Torjus Bolkesjø leder arbeidet i forskningsprosjektet NorENS, som ser på utviklingen av det norske energisystemet i lys av den europeiske energiomstillingen. I dette forskningsprosjektet er det gjort en rekke store analyser som viser effektene av forskjellige tiltak – som utbygging av flere kabler og mer vindkraft.

Funnene i arbeidet til Bolkesjø og hans kolleger ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser at det er store samfunnsmessige gevinster i Norge ved en strategi som innebærer både utbygging av vindkraft og bygging av kraftkabler. Om en slik strategi gjennomføres, kan det gi betydelig inntjening for samfunnet samtidig som det reduserer utslipp, men samtidig oppstår det fordelingseffekter som må håndteres. Derfor er fordeling et nøkkelord, mener han.

Ekspertintervjuet

Navn: Torjus Folsland Bolkesjø

Stilling: Professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, NMBU

Aktuell: Leder forskningsprosjektet NorENS, som ser på utviklingen av det norske energisystemet i lys av den europeiske energiomstillingen.

Større kake å fordele

Vindressursene i Norge er gode og norsk vindkraft har et annet produksjonsmønster enn vindkraft på kontinentet. Derfor er den ekstra verdifull når Europa skal fase ut fossil kraftproduksjon. Strømmen blir dyrere i Norge når vi bygger kabler, men billigere når vi bygger vindkraft. Den samlede verdiskapingen i kraftsektoren øker vesentlig mer enn strømkostnadene for forbrukerne, enten det er husholdninger eller industri. Det blir større verdier å fordele.

Bolkesjø skisserer fire alternative veivalg for Norge. Hvert alternativ gir ulike utfall og har også forskjellige vinnere og tapere.

1. Ikke mer vindkraft – ikke nye kabler

Da stiger trolig kraftprisene i Norge mot 2040 fordi prisene på utslipp av CO₂ i EUs kvotemarked trolig vil øke fremover. Vannkraften tjener litt på det, får høyere priser, og nyter godt av eksisterende kabler. Men vi går glipp av muligheten til å utnytte vannkraften enda bedre, og går glipp av muligheten til å utnytte lønnsomme vindressurser. Vi utnytter heller ikke potensialet for å kutte europeiske klimagassutslipp, og avkarboniseringen blir samlet dyrere for Europa.

2. Mer vindkraft, men ikke nye kabler

Dette betyr lavere kraftpriser enn hvis vi også bygger kabler og gjør den kraftkrevende industrien til vinner, sammen med forbrukerne. Vannkraftprodusentene taper fordi de blir sittende inne med mye kraft de kunne få solgt til en høyere pris dersom vi hadde hatt mer kabler.

3. Nye kabler, men ikke mer vindkraft

Da øker kraftprisene og produsentene tjener mer på vannkraften enn de ellers ville gjort. Forbrukerne og industrien får økte kostnader, med unntak av i tørre og kalde år.

4. Flere kabler – og mer vindkraft

Da øker vi verdien av fornybar-ressursene Norge sitter på, både innen vind- og vannkraft. Vi bidrar til reduserte utslipp. Med både kabler og vindkraft blir neppe prisene særlig høyere enn før på lang sikt. Effekten på kraftprisen avhenger av forholdet mellom kabelutbygging og vindkraftutbygging.

Kabler og kraftpris

I forskningsprosjektet har Bolkesjø og hans kolleger latt en kraftmarkedsmodell fortelle hvor mange kabler som det er optimalt å bygge mellom Norge og Europa.

2°C: – Hvor mange kabler bør bygges?

Bolkesjø: – Dette er vanskelig å tallfeste fordi det bygger på mange forutsetninger om teknologiutvikling og virkemiddelbruk i Europa, og svaret vet vi ikke før om 10–20 år. Det kan være stor forskjell på hva som er økonomisk optimalt og hva som realistisk sett er gjennomførbart. Enkelte europeiske studier har en tidobling av dagens kabelkapasitet. Våre analyser ved NMBU er mer moderate, men når vi beregner den mest kostnadseffektive veien til et fossilfritt Europa ser vi gjerne både tre og fire ganger så stor eksportkapasitet sørover fra Norge og Sverige. Kablene øker verdien på norsk vind- og vannkraft. Mer kabler gir reduserte utslipp og hjelper sol og vind i Europa fordi de kan eksportere når det er høy produksjon. Når fossil kraftproduksjon, kull og gass, bygges ned i Europa, øker prissvingningene og dermed verdien av kablene.

