Et sosialistisk parti i 2017 har én oppgave – å redde jorda fra klimaendringene på en måte som reduserer forskjeller mellom mennesker og land. Klimakampen er nå en kamp mot klokka. Derfor må neste stortingsperiode handle om å kutte klimagassutslipp her og nå.

Klimaendringene er i gang, og vi merker dem i Norge gjennom styrtregn, flom og ras. Men aller hardest rammes de som har minst skyld i klimaendringene, mennesker i fattige land. De mister ikke bare hus og hjem, men også livet. Nå er det ikke lenger snakk om å begrense klimaendringene for våre barns skyld, nå gjelder det oss og vår felles framtid.

Mye går riktig vei i det internasjonale klimaarbeidet. Solenergi blir stadig billigere, det investeres mer i fornybart enn fossilt, elbiler er på vei inn på flere veier enn de norske. Samtidig er det lett å glemme hvor dårlig tid vi har. Det som bekymrer meg mest i klimakampen er ikke om vi lykkes med klimaløsningene, men om vi kommer til å lykkes tidsnok.

Dessverre har Stortinget denne perioden bestått av et flertall som har ment at utslippskuttene skal komme et annet sted eller til en annen tid. Det forsinker omstillingen til et miljøvennlig samfunn, og forsinker utviklingen av grønn konkurransekraft. I klimameldingen til regjeringen avskaffer man hele ideen om nasjonale klimamål, og det legges heller ikke nye klimatiltak på bordet. Og la det være helt klart, allerede vedtatte klimatiltak og -virkemidler er ikke tilstrekkelig for å møte våre forpliktelser.

Om verden skal klare å løse klimaproblemene må store deler av verdens fossile ressurser forbli ubrukt. I første rekke står de sårbare og verdifulle områdene som Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreblokkene, iskanten, polarfronten og uåpnede deler på norsk sokkel. Skal Norge bli mindre oljeavhengig og starte omstillingen kan vi ikke tildele noen nye lete- eller utvinningstillatelser. Dette vil utvilsomt bli et av de vanskeligste politiske spørsmålene i neste periode.

SV har satt seg et konkret mål. I løpet av kommende stortingsperiode skal de norske klimagassutslippene kuttes med minst 3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter sammenlignet med utslippene i 2016.

Norge burde egentlig kutte utslippene enda mer enn dette, men omstilling tar tid og stortingsperioder varer bare fire år. Målet til SV er krevende, men realistisk, og vi bør planlegge for større utslippskutt. Men vi må først og fremst være konkrete. Derfor må det utformes et klimabudsjett som konkretiserer tiltakene og virkemidlene. Av erfaring vet vi at klimatiltak kan bli forsinket, og effekten av virkemidler er vanskelig å beregne eksakt. Et klimabudsjett vil, som vi har sett i Oslo, gjøre det lettere å styre innsatsen.

Klimatiltakene som må gjennomføres i neste periode er mange. La meg trekke fram noen av dem, som vil gi utslippskutt både på kort og lang sikt.

Stortinget behandlet denne uka Nasjonal transportplan. Med den følger store pengesummer til en transportpolitikk som ikke er moderne eller klimavennlig. I årene framover vil vi transportere oss selv helt annerledes. Vi vil dele på biler i stedet for å eie, vi vil reise med kollektivt over lengre avstander og vi vil etter hvert kunne velge en selvkjørende bil. Og alt er selvsagt uten utslipp. Disse teknologiene både finnes og kommer for fullt. Hvorfor skal vi da bygge samferdsels-Norge som vi gjorde for mange tiår siden? Vi må prioritere bort store investeringer som øker veikapasiteten og vri midlene mot kollektiv, sykkel, gange og ladeinfrastruktur, særlig i byene. Det gir mer smart transport og bedre byer å bo i.

Alle partier på Stortinget er enige om at bilparken skal elektrifiseres, men dagens virkemiddelbruk er ikke tilstrekkelig. Derfor vil SV vri kjøpsavgiftene på nye biler slik at 9 av 10 nye personbiler som selges i 2021 er nullutslippsbiler. Får vi til dette, kuttes 900.000 tonn CO₂ alene. En så stor satsning på elbiler vil måtte innebære en utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet, en utbygging som også det offentlige må bidra til. Slik vil Norge fortsatt være et foregangsland på elbiler, og vi bør ha en egen strategi for å «eksportere» vår politikk til andre land.

Et samlet Storting har nå sluttet opp om at man skal innføre forbud mot oppvarming av bygg med fossil olje, og regjeringen har nå lagt fram forskriften vi har ventet på i fire år. Neste stortingsperiode bør forbudet utvides til å gjelde fossil gass, og det er også grunn til å gjøre samme vedtak for oljefyringen i industrien. I et land med så rike fornybare ressurser som Norge er det liten grunn til at norsk industri skal bruke fossil energi i varmeproduksjon. Kombinerer vi dette med fortsatt støtte til utbygging av ny fornybar energi, desentralisert solcelleutbygging og annen teknologiutvikling, kan vi styrke vårt konkurransefortrinn.

Høyre-Frp-regjeringen har mislyktes i å kutte klimagassutslippene i sin regjeringsperiode. Utslippene er på samme nivå som når de tiltrådte. Den neste stortingsperioden må handle om noe mer enn å kutte klimagassutslipp ved hjelp av palmeolje. Vi må få til et grønt skifte, et teknologisk og økonomisk skifte fra fossilt til fornybart og nullutslipp. Hver eneste politiske beslutning må veies opp mot dét. Greier vi det, vil vi komme langt de neste fire årene.