Vi snakker med

Christian Wilhelm Mohr, forsker ved NIBIO

Det er beregninger fra NIBIO som viser dette, i en rapport om framskrivinger av opptak og utslipp i arealbrukssektoren. Nedgangen er forventet å fortsette de neste 20 årene før det flater ut og så senere øker igjen.

Dette kan gjøre det vanskeligere for Norge å nå egne klimamål: Norge har forpliktet seg internasjonalt til at samlet utslipp i sektoren ikke skal overgå samlet opptak for periodene 2021-2025 og 2026-2030.

Ifølge rapporten fra NIBIO vil det være et gjennomsnittlig årlig netto-utslipp – et gap sammenliknet med netto-null målsetningen – på ca. 6,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i den første forpliktelsesperioden, 2021-2025. I NIBIOs forrige framskriving i 2019, var gapet på ca. 2,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Noe av endringene kan tilskrives metodeforbedringer, men hvordan vi forvalter arealene våre og hvordan skogen utvikler seg påvirker også utviklingen, sier NIBIO-forsker Christian Wilhelm Mohr, som er ansvarlig for rapporten.

Avskoging, hogst og tørke

<2°C: – Hva tenker du på da?

Christian Wilhelm Mohr: – En årsak kan være avskoging. Det avskoges hvert år om lag 60 kvadratkilometer med skog, som blir til veier, boligfelt og annet. Dette er ofte noe av den mest produktive skogen, som har stor evne til å ta opp CO₂. Dette gjør at vi får litt mindre slik skog hvert år. Samtidig blir det stadig mer eldre skog i den skogen som er igjen, og denne skogen har lavere opptak av CO₂ enn litt yngre skog.

Vi har også observert redusert tilvekst i norske skoger. Samtidig har hogstvolumet økt siden forrige framskriving. Da er det naturlig å mistenke at det kan være en sammenheng: Øker vi hogsten, vil det gjenspeiles i regnskapet som en økning i karbontap fra levende biomasse, da alt karbon lagret i trærne regnes som et umiddelbart tap. Men det kan også påvirke fremtidig tilvekst i den levende biomassen, altså trærne. Når vi hogger trær som har stor evne til å fange CO₂, får vi redusert opptak på det arealet frem til skogen igjen har vokst til.

Og så kan det være andre faktorer som f.eks. tørkesommeren vi hadde i 2018, som kan ha påvirket tilveksten og dermed CO₂-opptaket. Men det er for tidlig å si noe konkret om effekten av denne tørkesommeren.

– Ikke bare metodeforbedringer

– Regjeringens klimastatus og -plan tilskriver det metodeforbedringer, er det også noe?

– Ja, det er en del av årsaken. Det har vært en forbedring i metodikken på mange områder, og den har påvirket klimagassregnskapet og til dels gapet som blir beregnet. Og med stadig bedre data og beregningsmetodikker, så vil tallene endre seg. Det er komplekse biologiske sammenhenger bak utslipp og opptak i sektoren, så det er viktig at det hele tiden arbeides for bedre forståelse og kunnskap om disse. Men dette er bare én av årsakene.

En av de forbedringene med størst utslag er for påskoging og avskoging. Men det viser seg at den gir både økt opptak for påskoging – altså når det blir arealendring til skog – og økt utslipp for avskoging, altså når skog blir til veier og annet.

– Effekten av metodeforbedringene på dette området nuller hverandre ut?

– Mer eller mindre. Derfor blir det i alle fall langt fra nok til å forklare endringen vi ser i gapet. Når det gjelder forvaltet skog, har vi gjort forbedringer i metodikken for estimering av endringer i karbonbeholdningen for strø, død ved og mineraljord, og også for drenert organisk jord, og dette kan ha en del betydning.

Men når det er sagt, så er det mye som tyder på at nye observasjoner for levende biomasse de siste fem årene har størst betydning for endringen i gapet, beregnet under EUs bokføringsregler, som vi ser i denne framskrivningen sammenlignet med framskrivingen fra 2019-rapporten.