– Samtidig konkurrerer hver nye kabel med den neste. Prisforskjellene gjør at kablene er lønnsomme. Når det blir likere priser i begge ender, så svekkes lønnsomheten. Det er ikke lønnsomt å bygge kabler helt til det er lik pris alle timer i året i begge ender av kabelen.

– Hva skjer med kraftprisene i Norge når det bygges kabler?

– Hver kabel øker prisen med et par øre/kWh, etter våre beregninger. Dette er bildet utover på 2020-tallet. På lengre sikt, når det kommer mer vind og sol inn i Europa, er det usikkert om kabler betyr økte priser i det hele tatt. Hvis for eksempel Storbritannia bygger ut fryktelig mye vindkraft, er det ikke sikkert at prisene stiger i Norge selv med flere kabler. Høyere kraftpriser i Norge betyr også at det blir lønnsomt å bygge ut mer vind, noe som demper prisøkningen.

– Med mer vind og sol blir prisvariasjonene lokalt større. Det er ikke lenger bare etterspørselen som varierer, men også tilbudet. Kull og gass demper prissvingningene. Når kull og gass tas ut, blir kabler mer lønnsomt. Derfor er kabler mer lønnsomt, og nyttig, i fornybare system enn der kull og gass dominerer.

Økt verdiskaping med krafthandel

På Energiforskningskonferansen i Oslo nylig holdt Bolkesjø en presentasjon som viste eksempler på hvordan flere kabler virker inn på kraftsystemet.

Der viste han tre scenarioer; et der det ikke bygges ut nye kabler, et der de planlagte frem til 2030 bygges, og et der det bygges vesentlig flere, i tråd med det modellene finner at er optimalt.

Fellestrekket ved alle tre scenarioene er at den norske vannkraften og vindkraftens verdi øker, og jo mer jo flere kabler som bygges. Samtidig øker kostnadene for forbrukere i Norge. Det er innenlandsk forbruk som utgjør den største delen av markedet. Likevel fremkommer en «bonus» i form av økt verdiskaping på grunn av den økte handelen. Denne er – med 2040 som modellår – beregnet til å være ca 10 milliarder kroner årlig i scenarioet med minst kabelutbygging, 16–17 milliarder i mellomscenarioet og ca 40 milliarder kroner i scenarioet med mest kabler. Denne økte verdien kan altså fordeles her i landet; deles ut til befolkningen, kompensere lokalsamfunn som er berørt av vindkraftanlegg, finansiere velferd – alt ettersom hva politikerne velger. Dette kan være inntekter som er gode å ha når oljeinntektene går ned, mener Bolkesjø.

Torjus Bolkesjø understreker at tallene er usikre og bygger på modellforutsetninger, men retningen og hovedtendensene er robuste.

Vannkraften finansierer velferdsstaten

– Blir vannkraften mer lønnsom?

– Ja. Verdiene går mye opp. Regulerbare vannkraftverk blir vesentlig mer lønnsomme fordi fleksibel produksjon blir mer verdifull når kull- og gasskraft forsvinner. Elvekraftverkene får ikke så mye bedre lønnsomhet, men det blir mer lønnsomt å bygge vindkraft.

Baksiden er altså at kraftprisene går opp også i Norge. Likevel mener Torjus Bolkesjø at det er andre ting enn kabler og vindkraft som de som er opptatt av strømprisen, bør rette oppmerksomheten mot.

– Når vi ser på kablene som er under bygging nå, så er priseffekten moderat. Hvis man er redd for høye strømpriser, er CO₂-prisen viktigst, deretter prisene på kull og gass – en stund til.

Stat og kommuner er vinneren i et scenario hvor norsk vannkraft bidrar som et batteri i Europa, fordi så mye av den regulerbare vannkraften er eid av det offentlige.

– Vannkraften er i hovedsak eid av staten og kommunene. Disse inntektene forsvinner ikke inn i et stort svart hull, men bidrar til å finansiere velferdsstaten. Men dette er vanskelig å kommunisere fordi det overdøves av frykt for høyere kraftpriser, sier han.

– Hva med hensynet til industrien?

