På veien mot nullutslippssamfunnet i 2050 er det mange utfordringer. Blant de aller viktigste er å bli kvitt fossil energibruk i de største utslippssektorene. Da trenger vi utslippsfrie og robuste kraftsystemer, utslippsfrie energibærere som kan frakte tunge kjøretøy, skip og fly over lange avstander, og utslippsfrie innsatsfaktorer i industriproduksjonen. Hydrogen er universalløsningen på disse utfordringene.

Lagringsteknologi for mer fornybar

En av de gode nyhetene i klimakampen er at fornybar energi blir stadig billigere. Det har gjort at vi stadig oftere får priser ned mot null i kraftsystem med mye fornybar energi, og i perioder vil det produseres mer kraft enn nettet kan ta imot. Om noen år kan lengre perioder med veldig lave priser i seg selv bli en barriere mot utbygging av mer fornybar kraft.

Denne utfordringen kan hydrogen løse. Gjennom å produsere hydrogen fra fornybare kraftoverskudd, kan vi omdanne strøm til lagret, fornybar energi. Da spiller hydrogen en sentral rolle som prisstabilisator i energimarkedet, og vi sikrer at prisene aldri går i null for produsenter av fornybar energi. Kraftsystemet kan da tolerere en langt større andel variabel, fornybar kraftproduksjon, slik at vi trenger mye mindre back-up-kapasitet. Selv på de dagene med minst vind og sol, er det nok kraft. Da kan vi på lengre sikt få et robust, utslippsfritt kraftsystem, som i tillegg bidrar med overskudd av såkalt grønt hydrogen.

Med større mengder billig hydrogen tilgjengelig får vi en fornybar energibærer som kan fase ut kull, olje og gass i tungtransport og industriproduksjon.

Tungtransport og skipsfart

Nullutslipp i tungtransport og skipsfart trenger store energilagre der batteri kommer til kort på grunn av rekkevidde, ladetid eller vekt. Komprimert hydrogen i tungtransport ser ut til å spille godt med batterier for mindre lastebiler, personbiler og varebiler.

For luft- og skipsfart er usikkerheten større i valg av drivstoff. Men fornybar energi i form av hydrogen vil trolig spille en viktig rolle, enten hydrogenet er bundet til nitrogen i ammoniakk, til karbon i drivstoff eller i ren flytende form.

Redusere industriutslipp: Stål, aluminium, plast

Hydrogen kan bli en viktig teknologi for å redusere utslippene fra industrisektoren. Samlet står industrien for over 20 prosent av verdens samlede utslipp. I Sverige investeres det stort i produksjon av stål med hydrogen. Hydro ser på bruk av hydrogen til å produsere aluminium. Hydrogen gir utslippsfri, høytemperatur varme, som er viktig i mange industriprosesser. Flere raffinerier investerer nå også i elektrolyseproduksjon, hvor økt bioandel bare vil øke dette behovet.

Til sammen utgjør disse produksjonsprosessene store deler av utslippene fra industrisektoren globalt, hvor hydrogen kan komme inn som en utslippsfri løsning.

Hydrogen kan bli kjerneteknologien i fremtidig plastproduksjon. Plast står i dag for 6 prosent av klimagassutslippene i verden. Plast er i dag laget av olje og gass hvor CO₂ er endeproduktet når plasten brennes. Gjennom å bruke fornybar energi og hydrogen kan vi gå motsatt vei, altså omdanne CO₂ til plast. Prosessen har store likhetstrekk med dagens produksjon av metanol på Tjeldbergodden. Med store mengder fornybart hydrogen tilgjengelig kan vi altså få utslippsfri og fornybar plast. Tilsvarende kan vi gjøre med flydrivstoff og kjemikalier.

Til storskala industribruk for produksjon av utslippsfri ammoniakk og stål vil også hydrogen med CO₂-fangst og lagring, såkalt blått hydrogen, spille en viktig rolle. Her får Norge et stort konkurransefortrinn dersom regjeringen gir klarsignal for etablering av et CO₂-lager i Nordsjøen i løpet av året. Dette kan også gi naturgassen økt verdi og levetid i et Europa som avkarboniseres.

Kan gi lønnsom norsk industribygging

Hydrogen som energibærer vil trolig spille en større rolle enn de fleste tidligere har antatt. Det vil både øke lønnsomheten ved å bygge ut fornybar, samtidig som hydrogen vil gjøre det mulig å avkarbonisere industri- og transportsektoren. Men dette skjer ikke av seg selv. Det trengs politikk.

Når ministrene Tina Bru og Sveinung Rotevatn snart kommer med ny hydrogenstrategi, må de legge til rette for hydrogen som klimaløsning og lønnsom næringsutvikling. Vi trenger virkemidler som støtter opp om markedsutvikling, og ikke bare teknologiutvikling. Piloter er ikke nok for å skape en endring. Storskala produksjon er nødvendig for å skape kostnadsreduksjoner og bygge en industri.

Enova må derfor brukes mer aktivt for å støtte markedsutvikling og hele verdikjeden på hydrogen. I kombinasjon med CO₂-avgifter som drahjelp må regjeringen også fremme virkemidler som stimulerer etterspørselen etter for eksempel utslippsfri gjødsel og stål. Stimulering til bruk av grønn gjødsel i jordbruksavtalen, avgifter på stål med utslipp og strenge klimakrav i offentlige anskaffelser er virkemidler som bygger marked for utslippsfri produksjon.

Selv om vi bør ha et realistisk forhold til hvor stort hydrogen kan bli i Norge, er det en av flere teknologier som kan gi næringsmuligheter. Med norsk teknologi kan vi bygge utslippsfri industri basert på hydrogen, verdikjeder for produksjon og distribusjon, og utvikle løsninger som også kan eksporteres. For mange har hydrogen lenge vært synonymt med hydrogenbiler, men det er så mye mer – det kan bli en universalløsning for nullutslippssamfunnet.