Vi får mer skog, men mindre av den er produktiv

– Altså hogstintensiteten, påskoging og avskoging? Hva vet vi om det?

– Vi bruker data fra Landskogstakseringen, og det er viktig å understreke at det er en relativt liten andel av norsk skog som hogges hvert år. Hogst gjøres altså primært på produktiv skog, og hogstintensiteten øker. I Norge har vi en del skog som er lite produktiv. Nytt skogareal, altså påskoging, er typisk gjengrodd beiteareal, eller områder der tregrensen kryper oppover på grunn av stadig varmere klima.

Denne skogen er ikke særlig produktiv. Derfor fører ikke denne økningen i skogarealet til stor økning i CO₂-opptaket. Derimot skjer avskoging stort sett i nærheten av store befolkningssentra i lavlandet, som også er der den mest produktive skogen finnes. Derfor bidrar avskoging til store utslipp. I tillegg kan det også være en forklaring til redusert CO₂-opptak i den gjenværende skogen.

– Men det ligger jo litt i kortene at man skal hogge skog også?

– Problemet er at om du hogger trærne når de vokser raskest, er det ikke optimalt for maksimering av CO₂-opptak. Da hadde det vært bedre om de fikk stå litt til. Samtidig kan det være ulike årsaker til at skogeierne velger å hogge når de gjør det. Det kan ha med økonomi å gjøre, men det kan også være stormfelling eller pågående barkebilleangrep som gjør at skogeieren velger å hogge.

Dette gjelder altså hogst i forvaltet skog, der man forynger med ny skog. Da erstatter du den med ny skog, riktignok med unge trær som har lavt CO₂-opptak i starten. Mer negativt for regnskapet blir det om du avskoger for å bygge f.eks. motorvei. Det utslippet får du ikke tatt igjen.

Treproduktene som forsvant

– Men … Regnes virkelig all tapt biomasse – hogst eller avskoging – som utslipp? Selv om det skapes treprodukter som i praksis blir karbonlagre?

– Når du hogger et tre ned, blir det automatisk ført i regnskapet som tapt levende biomasse. Men den kan komme tilbake i en annen post i regnskapet, nærmere bestemt som treprodukter. Av og til omtalt med det engelske begrepet,  Harvested Wood Products, HWP. Her regnes tømmer som foredles nasjonalt til trelast, trebaserte plater, papp eller papir med.

Utfordringen er at mye norsk tømmer eksporteres ut av Norge. Så vi får ikke alt som produseres av treprodukter av norske trær inn i regnskapet i Norge.

– For å unngå dobbeltbokføring? Hvis det føres på andre lands regnskap i stedet?

– Nettopp. I tillegg kan bruk av trevirke gi reduserte utslipp i andre sektorer. Så hogst fra skogbruk i Norge trenger ikke nødvendigvis å bidra til negativ totaleffekt globalt sett. Spesielt hvis langlevde treprodukter erstatter andre produkter med høyere CO₂-utslipp. Det kommer altså an på hvordan vi forvalter skogen, bruker tømmeret og hvordan vi maksimerer levetiden til treproduktene.

Tiltak tar tid i skogen

– Hva bør vi gjøre videre med dette? Regjeringen ber om mer kunnskap, men er det alt?

– Selv om vi vet mye, så er det viktig at vi arbeider for enda større forståelse for de ulike sammenhengene og dynamikkene i skogen, og mellom skog og klima og mellom skog og forvaltning. Og så er det viktig å tenke på at skog utvikler seg langsomt. Her på NIBIO laget vi for eksempel en underlagsrapport til Klimakur 2030 om ulike klimatiltak i forvaltningen av norsk skog. De fleste tiltakene har ikke effekt før ca. 2040 selv om vi begynner nå. Det tar med andre ord tid.

De forpliktelsesperiodene vi har laget disse framskrivingene for, i henhold til klimaavtalen med EU, er først fra 2021-25, deretter 2026-30. Så tiltak for å øke tilveksten vil ha begrenset effekt frem til da. Derfor er det klart at det at nettoopptaket i sektoren synker, gjør utfordringen med å nå Norges klimamål større.

Hogstforbud?