– Rammebetingelser for industrien er en viktig faktor i dette bildet. Slik det ser ut framover mot 2030 så vil norsk industri fortsatt ha gunstige kraftpriser selv om vi eksporterer noe mer kraft sørover – særlig hvis vi også bygger vindkraft. Hvis elektrisitet er en viktig innsatsfaktor så er det større grunn til bekymring for en høy CO₂-pris i Europa, særlig hvis industrien konkurrerer i et globalt marked. Høy kvotepris betyr at strømprisen blir høyere enn den ellers ville vært, så lenge det er mye fossil strøm i den europeiske kraftmiksen. En kabel løfter den norske strømprisen et par øre, og skaper kanskje en kortsiktig effekt. Samtidig kommer incentiver for å bygge ny vindkraft, og sammen gjør dette at priseffekten blir marginal.

– For Norge er det med andre ord mange avveininger. Vi er en energinasjon og har alltid vært det. Hvor mye skal vi bruke til industriell produksjon, heller enn å eksportere kraft? Å lukke all kraftproduksjon inne kan være bra for industrien, men neppe for økonomien som helhet. Her kan vi sannsynligvis si «ja takk, begge deler»; både tjene godt på å eksportere noe verdifull vannkraftfleksibilitet og samtidig beholde lavere kraftpriser enn ellers i Europa.

For husholdningene er det et poeng at ny virksomhet i Norge har tilsvarende prisdrivende effekt som en kabel. Etterspørsel etter kraft som skapes ved at det etableres ny industri – et datasenter eller en batterifabrikk – har tilsvarende prisvirkning som at det eksporteres kraft i en kabel.

– En batterifabrikk som trenger 5 TWh vil virke på samme måte som en kabel, for din og min strømpris. Den langsiktige effekten vil antagelig være at det investeres mer i ny vindkraft, så det er ikke sikkert at prisene stiger på lang sikt. Men mer vindkraft vil kreve mer areal, og her oppstår nye konflikter.

Vindkraft – hvor og hvor mye?

Et viktig spørsmål når vi ser på framtidige kraftpriser er i hvilken grad det åpnes for å bygge ut landbasert vindkraft. Landbasert vindkraft og kabler er en økonomisk gunstig vei til utslippsreduksjoner i Nord-Europa. Vindkraftutbygging har betydning også for kraftprisene i Norge. Øker etterspørselen etter kraft, enten på grunn av eksport eller mer aktivitet i Norge, så kan dette møtes ved å bygge ut mer vindkraft. Dette gir samlet økt verdiskaping, men krever mer areal. Dette «klima/grønn vekst»-narrativet møter for tiden sterk motstand, slik vi ser i vindkraftdebatten.

Slik debatten om vindkraft nå løper, mener Bolkesjø at det kan være klokt å rette oppmerksomheten mot områder som ikke nødvendigvis er de aller beste med tanke på vindforhold, men som medfører mindre tap av naturverdier og mindre konflikt. Dette tror han vindkraftbransjen vil tjene på.

– Så må vi se om det finnes grep som betyr at lokalsamfunn som stiller areal til rådighet netto kommer bedre ut. De som sitter nærmest, og får ulempene, må også få mer av fordelene. En god planprosess der lokalsamfunnet blir hørt, en rettferdig fordeling av inntektene – for eksempel gjennom kompensasjon til berørte lokalsamfunn og mer lokalt eierskap, kan bidra til å dempe konfliktnivået.

– Det haster med å kutte utslippene, og etter mange tiår med forskning og utvikling, arbeid med kvotehandel, markeder og teknologiske fremskritt, har vi nå fornybare og klimavennlige løsninger som er minst like billige som de fossile. Vi har ikke tid til å dumpe dette og vente på nye løsninger som er kommersielle om noen tiår.

– Vindkraft til havs er fortsatt vesentlig dyrere og er mer 2040 enn 2020 i stor skala, og gasskraft med CCS (karbonfangst og -lagring) er ikke en del av løsningen i våre analyser, sier han.

Kabler, vind og sol rammer kull og gass

Det er ikke bare internt i Norge at scenarioene i Bolkesjøs analyser viser at det oppstår betydelige fordelingseffekter. I Europa vil mer kabler og handel med kraft fremme den fornybare energiens konkurransekraft og lønnsomhet i forhold til den fossile. Kull og gass blir mindre lønnsomt, vind, vann og sol blir mer lønnsomt.

– Mer fornybar energi skyver den såkalte «merit order» til høyre. Det betyr at fossilkraftverkene brukes mindre, kull- og gasskraftverkene får færre driftstimer. Det betyr på sikt at kull- og gasskraftverk stenges ned. I sin tur betyr dette at markedet blir anstrengt, prisene stiger – og det blir mer lønnsomt å investere i mer fornybar energi.