Samtidig som vi har sluppet ut klimagasser, har vi også sluppet ut aerosoler, eller partikler. Dette er en viktig kilde til helseskadelig luftforurensning spesielt i store byer. Og det er gjort store fremskritt i å redusere denne forurensningen mange steder på kloden, som har gitt store helsemessige fordeler.

Vi snakker med

Øivind Hodnebrog er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Forskere har lenge visst at aerosolene også må ha hatt en effekt på klimaet. I 2018 intervjuet vi Bjørn Samset fra CICERO om dette – da hadde forskningen så vidt begynt å skrape i denne problemstillingen. Med kutt i luftforurensning, bedre data og dermed mer nøyaktige beregninger har kunnskapen økt betydelig. Vi tar en prat med CICERO-forsker Øivind Hodnebrog, for å finne ut hvorfor akkurat dette trekkes frem som ny og viktig klimakunnskap i rapporten «10 New Insights in Climate Science».

Energi og klima: – Hva vet vi om hvordan reduksjonen av aerosoler har påvirket global oppvarming?

Øivind Hodnebrog: – Det er en ganske kompleks problemstilling. Aerosoler, eller partikler, påvirker klimaet på flere måter, de kan virke både avkjølende og oppvarmende. Forskere har lenge visst at reduksjonen av aerosoler ville ha en effekt på global oppvarming, men det er først nå vi har kunnet observere denne effekten.

Aerosolutslippene har gått ned i flere tiår i Europa og Nord-Amerika, takket være bedre reguleringer. I Asia har det vært annerledes. I India har det vært betydelig økning. Men i Kina har vi sett en kraftig reduksjon de siste 15–20 årene, som et resultat av strenge tiltak for å bekjempe luftforurensning, spesielt i storbyene.

– Men disse partiklene kan altså både kjøle og varme. Så hva skjer når de forsvinner?

– Sotpartikler, for eksempel, har en oppvarmende effekt, mens svovelpartikler – som har vært dominerende – gir en avkjølende effekt. De er lyse og reflekterer sollys tilbake ut i verdensrommet, noe som reduserer mengden solstråling som når jordoverflaten.

Når aerosolutslipp reduseres, fjernes noe av den avkjølende effekten, og vi får det vi kaller en «demaskering» av oppvarmingseffekten fra klimagasser. Det betyr at den underliggende oppvarmingen fra CO₂ og andre klimagasser, som tidligere har vært delvis skjult, nå blir tydeligere. Dette kan gi en ekstra oppvarming som forsterker de klimaendringene vi allerede ser.

40 prosent av økningen

– Har vi noe tall på hvor mye av oppvarmingen de siste tiårene som skyldes denne effekten?

– Det er utfordrende å gi eksakte tall, men vi har sett på aerosolutslippenes påvirkning på jordens energibalanse – altså forholdet mellom energi som kommer inn og går ut på toppen av atmosfæren. Energien kommer inn som solstråling, og går ut igjen som varmestråling og reflektert solstråling. Normalt, når klimaet er i likevekt, er denne balansen stabil. Med økte utslipp av klimagasser har vi fått en ubalanse: mer energi kommer inn enn det som går ut. Studien vår viser at reduksjonen i aerosoler sto for omtrent 40 prosent av økningen i denne ubalansen mellom 2001 og 2019. Dette er et betydelig bidrag.

– Men ikke jevnt fordelt over hele kloden?

– Aerosolers effekt er i stor grad lokal eller regional. Områder med høye utslipp, som India, vil fortsatt oppleve de avkjølende effektene. Dersom India begynner å redusere svovelutslippene, vil vi kunne se en betydelig lokal oppvarming. Dette er spesielt utfordrende i regioner som allerede sliter med ekstrem varme og hetebølger.

Samtidig viser nyere forskning at aerosoler også kan ha fjernvirkninger, for eksempel ved å endre sirkulasjonsmønstre i atmosfæren. Altså at aerosolutslipp i én region kan føre til klimaeffekter i en helt annen region, som endrede nedbørsmønstre.

To onder

– Og her kommer kanskje også dette med «forsinket demaskeringseffekt» inn. Forklar hva det er?

– En viktig forskjell mellom aerosoler og klimagasser som CO₂ er hvor lenge de blir værende i atmosfæren. Aerosoler har en kort levetid, typisk bare noen dager eller uker, mens CO₂ kan bli i atmosfæren i hundrevis av år. Dette betyr at når vi kutter aerosolutslipp, ser vi mye av effekten nesten umiddelbart.

Men det finnes også en mer indirekte effekt. Aerosoler påvirker skydannelsen, spesielt ved å gjøre skyene lysere og mer reflekterende. Dette gir en ekstra avkjølende effekt. Når aerosolene forsvinner, mister vi denne indirekte avkjølingen. Ny forskning viser at i svært forurensede områder vil det være en betydelig forsinkelse i hvor raskt oppvarmingen fra reduserte aerosoler blir synlig.

– Hva betyr de nye funnene om aerosoler for klimatiltak i fremtiden?

– Dette er komplisert, fordi det er to «onder» som begge må gjøres noe med. Aerosoler forårsaker store helseproblemer og fører til millioner av for tidlige dødsfall hvert år. Vi må redusere disse utslippene, men må samtidig være klar over at dette vil forsterke oppvarmingen og gi andre negative konsekvenser, som mer ekstremvær.

En mulig strategi er å prioritere reduksjon i sektorer og regioner hvor helsegevinsten er størst, som for eksempel utslipp fra skipsfart eller kullkraftverk i tett befolkede områder. Det er også viktig å redusere både aerosoler og klimagasser samtidig, selv om dette er krevende.

Effekt fra utslippskutt i skipsfarten

– Akkurat på skipsfart har det jo skjedd mye, fortell om det.

–Det er et interessant eksempel. Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) innførte i 2020 nye regler som reduserte svovelutslippene fra skipsfart med omtrent 80 prosent. Dette har hatt en betydelig effekt på aerosolutslippene globalt, og det har vært en del diskusjon om hvor mye dette har bidratt til den raske oppvarmingen vi har sett de siste årene. Foreløpige studier tyder på at det har hatt en moderat oppvarmingseffekt, men ikke en dominerende rolle.

Noen har imidlertid argumentert for at vi kanskje ikke burde ha fjernet disse utslippene, fordi de bidro til å kjøle planeten. Dette knytter seg til debatten om geoengineering, altså bevisst bruk av aerosoler for å bremse oppvarmingen. Selv om dette kan høres fristende ut, er det mange etiske og praktiske utfordringer med slike løsninger.

– Altså det som også er kjent som klimafiksing eller klimaintervensjon? Fortell!

– Dette handler om å bruke teknologiske løsninger for å påvirke klimaet direkte. Det som ofte diskuteres, er bruk av svovelpartikler for å reflektere sollys, på samme måte som det som skjer ved et stort vulkanutbrudd. For eksempel førte Mount Pinatubos utbrudd på 1990-tallet til en målbar global avkjøling.

Slike løsninger har og mange ulemper. Ved å reflektere sollys kan man påvirke nedbørsmønstre. Det kan føre til tørke i enkelte områder og for mye regn i andre. I tillegg er det et stort etisk dilemma: Hva om ett land bestemmer seg for å iverksette slike tiltak på egen hånd, uten å vurdere de globale følgene? Vi forstår ikke nødvendigvis alle konsekvensene av disse løsningene. Derfor må vi være svært forsiktige med å gå i denne retningen.