Det er mulig å gjøre Norges energibruk bærekraftig innen 2040, uten fossil energi eller utvinning av petroleum. Dette kan oppnås uten storstilt utbygging av fornybar energiproduksjon, men det forutsetter massiv satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren samt en styrt reduksjon av petroleumssektoren. De beslutningene vi tar i dag og i noen år framover, vil avgjøre om vi lykkes. Det haster med å intensivere arbeidet.

Rapporten som vi i Naturvernforbundet lanserte 31. oktober, viser også at sjansene for å lykkes med energiomstilling globalt og her hjemme er mye større om vi dessuten trapper ned vår utvinning av fossil energi like mye.

Å hindre at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med mer enn 1,5 grader er viktig for å unngå alvorlige klimaendringer med tilhørende forstyrrelser av verdens økosystemer. Med utgangspunkt i FNs klimapanels beregninger over nødvendige utslippsreduksjoner legger vi til grunn at Norge må kutte sin fossile energibruk med 55 prosent innen 2030. Behovet for ytterligere kraftige kutt i fossil energibruk – der ressurssterke land som Norge må ta et særlig ansvar – tilsier at vi legger til grunn full utfasing innen 2040.

Flere veier til målet – to scenarioer

Den fossile energibruken må kuttes raskt og mye. I rapporten analyserer vi to ulike scenarioer: miljøscenarioet og vekstscenarioet. I begge skal vi oppnå like stor reduksjon i fossil energibruk, og her ligger forskjellen mellom scenarioene i transportsektoren og petroleumsvirksomheten.

Mens vekstscenarioet legger til grunn at prognoser for trafikkvekst og olje- og gassutvinning følges, legger miljøscenarioet til grunn en annen politikk. Det betyr nullvekst i personbil- og godstransport på vei, og utover dette ytterligere overføring av langtransport fra vei til bane, samt en reduksjon i flytrafikken. I sjøtransporten settes farten ned for å oppnå lavere energibehov. I petroleumssektoren reduseres utvinningsomfanget i tråd med behovet for fossil energi, altså ned med 55 prosent innen 2030 og ned til null innen 2040.

Hvor mye kraft som trengs for å fase ut fossil energibruk, analyseres inngående i rapporten, da strømbehovet har store konsekvenser for naturverdier, ressursforbruk og bærekraft. De to analyserte scenarioene skiller seg vesentlig fra hverandre på dette punktet. Først drøfter rapporten hvor mye kraft vi vil ha tilgjengelig til å fase ut den fossile energibruken uten behov for nye kraftutbygginger.

Igangsatte kraftutbygginger samt teknisk modernisering av eksisterende vannkraftverk vil i sum bidra med 14,5 TWh mer kraft tilgjengelig i 2030 og 17 TWh i 2040 – i begge scenarioene. Utover dette vil energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse frigjøre strøm som kan brukes til å fase ut fossil energibruk. Dette gir oss tilgang til «konfliktfri kraft». Stortinget har vedtatt et mål om å redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med 10 TWh, som tilsvarer om lag 8 TWh elektrisitet. Men potensialet er vesentlig større. Lavenergiutvalget identifiserte i 2009 et energisparepotensial på 49 TWh i bygningsmassen. Nyere arbeid bygger opp om at potensialet er betydelig. Dette gjør at vi i miljøscenarioet har lagt til grunn at det kan effektiviseres 1 TWh elektrisk kraft årlig, som betyr 12 TWh på årsbasis i 2030 og 22 TWh i 2040.

I industrien er det også et betydelig energieffektiviseringspotensial, uten at dette er kvantifisert i rapporten – utover det som oppnås gjennom elektrifisering. Vi forutsetter at innspart strøm gjennom energieffektivisering i industrien kan brukes til økt aktivitet. Innspart kraft i petroleumssektoren som følge av nedstenging av denne i miljøscenarioet kan også brukes til grønn næringsutvikling som erstatning for petroleumssektoren.

Rapporten har et nasjonalt fokus, men et internasjonalt perspektiv. I det legger vi at rapportens konkrete analyse gjelder den fossile energibruk i henhold til Statistisk sentralbyrås energibalanse, som gjelder innenlandsk forbruk inkludert drivstoff for internasjonal trafikk som tanker i Norge. Men vi har ikke lagt til grunn at vi skal importere fornybare energivarer for å fase ut det norske forbruket av fossil energi – og vi har heller ikke lagt opp til å svekke kraftbalansen med utlandet. Det betyr blant annet at vi reduserer bruken av flytende biodrivstoff. Rapporten peker også på at framtidig kraftproduksjon fra havbasert vindkraft primært bør anlegges for å hjelpe andre land som har større utfordringer med å legge om energibruken.

