Danmark har satt energi og klima høyt på prioriteringslisten for sin periode som formannsland i EU dette halvåret. Forhandlinger om flere viktige saker går nå inn i en kritisk fase.

Prisene på utslippskvoter i EUs karbonmarked har falt til rekordlave nivåer denne uken. Prisfallet ble utløst av en i og for seg positiv utvikling – lavere utslipp fra industri og kraftverk i Europa i fjor, blant annet som følge av en mild vinter. Det har imidlertid ført til synkende etterspørsel etter kvoter i markedet, og prisene er nå så lave at de ikke gir de ønskede insentivene til å investere i lavutslippsteknologi.

EU og medlemslandene er nå under press for å handle. Kommisjonen går inn for et engangstiltak der et antall kvoter fjernes fra markedet for å øke etterspørselen. Tiltaket står på dagsordenen under et planlagt møte mellom det danske formannskapet, Kommisjonen og Parlamentet onsdag 11. april.

Samtidig forsøker EU-landenes ambassadører i Rådet å komme fram til en felles holdning til det foreslåtte direktivet om energieffektivisering, et spørsmål som har vært drøftet denne uken. Et gjennombrudd her vil være kjærkomment, for EU som helhet ligger ikke an til å klare målet om 20 prosent energieffektivisering innen 2020 (i forhold til antatt energiforbruk uten tiltak). En er bare halvveis til dette målet, ifølge EU-kommisjonen.

— Akkurat nå arbeider vi for å få i stand en felles holdning i Rådet, slik at vi kan innlede forhandlingene med Parlamentet. Det er første skritt, og det først der vi begynner for alvor med et kompromissforslag. Utgangspunktet er at vi arbeider med å få et kvalifisert flertall bak en rådsholdning. Vi håper stadig vekk på at direktivet kan landes under det danske formannskapet, men det ser vanskeligere og vanskeligere ut, sier en talsmann for formannskapet til Energi og Klima.

Utkastet til tekst ambassadørene skal drøfte mangler ifølge Reuters klare nasjonale målsettinger og vanner ut krav til å renovere offentlige bygninger. Utkastet ville bare redusere energiforbruket med en tredjedel av det som trengs for å nå 2020-målet, mener Coalition for Energy Savings, en tverrnasjonal pressgruppe.

En lite ambisiøs holdning i Rådet vil gjøre forhandlingene med Parlamentet problematiske når de etter planen skal starte 11. april. Partene vil stå langt fra hverandre. Parlamentets industrikomite vedtok i februar en ambisiøs tekst med bindende nasjonale mål.

— Jo mer utvannet Rådets posisjon blir, jo lenger vekk kommer det fra Parlamentet, og da vil det ta lengre tid, sier talsmannen for formannskapet.

Demper forventninger

Det er ikke lenge siden det ble seriøst diskutert å øke 2020-målene for andel fornybar energi og reduksjon i klimautslipp. Men dette virker ikke lenger aktuelt. Danmark har skjerpet sine egne målsettinger og går inn for dette også på EU-nivå, men det felles EU-målet blir stående.

— Dessverre, da vi drøftet det siste gang i Rådet var det ingen stor velvilje til et slikt ønske. Det var kun ganske få land som støttet Danmark i dette. Med mindre vi hører annet fra landene om at de skiftet holdning, er det ikke noe vi kommer til å drøfte. Det vil være dødfødt, sier talsmannen.

Skal EU fortsette å gå i front i klimapolitikken, må det tas langsiktige grep. En viktig anledning er langtidsbudsjettet for 2014-2020, der forhandlingene har vært i gang en stund. Kommisjonen ønsker å vri budsjettet i grønn retning, og har blant annet foreslått å sette av 50 milliarder euro til investeringer i infrastruktur i en ordning kalt «Connecting Europe Facility». Av dette skal 9 milliarder euro gå til energiprosjekter. EU kommer ikke utenom en storstilt utbygging av energi-infrastruktur hvis mål om økende fornybar-andeler og reduserte utslipp skal nås.

— Her er målet stadig å nå en delvis generell innstilling i juni om Connecting Europe Facility. Det betyr at vi har alt det underordnede på plass, men selve beløpene vil avvente senere forhandlinger om det samlede budsjettet, sier talsmannen.

Langtidsbudsjettet vil legge noen av premissene for det videre arbeidet med utslippskutt og omstilling til en lavkarbon-økonomi. EU-kommisjonen la før jul fram sitt veikart mot 2050. Men ennå har Kommisjonen begrenset makt i energisektoren, og forhandlingene om nye bindende mål etter 2020 har fått en dårlig start. På et miljøvernministermøte i mars blokkerte Polen en felles EU-kurs.

Forsker og ekspert på energipolitikk Severin Fischer ved tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik i Berlin er skeptisk til om EU-landene ved neste korsvei kan komme fram til målsettinger for fornybar energi i 2030. Han tror også Polen har flere med seg på en motvillig linje.

— Det er en illusjon å tro at Polen er helt alene om dette. Polen la ned veto, og dermed var det ikke nødvendig for andre å bruke sin vetorett – de har så å si spart sitt veto til andre forhandlinger. Det står minst to-tre andre stater bak Polen, for eksempel Tsjekkia og Romania. I likhet med Polen har disse ingen interesse av at man definerer faste målsettinger nå, særlig siden internasjonale forhandlinger ikke har kommet lenger, sier Fischer til Energi og Klima.

Dokumentasjon

Energieffektiviseringsdirektivet: Oppsummering av Kommisjonens lovforslag

Energieffektiviseringsdirektivet: Informasjonsside fra EU-Parlamentet med tidsplan

Langtidsbudsjettet for 2014-2020: Kommisjonens forslag