Oljeskatten 2017: Mindre leting, flere nedleggelser - Energi og Klima

Oljeskatten 2017: Mindre leting, flere nedleggelser

Statens utgifter til leterefusjon for norske oljeselskaper ble halvert fra 2016 til 2017. Statens utgifter til å dekke underskuddet til selskaper som avvikler virksomheten på sokkelen har doblet seg til 13,9 milliarder, Røkkes Aker BP stikker av med nesten alt.

Dette kommer frem i den årlige pressemeldingen fra Oljeskattekontoret – lagt frem 3. desember.

Noen nøkkeltall:

  • I 2017 ble det betalt inn 96 milliarder kroner i petroleumsskatt. Det er en oppgang på 42,5 milliarder i forhold til fjoråret da tallet var 53,5 milliarder.
  • I 2017 fikk 28 oljeselskaper utbetalt leterefusjon på i alt 3,3 milliarder kroner mot 37 selskaper som til sammen fikk 7,7 milliarder i 2016.
  • For 2017 har åtte selskaper fått utbetalt 13,9 milliarder kroner etter regelen om rett til «refusjon ved opphør av virksomhet». For 2016 var tallet fem selskap som fikk slik utbetaling på til sammen 6,9 milliarder kroner. Av disse 13,9 milliardene er det Kjell Inge Røkkes Aker BP som får nesten alt – drøyt 13 milliarder kroner.
  • 22 av selskapene på norsk sokkel var i 2017 i skatteposisjon.
  • Ti selskaper betalte i 2017 mer enn én milliard kroner i skatt.
  • Equinor står for godt over halvparten av all innbetalt skatt fra petroleumsnæringen – med drøyt 53 milliarder kroner.

Alt i alt fikk altså staten inn 96 milliarder kroner i såkalt skatt fra petroleumssektoren i 2017. Jeg skriver «såkalt» skatt – fordi denne skatten først og fremst er betaling for oljen og gassen oljeselskapene får lov til å forsyne seg av før de selger den videre. I de fleste andre sektorer ville jo dette blitt kalt for «innsatsfaktor» – ikke «skatt».

Oljeskattekontoret har de siste årene selv forklarer dette forholdet i de årlige pressemeldingene:

– Bakgrunnen for den høye skattesatsen er at selskapene vederlagsfritt får adgang til å utnytte en verdifull og begrenset naturressurs med en ekstraordinær avkastning, skriver Oljeskattekontoret i år.

 13 mrd. til Aker BP undras offentligheten

Det mest tabloide ved årets oversikt er saken om at Kjell Inge Røkkes Aker BP får drøyt 13 milliarder kroner i såkalt opphørsrefusjon fra staten fordi Aker BP har kjøpt opp Hess Norge. Et av godene i oljeskatteregimet er den særegne retten til å kreve – og få utbetalt – «skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt knyttet til virksomheten», som det heter i dagens pressemelding fra Oljeskattekontoret.

Det forunderlige er imidlertid at Oljeskattekontoret ikke offentliggjør hvilke selskaper som er i posisjon til å få disse utbetalingene fra staten – dette er taushetsbelagt informasjon er svaret fra Oljeskattekontoret. Men når det dreier seg om så store summer er det i aller høyeste grad i offentlighetens interesse at dette kommer tydelig frem. Oljeskattekontoret bør legge om praksisen eller be om en regelendring som gjør at man ikke trenger å nevne statstilskudd til enkeltselskaper i størrelsesordenen 13 milliarder med et eneste ord noe sted.

(For å sette det hele i perspektiv og vurdere denne utbetalingen på drøye 13 milliarder kroner til Røkkes Aker BP opp mot andre størrelser som diskuteres i Norge: ifølge faktisk.no viser anslag at summen av tapte skatte- og avgiftsinntekter grunnet elbiler utgjorde omtrent 5,8 milliarder kroner for 2017.  For statsbudsjettet 2018 foreslo regjeringen å bevilge 2,7 milliarder kroner i overføring til Klima- og energi­fondet og Enovas arbeid – til å støtte prosjekter og teknologiutvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp.)