I alle sektorer vil elektrifisering bli viktig. Hydrogen må tas i bruk der direkte elektrifisering med strøm fra nettet eller batterier blir vanskelig. Hydrogen er energikrevende å produsere, så økt produksjon av biogass for bruk i transportsektoren og industrien vil kunne være et verdifullt supplement. Alle teknologiske grep som dette er felles i begge scenarioene. For å komme helt i mål viser rapporten hva som trengs av syntetisk drivstoff produsert av CO₂ og elektrisitet, såkalt e-fuel. Dette er svært energikrevende å produsere, og det er høyst usikkert hvor bærekraftig og klimavennlig et slikt drivstoff vil være. Behovet vil naturlig nok være størst i vekstscenarioet.

Nesten fossilfri uten ny strømproduksjon

Med miljøscenarioet vil vi i 2030 ha kraft nok til å redusere den fossile energibruken med 55 prosent uten at det igangsettes nye kraftutbygginger. Om vekstscenarioet blir styrende, vil det kreve 41 TWh mer kraft for å oppnå samme reduksjon i fossil energibruk. Dette tilsvarer strømproduksjonen fra 65 Alta-kraftverk eller 3270 vindturbiner av typen som bygges på Fosen.

Fram mot 2040 må innsatsen økes betydelig. Både biogass og hydrogen må tas i bruk i enda større omfang. I miljøscenarioet må vi forsterke arbeidet med energieffektivisering ytterligere, og her oppnår vi en reduksjon i den fossile energibruken på 95 prosent med et ekstra kraftbehov på i overkant av 37 TWh i forhold til 2018. Dette kan vi dekke gjennom kraftig satsing på energieffektivisering av bygg og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. For at vi skal bli kvitt den siste resten med fossil energi, trengs det i miljøscenarioet ytterligere 18 TWh kraft til produksjon av syntetisk drivstoff (såkalt e-fuel) til bruk i transportmidler med tradisjonell forbrenningsmotor. Etter hvert som slike motorer fases ut i veitrafikk og skipsfart etter 2040, vil behovet for kraft avta med 5–6 TWh.

I vekstscenarioet er det i 2040 behov for nesten 76 TWh mer kraft enn i miljøscenarioet for å fase ut den fossile energibruken helt. Dette tilsvarer strømproduksjonen fra 115 Alta-kraftverk eller 8880 vindturbiner av typen som bygges på Fosen.

Virkemidler for energieffektivisering

Rapporten omhandler ikke virkemidlene som trengs for å komme i mål. Men siden energieffektivisering er særlig viktig for å oppnå nok strøm som kan brukes til å fase ut den fossile energibruken, legger vi i denne artikkelen til noen linjer om hvordan vi ser for oss at dette store sparepotensialet kan realiseres.

Bygningsforskriftene som gjelder for nye bygg, bidrar til at nye bygg får god standard og bruker vesentlig mindre energi enn de gamle. Utfordringen ligger i eksisterende bygningsmasse, i form av etterisolering, bytte av vinduer, effektivisere varme og ventilasjon og tilsvarende. Her kan det stilles egne komponentkrav, slik at ved for eksempel vindusutskifting stilles minimumskrav til hva som kan velges. For å utløse det store potensialet i eksisterende bygningsmasse er det avgjørende at energitiltak blir integrert i vanlig vedlikehold og modernisering, slik at vi over tid får oppgradert det meste av bygningsmassen.

I første omgang er det viktig å skru på eksisterende virkemidler. En kombinasjon av gulrot og pisk er normalt det mest virksomme, når vi også tar i betraktning den politiske realismen i å få innført et tilstrekkelig kraftig virkemiddel. Økt elavgift vil stimulere til mer effektiv bruk av strømmen. Det gir også inntekter som staten kan sette av til å øke Enovas arbeid med energieffektivisering i byggsektoren. Bedre støtteordninger og bedre rådgivningsmuligheter står sentralt her. Økt elavgift må naturligvis kombineres med økt pris på klimagassutslipp, slik at den fossile energibruken fortrenges.

Regjeringen må utrede mulighetene for et markedsbasert system, som vi kan kalle hvite sertifikater. På linje med dagens elsertifikatordning – som innebærer at alle strømselskap må tilegne seg en viss mengde sertifikater som er utløst gjennom utbygging av fornybar energi – vil en ordning med hvite sertifikater gjøre at alle som selger eller transporterer strøm, må utløse en viss mengde energieffektivisering av bygningsmassen. Dette vil være en markedsbasert ordning som sikrer at tilstrekkelige mengder strømforbruk spares i eksisterende bygningsmasse og kan brukes til nye formål. Det blir da opp til markedsaktørene hvordan dette skal gjøres.