Energikrisen i Europa setter skarpt lys på effektene av Norges forhold til EU. Gjennom EØS-avtalen og et lass av andre reguleringer og avtaler er vi svært tett koblet til EU, ikke minst på energiområdet. Men Norge står likevel på gangen når ministrene møtes og beslutningene fattes. Norge er altså hverken helt «innenfor» eller helt «utenfor». Slik er EØS-avtalens logikk.

Markedene er også så tett sammenvevet at det uansett er behov for felles opptreden og koordineringer, ikke minst når det oppstår alvorlige kriser.

I Brussel og alle europeiske hovedsteder pågår det nå hyppige krisemøter. Tidene er alt annet normale.

Vi går en krigsvinter i møte.

For Jonas Gahr Støres regjering er det viktig å sørge for at norske interesser ivaretas i spillet som nå foregår. Hva er da nærmere enn å ta initiativ sammen med svenskene, slik Terje Lien Aasland nå har gjort i samarbeid med sin kollega Khashayar Farmanbar. Statsrådene diskuterte mandag, ifølge pressemeldingene fra Stockholm og Oslo, et intensivert samarbeid i form av en «task force» som skal forsøke å få ned strømprisene i Norden. De to statsrådene ønsker å finne felles løsninger på felles problemer, heter det. Vi deltar i det samme markedet, vi følger det samme regelverket.

Norge og Sverige har samarbeidet tett om energipolitikken gjennom mange tiår, for eksempel gjennom ordningen med grønne sertifikater.

Aaslands initiativ demonstrerer at løsningene på energikrisen – også for Norge – ligger i samarbeid med naboland.

At Putin bruker gassen som våpen ble ytterligere bekreftet mandag da Kremls talsmann Dmitry Peskov gjorde det klart at Russland ikke vil sende gass gjennom Nordstream 1-ledningen før det «kollektive Vesten» løfter sanksjonene.

Det felles målet i Europa nå er å sørge for at befolkningen og næringslivet kan beskyttes best mulig mot virkningene av Russlands krig mot Ukraina. Vi må ikke miste av syne at Russland ønsker å destabilisere Europa slik at støtten til Ukraina svinner. Jo mer økonomisk, politisk og sosial uro Putin kan skape gjennom sin hybride krigføring, jo bedre går det for Moskva, og jo større er trusselen mot stabilitet og demokrati hos oss.

Europa må stå sammen mot Russland. Energikrisen i Europa er en krise for oss alle, og det er løsninger gjennom samarbeid på europeisk nivå som kan dempe effektene av krisen i det korte bildet og løse den i det lange.

De ekstremt høye prisene på gass og strøm, forårsaket av Russlands bruk av gassen som politisk instrument, er roten til problemene. Derfor blir det så avgjørende viktig at EU klarer å komme opp med politiske tiltak som demper prisene, men som unngår å forsterke problemene som skyldes at Europa har for lite energi. Det må spares og kuttes. Mye industri kan bli stengt ned i vinter.

Energiministermøtet førstkommende fredag er et viktig steg i EUs arbeid. «Diskusjonsnotatet» som lakk fra EU-kommisjonen før helgen viser hvor ekstremt vanskelig det er å finne gode løsninger. Ulike mulige inngrep har betydelige nedsider og bringer med seg store kostnader. EU-kommisjonens notat er ikke begeistret for forslaget om å ta gassen ut av prisdannelsen på strøm, en tanke som likevel ser ut til å ha bred støtte i ganske mange hovedsteder – også i Sverige.

• Få alle saker fra Energi og Klimas EU-korrespondent i innboksen

Det vil være EU-landenes regjeringer som så fort som mulig må komme til enighet om ganske dyptgripende endringer i regelverket som styrer kraftmarkedet. Beslutningene kan få store virkninger også for den norske energisektoren og for norske forbrukere, både store og små. Hvordan den regulerbare vannkraften, indrefileten i den norske kraftforsyningen, skal behandles regulatorisk i et endret markedsregime er for eksempel et svært viktig punkt. Her har trolig Norge og Sverige ganske identiske interesser.

Når EU nå arbeider på høytrykk med tiltak som kan dempe effektene av energikrisen for folk og næringsliv, vil alle medlemsland ha særskilte interesser å ivareta. Dette er en del av den store europeiske forhandlingen som alltid pågår når EU fatter beslutninger. Den grunnleggende fellesinteressen er at det tross motsetninger er lettere å få til gode løsninger sammen enn hver for seg. Trykket fra Putin forsterker behovet for å stå sammen.

For å gjøre energiregningene håndterbare for folk og næringsliv må tiltakene virke raskt, helst momentant. Hvis inngrep fra Brussel bringer gass- og strømprisene ned i våre naboland, vil prisene også falle i Sør-Norge. Verdien på den magasinerte norske vannkraften speiler prisen på gass og CO₂ i markedene rundt oss.

Den første vinteren blir verre enn den neste, selv om det kan gå mange år før forholdene normaliseres. Det som «egentlig» virker, er å bygge ut mer fornybar energi – både i Norge og ellers. Å få opp farten på utbyggingen av fornybar energi og tiltak som effektiviserer energibruken, er helt nødvendig. Det er her den langsiktige løsningen på krisen ligger. Samarbeid og handel over grensene i Europa gjør denne jobben enklere enn om alle baler hver for seg.