 Mer skatt for 2018

Selskaper i skatteposisjon som opererer på norsk sokkel må betale inn forhåndsskatt av inntekter fra «utvinning og rørledningstransport» som det heter fra Oljeskattekontoret. For 2018 er det alt i alt skrevet ut 153 milliarder kroner i forhåndsskatt. Så spørs det om oljeprisfallet mot slutten av 2018 vil påvirke beløpet.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Da oljeskatten for 2016 ble lagt ut i desember i fjor fikk vi også innblikk i innbetalt terminskatt for 2017 – den var da 95,3 milliarder. Fasiten vet vi i dag: 96 milliarder kroner.

I alle tilfeller er det bare å slå fast at statens inntekter fra oljenæringen langt ifra er i nærheten av gamle høyder – der man i toppåret 2008 hadde en innbetaling av skatt på mer enn 253 milliarder. I tillegg kom utbyttet fra Statoil, inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), miljøavgifter på sokkelen og dessuten produksjons- og arealavgiftene.

Oljeskatten inn i regjeringsforhandlingene?

Det uvanlig gunstige oljeskatteregimet blir oftere enn før trukket frem som et system som hadde sin gode misjon da det ble vedtatt for 14 år siden, men som nå bør revurderes fordi det ikke harmonerer med målene i Paris-avtalen. Oljeskatteregimet er svært investeringsvennlig, kan det tenkes at midlene kunne være bedre brukt på å fremme næringer og verdiskaping som har en plass også i lavkarbonsamfunnet og som bidrar til å få fart på energiomstillingen?

5. november i år skrev DN at KrFs miljøpolitiske talsperson Tore Storehaug mente at oljeskatteregimet må på bordet i de kommende regjeringsforhandlingene på borgerlig side.

Forslaget ble kontant avvist i samme avis dagen derpå:

– Det er helt utelukket å gjøre en utredning av petroleumsskatten til hverken et budsjettspørsmål eller som en del av arbeidet rundt en regjeringsplattform, sier Terje Halleland, Frps energipolitiske talsperson.

Men 8. november gikk Oslo Høyres Mats Kirkebirkeland ut på Facebook og støttet Krf-Storehaug:

– Dette regjeringskravet fra KrF, ved Tore Storehaug, er meget fornuftig! For å sikre en mest mulig nøytral næringspolitikk, trenger man en gjennomgang av petroleumsnæringen generelt, og skatteinnretningen til denne næringen spesielt.»

Kirkebirkeland er vara til Stortinget for Høyre.

Men sjefen sjøl – statsministeren Erna Solberg – avviste KrFs oljebønn:

– En av de viktigste delene av norsk olje og energipolitikk er å ha stabilitet rundt den. Politisk stabilitet rundt systemene er viktig. Jeg tror det er viktig å huske at norsk olje- og gassnæring om noen år kommer til å ha lavere aktivitet særlig på nybygging fordi det er mindre nye store felt som er funnet. Vi bygger ut de to siste store. Og det å gjøre store endringer i hvordan systemene er nå, tror jeg ikke er riktig å gjøre. I så fall må det gjøres i stor samforståelse med næringen om hvordan nye systemer skal være. Det er viktig å ikke lage raske brudd slik at vi setter mange arbeidsplasser i Norge i fare, sa hun i følge DN.

Men for få dager siden var det Venstre som ville ha oljeskatteregimet inn i regjeringsforhandlingene.

Venstre fikk ikke gjennomslag i Jeløya-plattformen for å endre oljenæringens skattesystemet for oljenæringen. Kritikerne mener systemet fører til kunstig høy og potensielt ulønnsom leting og utbygging av nye oljefelt. Nå vil Venstre ha omkamp, skrev Aftenposten.

Særregler i tur og orden

Petroleumsnæringen i Norge har følgende goder og særregler:

  • Friinntekt
  • Kort avskrivningstid på sokkelinvesteringer
  • Rentefradrag i særskatten
  • Garantert utbetaling av skatteverdi av investeringer/underskudd
  • Leterefusjonsordningen

Du kan lese mer om alle disse i rapportene:

Oljeskatten i energiomstillingens tid: På tide med innstramminger? (Norsk klimastiftelse 2016)

Oljeskatten i energiomstillingens tid (Norsk klimastiftelse 2015)

Oljenæringen og statens klimarisiko (Norsk klimastiftelse og WWF 2017)

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.