Tempoet går ned i byggebransjen – satsing på enøk ville bidra til å opprettholde arbeidsplasser, skriver artikkelforfatterne. Her fra Lllestrøm sentrum.
(Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad skriver i et innlegg på Energi og Klima at å gi mer støtte til energieffektivisering enn regjeringen gjør i dag, bare vil føre til økte priser. Dette er en påstand vi stadig får høre, men den blir ikke riktigere av å gjentas mange ganger. Mens resten av Europa gjør alt de kan for å spare energi, bruker regjeringen dette argumentet for å slippe å sette av penger til å hjelpe folk å redusere strømforbruket. I stedet bruker Norge over 40 milliarder kroner på en strømstøtte som premierer de som forbruker mest.
Det er riktig at byggekostnadene har økt de siste årene. Gjennom koronapandemien brukte folk mer tid hjemme, og mange valgte å bruke tiden på å pusse opp. Samtidig ga staten store summer i støtte til kommunene for å holde hjulene i gang, og mye av disse midlene ble brukt på byggeprosjekter og vedlikehold. Det er forståelig at man da er bekymret for ytterligere å øke aktiviteten i byggebransjen. Men mye har skjedd siden gjenåpningen av Norge.
Krigen i Ukraina og Russlands energikrig med Europa har skapt dyrtid og ny usikkerhet i markedet. Prognosesenteret anslår en kraftig aktivitetsnedgang i nybygging av boliger (-15 prosent) og yrkesbygg (-8 prosent) i 2023, sammenlignet med 2022. Denne nedgangen vil for elektrobransjen alene tilsvare rundt 1 million montørtimeverk frigjort i 2023. Arbeidskraften er ikke lenger like knapp som Syrstad tror.
Å satse på energieffektivisering nå vil være et skikkelig kinderegg: Folk vil få reduserte strømregninger når det svir som verst, det vil frigjøre kraft til den nødvendige elektrifiseringen av transportsektoren og viktig industrireising for fremtidig verdiskaping. Og det vil bidra til å opprettholde arbeidsplasser i en byggebransje som er på vei inn i krevende tider.
Påstanden fra statssekretæren blir enda merkeligere når regjeringen samtidig velger å gi støtte til de samme energieffektiviseringstiltakene i visse deler av næringslivet som sliter med strømregningen. Det er bra at næringslivet får støtte til tiltak som vil redusere energibruken. Men hvorfor skal alenemoren som ønsker å få installert nye vinduer eller varmepumpe, ta hele kostnaden selv – mens strømintensive bedrifter får dekket opptil halvparten av investeringen av staten? Det er merkelige prioriteringer fra en Ap-ledet regjering – og enda merkeligere at denne politikken også støttes av SV.
Det er lett å tenke at energieffektivisering er noe som vil skje av seg selv når strømprisene øker. Og for noen med god råd stemmer nok dette. Men når alt blir dyrere og man ikke får økonomien til å gå opp, er det vanskelig å investere langsiktig i energieffektiviseringstiltak. En støtte til dette vil være utløsende for mange som ikke har store økonomiske muskler. Når vi frigjør strøm, vil det også spare staten for utgifter til strømstøtte fremover. Pengene deles ut uansett – hvorfor ikke sette dem i arbeid?