover, og ikke minst håndhevingen av dem, ikke henger med. Her er Kinas elektriske sykler et godt eksempel. Det finnes i dag sannsynligvis rundt 200 millioner elektriske sykler i Kina, og analyser tilsier at det kan være dobbelt så mange allerede i 2020. Elektriske sykler har en rekke positive sider i storbyene der biltrafikken – og forurensningen fra den – er et stort problem. Utfordringen med el-syklene er derimot at de står for en stor del av trafikkulykkene i Kina. Derfor er el-sykler forbudt i en rekke byer, men det stopper verken bruken, produksjonen eller salget av dem. De er rett og slett altfor anvendelige. El-syklene i Kina illustrerer både bottom-up implementering og ikke minst skalaeffekten. I dette eksempelet vises også mangelen på statlig evne til styring og håndheving av lover og regler, i tilfelle det var noen som trodde at kinesere gikk i takt med myndighetenes ønsker og krav.

Det er grunn til å tro at den enorme suksessen el-syklene har i hovedsak skyldes praktiske årsaker, som anvendbarhet, tilgjengelighet, og pris. Likevel viste en nylig gjennomført studie blant universitetsstudenter at Kinas unge både er opptatt av miljø, og at de har tro på at personlige valg – som å investere i solar water heaters og elektriske kjøretøy – vil utgjøre en viktig forskjell for å bedre miljøet i Kina (Chen, Xu, Frey: 2016). Det kinesiske selskapet Risen Solar Energy er i så fall godt posisjonert for en kommende generasjon av miljøbevisste kinesere som skal investere i kjøretøy. Selskapet har nylig startet et solenergiprosjekt i Hangzhou, en by med omtrent 9 millioner innbyggere en times hurtigtog-tur sørvest for Shanghai. Prosjektet illustrerer skalaeffekten i Kina. Her bygges det som kommer til å bli verdens største solenergi-ladestasjon for biler. Anlegget kommer til å ha en kapasitet på 55 megawatt og vil med det kunne gi plass til 20.000 biler. Det største eksisterende lade-anlegget av denne typen ligger i Dharam, Saudi-Arabia, men det har kun en femtedel av kapasiteten til det kommende anlegget i Hangzhou. Risen Solar Energy er i seg selv et godt eksempel på veksten i solenergi-markedet. I 2015 hadde selskapet en omsetning på rett under 7 milliarder norske kroner, som var en vekst på nesten 80 prosent fra året før. Fortjenesten var på rett over 400 millioner, som var en økning på nesten 400 prosent fra året før. Selskapets prognoser for 2016 er fortsatt kraftig vekst. Overskuddet bare i første kvartal ligger an til å bli over halvparten av hva det var for hele fjoråret. Risen Solar Energy er notert på børsen i Shenzhen og eksporterer til hele verden.

Utviklingen for solenergi i Kina illustrerer en evne til omstilling i et tempo, og i en skala, som allerede gjør Kina til en ledende kraft i å dra verden mot fornybar energi. Som vi har vist drives en stor del av veksten og innovasjonen i næringslivet. Er det ett område der Kina ønsker utenlandske partnere velkommen, så er det i «krigen mot forurensning».

Det er en mulighet norsk industri bør ta.

Litteratur

Chen, Chien-fei, Xu, Xiaojing and Frey, Scott. 2016. Who wants solar water heaters and alternative fuel vehicles? Assessing social-psychological predictors of adoption intention and policy support in China. Energy Research & Social Science 15: 1-11.
Goess, Simon, De Jong, Martin and Ravesteijn, Wim. 2015. What makes renewable energy successful in China? The case of the Shandong province solar water heater innovation system. Energy Policy 86: 684-696
Han, Jingyi, Mol, P.J. Arthur and Lu, Yonglong. 2009. Solar water heaters in China: A new day dawning. Energy Policy 38: 383-391
Song, Dongdong, Jiao, Hongtao and Chien Te Fan. 2015. Overview of the photovoltaic technology status and perspective in China. Renewable and Sustainable Energy Reviews 48: 848-856.
Urban, F. and Geall, S. 2014. Pathways Towards Renewable Energy in China: Prospects, Politics and Practices. STEPS Working Paper 70, Brighton: STEPS Centre.
Yip, George S. and McKern, Bruce. 2016. China’s Next Strategic Advantage. The MIT Press. London.
Zhang, Sufang. 2016. Innovative business models and financing mechanisms for distributed solar PV (DSPV) deployment in China. Energy Policy.