Norges klimagassutslipp – Klimavakten – Energi og Klima

Norges utslipp

Klimagassutslipp siden 1990.

+ 1,1%

Utslipp i Norge 2018 vs. 1990

Norges utslipp av klimagasser var i 2018 på 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge endelige tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er 0,5 millioner tonn høyere enn i 1990, en økning på 1,1 prosent.

Norges klimagassutslipp ble redusert med 0,9 prosent i 2018 sammenlignet med 2017. Utslippene har falt de siste tre årene.

Nedgang i naboland og EU

Til sammenligning: Sveriges utslipp var i 2018 på 53,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter (foreløpige tall for 2018). Det er 25,5 prosent lavere enn nivået i 1990.

Klimagassutslippene i EU samlet var i 2018 23,2 prosent lavere enn i 1990 (foreløpige tall for 2018).

Høyere utslipp i veitrafikk, luftfart, sjøfart og fiske

I 2018 økte de norske utslippene i sektorene veitrafikk (2,8 prosent) og luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m (4,6 prosent).

Økningen i utslipp i veitrafikken skyldes en betydelig reduksjon i andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen, skriver SSB. Årsaken til dette var en kraftig reduksjon av importert palmeolje. Mye av nedgangen i utslipp i 2017 skyldtes for øvrig nettopp økt bruk av biodrivstoff i veitrafikken. Denne effekten har nå blitt delvis reversert.

Økningen i utslipp fra luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper skyldes økt forbruk av anleggsdiesel, marine gassoljer og jetparafin.

Innen olje- og gassutvinning på norsk sokkel gikk utslippene ned med 1 prosent fra 2017 til 2018. Utslippene fra sektoren har falt de siste tre årene.

Utslippskutt ble også registrert i sektorene industri, oppvarming i andre næringer og husholdninger, energiforsyning og landbruk. Industriens utslipp falt med 0,5 prosent i 2018 etter en økning i 2017.

En spesiell teknisk detalj i utslippsregnskapet bidro sterkt til nedgangen i utslipp i 2018 sammenlignet med 2017. Utslipp fra «Andre kilder» gikk ned med hele 19,6 prosent. Dette gjelder fluorgasser (HFK-gasser), som ble redusert med 0,54 millioner tonn CO2-ekvivalenter. HFK-gasser brukes hovedsakelig i kjøle- og fryseanlegg samt air condition/varmepumper. SSB forklarer den store nedgangen med at den antatte levetiden på flere av kildene til HFK-utslipp er satt til 15 år. Siden importen av HFK falt etter innføring av en avgift i 2003, ga dette et brått fall i utslippene i 2018 (les mer i SSBs artikkel). Dette er også hovedforklaringen på den betydelige forskjellen mellom de foreløpige utslippstallene for 2018 som ble publisert i juni 2019 (52,9 mill. tonn) og de endelige tallene (52 mill. tonn.). «Andre kilder» inkluderer for øvrig bl.a.: Avfallsdeponigass, slitasje på veier, slitasje på dekk og bremser, branner/kremasjoner, avløp og avløpsrensing.

Utvikling i utslippskilder siden 1990

Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt fra 8,2 millioner tonn årlig i 1990 til 14,2 millioner tonn i 2018.

Olje- og gassnæringens andel av de samlede utslippene har dermed økt fra 15,9 prosent til 27,2 prosent i perioden.

Utslipp fra veitrafikk og luftfart har også bidratt til økningen i forhold til 1990-nivået, mens industri og bergverk har redusert sin andel av utslippene kraftig. I 1990 utgjorde industriens utslipp 38,4 prosent, mens andelen i 2018 var 23 prosent.

Mer utslipp av CO2 og HFK, mindre av andre klimagasser

Utslippstallene som brukes av SSB inkluderer CO2 (karbondioksid) og øvrige klimagasser – metan, lystgass, HFK (hydrofluorkarboner), PFK (perfluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid). De øvrige klimagassene regnes om til CO2-ekvivalenter i statistikken.

Sammensetningen av de norske utslippene har endret seg mye siden 1990. CO2-utslipp (hovedsakelig fra energi og industri) har økt med hele 24,1 prosent i perioden 1990–2018. Også HFK-gasser har økt siden 1990, mens utslipp av metan, lystgass, PFK og SF6 har blitt redusert.

Utslipp av CO2 sto i 2018 for 84 prosent av de norske utslippene, mot 69 prosent i 1990.

Andre land har i motsetning til Norge klart å redusere sine CO2-utslipp siden 1990.

Utslipp på kommunenivå

Miljødirektoratet har statistikk om klimagassutslipp på kommunenivå. Utslippsdataene viser klimagassutslippene innenfor kommunen som geografisk område. Indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser, er ikke inkludert i statistikken.

På Miljødirektoratets statistikksider kan du bl.a. sammenligne utslippene i ulike kommuner og se de ulike utslippskildene.

Sektorer med og uten kvotehandel

Norge deltar i EUs kvotehandelssystem. Om lag halvparten av de norske utslippene kommer fra virksomheter som er med i kvotesystemet. Dette gjelder sektorene olje- og gassutvinning, industri (bl.a. stål, sement, aluminium), kraft og luftfart. Innen disse sektorene må virksomhetene dekke sine utslipp ved utslippskvoter. Slipper en virksomhet ut mer enn kvotene den har fått tildelt, må den kjøpe kvoter i markedet. Tilsvarende kan bedrifter selge kvoter dersom de kutter utslipp.

Utslippsdataene i denne artikkelen er basert på territorielle utslipp. Bildet blir modifisert hvis en tar med forbruksutslipp, det vil si utslipp som «flyttes» til andre land med eksport og import. Se mer om dette i artikkelen om de største utslippslandene.

SSB har en informativ oversikt over hvilke utslipp som dekkes av statistikken.

<2°C eies av

I samarbeid med