I nyhetsbrevet #fempåfredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte – ved siden av Energi og Klimas dekning av EUs nye taksonomi, der gass og atomkraft på visse vilkår vil foreslås stemplet som grønn.

• Lytt til podkasten der Kirsten Øystese og Alf Ole Ask snakker om taksonomi-forslaget fra EU-kommisjonen.

Kraftig vekst i sol – og fortsatt fallende priser

Solenergi vil vokse kraftig i 2022. Det vil bli bygd ut omtrent dobbelt så mye solenergi i verden i år som det ble bygd i 2019, skal vi tro den nyeste analysen fra Bloomberg New Energy Finance.

Kina er det klart største markedet for solenergi. Ifølge denne analysen vil kineserne bygge ut 80-90 GW solenergi i år.

Bloomberg New Energy Finance spår at det i år vil bli bygd ut mellom 204 og 252 GW, med 228 GW som det mest sannsynlige tallet. I 2021 ble det bygd ut 183 GW – og går vi tilbake til 2019 ble det bygd ut 118 GW.

Det er altså snakk om en dobling på fire år. Volumet nybygging ble doblet også fra 2015-2019. I 2015 ble det bygd ut 56 GW.

Mens prisene ble drevet noe opp i 2021, venter Bloomberg New Energy Finance at ny produksjonskapasitet for silisium skal bidra til prisreduksjon i år. Kineserne bygger ut mye ny silisiumproduksjon. Lavere priser på denne råvaren betyr at prisene på de ferdige modulene også faller.

En viktig trend er at stadig flere solcelleanlegg til private hus i mange markeder selges med batteripakke for lagring. På Hawaii er nesten alle nye anlegg utstyrt med batterier, i Tyskland halvparten, i Sveits 15 prosent og i Australia 5 prosent. Bloomberg New Energy Finance venter sterk vekst i slike løsninger, noe som etter hvert kan ha betydningsfull effekt for kraftmarkedene fordi den «hjemmelagde» solenergien på denne måten kan dekke større deler av strømbehovet, også på kveldstid.

I Europa er det ventet betydelig vekst i solenergi i mange land de kommende årene, ifølge Solar Power Europe. I våre «nærområder» har både Nederland, Tyskland og Danmark vekstrater som betyr at solenergiens andel av kraftproduksjonen vil øke vesentlig. I Europa er det Nederland som har flest solceller per innbygger, fulgt av Tyskland og Belgia. Nesten 10 prosent av Nederlands elektrisitet kom fra solenergi i 2021 og 6 TWh er bygd ut siden 2019, ifølge Embers tall.

Lysbildene som ryddet vekk klimaskepsisen hos Boris Johnsen

Storbritannias statsminister Boris Johnson bar gjennom mange år frem synspunkter som tydet på at han tvilte på klimavitenskapens hovedfunn. Men det tok etter hvert slutt, og Johnson har sagt at mye av årsaken var en briefing han fikk fra den britiske regjeringens sjefsrådgiver for vitenskap (Chief scientific advisor) Patrick Vallance ganske kort tid etter at han ble statsminister i 2019.

Nå har Carbon Brief brukt britenes svar på offentlighetsloven for å finne ut hvordan korrespondansen foregikk foran dette møtet – og kan også vise de 11 lysbildene, fylt med informasjon fra FNs klimapanel, som Johnson fikk se.

Stoffet vil være velkjent for mange av Energi og Klimas lesere, særlig de som gjennom årene har fulgt <2°C og Klimavakten.

Vil bremse gasseksport – for å beskytte amerikanske forbrukere

En gruppe demokratiske senatorer, de fleste fra New England, ber energiminister Jennifer Granholm om bremse gasseksporten – for å unngå at amerikanske forbrukere får høyere priser. USA har økt eksporten av LNG (flytende naturgass) betydelig de siste årene, og nå i vinter har amerikansk LNG vært sendt til Europa i store volum. Samtidig har Joe Biden lovet at USA vil bistå Europa med gass hvis Russland skulle kutte forsendelsene ytterligere. Men hans partifeller er altså bekymret for eksportens prisvirkninger. Amerikanske gasspriser har steget en god del i det siste. I New England har de nesten nådd europeiske nivåer – fordi en del av gassen kommer som LNG.

Tøffe tider for vindkraftleverandører

Siemens Gamesa, som er en av verdens største leverandører av vindkraftverk, bytter ut topplederen Andreas Nauen etter store tap. Problemer med leveranser og høyere priser på energi, stål og kobber er blant årsakene til at selskapet leverer røde tall. Kostnadene øker, uten at kundene uten videre er villige til å betale mer for møllene. Underskuddet siste kvartal ble på 400 millioner euro. Nauen erstattes av Jochen Eickholt. Han har ifølge Bloomberg tung erfaring med å snu andre Siemens-selskaper som har strevd med lønnsomheten.

Også danske Vestas meldte nylig om dårligere resultater i 2021 enn forventet, og mener 2022 vil bli et svært krevende år.

Blir vindturbinene varig dyrere, vil selvsagt også lønnsomheten i nye vindkraftprosjekter falle. Kostnadsinflasjonen truer med å bremse de store forbedringene som vindkraftteknologien har opplevd de siste 20 årene.

Hvor «grønt» er OL i Kina?

Nå går startskuddet for OL i Kina. Bloomberg har satt sammen en historie om alle tiltakene som er gjort for at de olympiske lekene skal være grønne, som utstrakt bruk av fornybar energi og gjenbruk av haller fra sommer-OL. Blant annet settes det nå i gang et svært pumpekraftverk som kan sørge for å lagre energien fra sol- og vindkraftanleggene som bygges.

Men OL viser også den kinesiske vekstmodellen. Når skirenn skal gjennomføres i en ørken, og åsryggene pyntes i hvitt for TV-seernes skyld, så er det grunn til å reise spørsmål ved ressursbruken ved Xi Jinpings OL.