– Kjære unge, dere gjorde dette valget til det første klimavalget i Danmarks historie!Det sa Mette Frederiksen da hun talte valgnatten. Valgkampen har vært en god miks av ekstreme fløypartier og klimakonkurranse. Organisasjoner som har fulgt de forskjellige klimautspillene har måttet oppdatere sine oversikter helt frem til valgdagen. Etter valget 5. juni ble det klart at rød blokk har flertall, og at Mette Frederiksen etter alt å dømme blir ny statsminister i Danmark. Socialdemokratiet, som hun leder, ønsker primært en mindretallsregjering hvor de kan samarbeide på tvers av partigrensene. Hvorvidt dette er mulig, eller om man heller får en regjering med flere småpartier i miksen, vil først vise seg etter forhandlinger som nå skal starte.

Grønne krav fra rød blokk

Og fra resten av rød blokk får hun med seg grønne krav til forhandlingene: 70 prosent reduksjon fra 1990 innen 2030, krever SF, Enhedslisten og Radikale Venstre. Socialdemokratiet har selv mål om minst 60 prosent klimagassreduksjon i 2030 fra 1990-nivå. Danmark har allerede redusert sine klimagassutslipp med over 30 prosent siden 1990.

I forbindelse med utspillet uttalte
lederen for SF, Pia Olsen Dyhr, at hun vil ha Danmark tilbake i den grønne ledertrøyen, mens Morten Østergaard fra Radikale Venstre sa: «Hvis
vi skal nå i mål, skal vi fra den rigeste del af verden, der udleder mest CO₂
per indbygger, gå foran og vise, hvordan det kan lade sig gøre».

Det som uansett ser ut til å bli
en realitet er en ny klimalov. Det er det bredt flertall for blant de etablerte partiene. Her blir spørsmålet hva reduksjonsmålet
blir, om det blir bindende, og om det legges inn en oppjusteringsmekanisme. Videre
kan samarbeid med de tre andre i rød blokk føre til at Socialdemokratiets
ambisjoner på felt som elbiler og vindmølleparker økes ytterligere.

«En total bummer»

Interessant nok går Alternativet tilbake med 4 mandater. De faller fra 4,8 i 2015 til 3 prosent ved årets valg, og leder Uffe Elbæk kaller det en «total bummer». Selv mener de noe av grunnen ligger i at de fleste andre partier har kastet seg på den grønne bølgen. Men andre utenfor Alternativet påpeker at det også har vært flere skandaler og organisatoriske problemer som har slitt på partiet. Blant annet har det vært misnøye med ledelsen og lederen Uffe Elbæk, overgrepsanklager, og mistanke om regnskapsrot. I tillegg har de vært preget av saker som da Københavns kultur- og fritidsborgmester Niko Gründfeld måtte gå av etter massiv kritikk: Han kjempet for en bærekraftig innkjøpsordning samtidig som han brukte 130.000 DKK (rundt 170.000 NOK) på å innrede kontoret sitt. Derfor betyr ikke nedgangen nødvendigvis at klimainteressen har gått ned blant velgerne – som økningen blant de andre partiene også viser. Klima har faktisk vært velgernes absolutt viktigste sak i dette valget, og interessen har sett en markant økning fra tidligere.  

Stram kurs ut – grønn kurs inn?

Jokeren – eller kongemageren døpt av Politiken – blir Morten Østergaard og Radikale Venstre. Partiet gikk mest frem med 4 prosentpoeng til totalt 8,6 prosent. Men også Venstre gjorde et godt valg. De mister statsministeren, men gikk faktisk frem med 3,9 prosentpoeng til 23,4 prosent. Socialdemokratiet, som egentlig har vunnet valget, går både tilbake med 0,4 prosentpoeng til 25,9 prosent – samtidig som de får en ekstra representant fordi tre partier, heriblant det mye omtalte Stram Kurs, ikke kom seg over sperregrensen.

Men tilbake til Radikale Venstre. De sitter nå på 16 mandater – og sikrer flertallet på 91 mot 75 mandater. Hadde Radikale Venstre valgt blå blokk, ville dette blitt snudd på hodet: 91 mandater til blå blokk og 75 til rød blokk. Partiet har selv sagt at de vil peke på Mette Frederiksen som statsminister. For å gjøre dette, ber de om en politisk avtale som sier hvilken kurs regjeringen skal ha. Dagen etter valget kommenterte Østergaard nettopp dette med at Radikale Venstre vil ha en ny politisk retning, blant annet en ny grønn kurs.

Grønn fremgang?

Vil vi se tilbake på denne
perioden som da de grønne partiene vant frem? Det spør Martin Sandbu i Financial Times. De grønne gjorde et brakvalg i EU-valget i
mai, og her var de unge velgerne helt sentrale. Også i Norge har MDG nettopp
fått en svært god måling på 9,2 prosent.

Det gjenstår å se hvordan den danske regjeringen og ikke minst klimapolitikken vil se ut. Men etter valget ser det i hvert fall ut som danskene beveger seg nærmere den grønne ledertrøyen, som Pia Olsen Dyhr etterlyser. Men skal målene nås – uavhengig av om det blir 60 eller 70 prosent – må de følges opp med konkrete tiltak.