– Gitt at vi sier at nå vedtar vi å forby hogst fra i morgen: Ville det hatt effekt?

– Det gir selvsagt logisk mening at det å hogge produktiv skog har effekt på tilveksten. Samtidig er det litt farlig å fastsette politikk uten å vite hvor mye det faktisk bidrar. Gitt at det kan være andre forhold som kan ha påvirket tilveksten mer.

Det vi har observert, er at veksten har gått drastisk ned siden 2009, da den var på sitt største. Men en utfordring med klimagassregnskapet er at vi alltid henger litt etter for arealbrukssektoren. Det henger blant annet sammen med at vi observerer flater i Landskogtakseringen i femårssykluser. Derfor vil det være store omregninger for de siste fire årene for arealbrukssektoren i klimagassregnskapet hvert år. Det som har skjedd fra 2010 til 2020 er kort tid i et skogperspektiv. Det kan vise seg at situasjonen er annerledes etter neste taksering.

Samtidig vet vi at å redusere avskoging vil ha effekt på kort sikt. Avskogingen har de siste årene medført et utslipp på rundt 3 millioner tonn CO₂ hvert år. Det tilsvarer om lag 6 prosent av de samlede utslippene i alle de andre sektorene til sammen. Det aller meste er et umiddelbart utslipp som rapporteres samme år som det skjer.

Bruker en rekke metoder

– Kan du si litt om metodene dere har brukt i framskrivningen?

– Vi har altså tatt utgangspunkt i den metodikken vi bruker i det nasjonale klimagassregnskapet som vi leverer til FN hvert år i april. Der er det en rekke metodikker som vi bruker for å beregne utslipp og opptak. Og så benytter vi tilsvarende metoder i framskrivingene, i den grad det lar seg gjøre.

Vi bruker altså data fra Landsskogtakseringen, som er svært omfattende. Landsskogtakseringen består av et nettverk av prøveflater som representerer hele landet, 22.000 til sammen. Og til tross for navnet så dekker den ikke bare skog, men alle arealtyper. Alle tresatte flater blir oppsøkt fysisk, uavhengig av om det for eksempel er et beite, på myra, eller i skogen (med noen få unntak)  – og veksten av hvert enkelt tre på prøveflaten blir målt og registrert.

Dette gir oss et datasett på arealbruk over hele landet. Det er slik vi vet hvert år hvor mye areal som er skog, dyrka mark, beite, vann og myr, utbygd areal og annen utmark. Dette er grunnlagsdataene for videre beregninger av utslipp og opptak. Til utslipps- og opptaksberegningene brukes det så utslippsfaktorer fra FNs klimapanel, nasjonale faktorer eller avanserte modeller og detaljerte observasjoner for hver arealbrukskategori. Dette sier noe om hvilket utslipp og opptak vi kan forvente fra dem.

Overgangsfaser kompliserer

– Men dette handler også om endring av arealbrukskategorier?

– Ja, og da blir det straks mer komplisert. Skog er ikke bare skog: Du har gjenværende skog – som er skog som har vært skog i mer enn 20 år – og skog som er i overgang. En slags karanteneperiode, om du vil: Hvis det for eksempel har vært dyrket mark der før, men er i ferd med å gå over i noe som omfattes av skogsdefinisjonen, så vil arealet defineres som dyrket mark i overgang til skog idet det møter skogsdefinisjonen, og bli værende i denne kategorien for de neste 20 årene. Det er altså en egen kategori av skog, med egne utslippsfaktorer som skiller seg fra både gjenværende dyrket mark og gjenværende skog. Du har med andre ord flere kombinasjonsformer som kan ha egne beregningsmetodikker for utslipp og opptak (med visse unntak).

Beregningsmetodikkene går først og fremst på endring av karbonlager. Det vil si at vi ikke beregner hvor mye karbon som er lagret, men endringer. Det representerer hvor mye CO₂ som har gått ut i atmosfæren, eller som har blitt tatt opp. De ulike karbonbeholdningene vi beregner er levende biomasse, død ved, strø, mineraljord og organisk jord. Går man fra beite til skog, får du økt tilvekst av levende biomasse i form av trær – men du får også tap av levende biomasse i form av gresset. Du får også en økning strøtilførsel, det som faller fra trærne, og økning i dødt ved når trær dør. Og i motsatt retning, hvis man går fra skog til beite så får man tap av trær, strø, og dødt ved, men tilvekst av gress. Slik holder man regnskap over endringer i karbonbeholdningene.

Simulerer utviklingen for hvert enkelt tre

– OK. Dette blir fort komplisert.

– Nettopp. Hver karbonbeholdning, hver arealbruksovergang og hver gjenværende arealbrukskategori beregnes generelt med forskjellige beregningsmetodikker. Og vi ser riktignok først og fremst på opptak og utslipp av CO₂. Men vi beregner også utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O).

– Og det var bare klimagassregnskapet. Så hva gjør dere for framskrivingen?

– Enkelt forklart benytter vi den historiske trenden. Vi bruker de siste årene som referanseperiode, og forutsetter at trenden i arealutviklingen i denne perioden fortsetter fremover i tid.

– Så ikke noe scenarioer med kurver som svinger gitt en sånn og sånn klimautvikling?

– Jo. For gjenværende skog er det annerledes. Da bruker vi et simuleringsverktøy kalt SiTree, som er langt mer komplisert og har med fremtidig klimautvikling. SiTree står for SingleTree, og verktøyet simulerer utviklingen til hvert enkelt tre.

Har oversikt over alle trær på 13.000 skogflater

– Aha, og det har dere jo oversikt over gjennom Landsskogtakseringen?

– Nettopp. Og av de 22.000 flatene jeg snakket om, er om lag 13.000 flater skog. Og for hver enkelt flate har vi oversikt over alle trær. Vi kan da simulere veksten på alle disse trærne, samt når de dør, og også når det vokser inn nye trær på flata. Verktøyet kan også beregne sannsynligheten for når hogst skjer. Det kan vi gjøre ut fra historiske data. Da vet vi noe også om hvordan aldersfordelingen i skogen endrer seg: Vekst er avhengig av alder på trær, treslaget og det vi kaller bonitet – hvor produktiv marka er. Noen områder er jo mer produktive enn andre, som nevnt, på fjellet er det lite produktiv skog, her i lavlandet på Ås hvor jeg befinner meg, vokser trærne mye raskere.

Fordelen med det verktøyet er at du kan bruke det til å studere ulike scenarioer: Hva skjer hvis hogsten øker? Enn om vi planter trærne tettere? Eller bruker frøtyper som vokser raskere? Hva om vi gjødsler? Dermed får vi en mye mer avansert analyse enn en som bare er basert på trenden fra siste årene.

… og jordkarbonet er ikke glemt

– Og det er altså skogen som har størst betydning for opptaket i arealbrukssektoren?

– Absolutt. Og til slutt, når vi vet hvor mye biomasse vi har per flate til enhver tid, kan vi bruke det i en jordkarbonmodell – da bruker vi en finsk modell som kalles Yasso07. Vi bruker informasjon om trærne til å beregne strøtilførsel, hvor mange trær som dør av naturlige årsaker og hogst, og så beregner modellen karbonopptak og utslipp avhengig av temperatur og nedbør fremover. Dermed kan vi beregne utviklingen for ulike klimascenarier. Klimaet har jo påvirkning både på utvikling av trærne, og på de andre karbonbeholdningene, strø, dødt ved og jord. Så det blir veldig avanserte framskrivinger for skogen.

– Men de andre arealene, da? Ikke like avanserte der?

– Vi har vurdert å gjøre noe liknende der, fordi vi kan til en viss grad beregne klimasoneendringer. I fremtiden kan vi kanskje beregne nye utslippsfaktorer, men vi har ikke gjort det i denne omgangen. Vi følger metodikkene i det nasjonale klimagassregnskapet, som også er mest utviklet for skog. Etter hvert som vi får bedre metodikker i det nasjonale klimagassregnskapet, så følger vi opp det med forbedringer i de nasjonale framskrivningene.