Metan er en kraftig, men kortlivet klimagass, og nivåene i atmosfæren har steget i rekordfart siden 2006. Ifølge rapporten «10 New Insights in Climate Science» har metan allerede bidratt til en global oppvarming på rundt 0,5 °C siden den industrielle revolusjon. Økningen skyldes både menneskeskapte utslipp fra fossile brensler, landbruk og avfall, og naturlige kilder som våtmarker.

Vi snakker med

Stephen Matthew Platt er seniorforsker ved Nilu.

Bedre overvåkningsteknologi, blant annet med satellitter, har også gjort det mulig å kartlegge metankilder langt mer presist enn før. Samtidig har forskere fått en bedre forståelse av hvordan naturlige utslipp kan forsterkes av klimaendringer, og hvordan metankutt kan gi raske resultater. Vi snakker med Stephen Matthew Platt, seniorforsker ved Nilu.

Energi og klima: – Metannivåene i atmosfæren øker raskere enn vi har trodd, viser altså ny forskning. Men hvorfor gjør de det?

Stephen M. Platt: – Vi vet at det er flere faktorer som spiller inn. Ifølge rapporten er det en fordeling mellom naturlige og menneskeskapte kilder, og begge deler øker. Mesteparten av metanen i atmosfæren i dag kommer fra menneskeskapte kilder, og det har vært store økninger i utslipp fra fossile brensler, landbruk og avfall.

Landbruk og avfall frigir metan gjennom samme mekanisme: Mikroorganismer produserer metan når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen. Dette kan skje i en kumage eller i et deponi under bakken. På den naturlige siden ser vi også økning i utslipp fra våtmarker, særlig i tropiske områder, hvor vannmettet jord og mikroorganismer bryter ned organisk materiale og slipper ut metan.

Rapporten er tydelig på at menneskeskapte utslipp er hovedårsaken til den totale økningen, og det gir mening å fokusere på dette, siden det er noe vi faktisk kan gjøre noe med. Samtidig finnes det ulike datakilder, og det er vanskelig å peke ut én enkelt hoveddriver.

– La oss se litt mer på de naturlige utslippene: Hvor mye utgjør de? Og her snakker vi om det som kalles klimatiske tilbakekoblingsmekanismer – hva menes med det, og hvordan kompliserer disse mekanismene arbeidet med å kontrollere metannivåene?

– Andelen fra naturlige prosesser ligger på rundt 35 prosent. Det er en betydelig del. Når det kommer til hvordan dette kompliserer kontrollen av metan, er problemet at når temperaturdrevne tilbakekoblinger begynner – altså at oppvarming fører til mer metanutslipp, som igjen fører til ytterligere oppvarming – skapes en selvforsterkende syklus. Og fordi disse utslippene ikke er under vår direkte kontroll, må vi kompensere ved å redusere andre klimagasser, enten det er metan eller CO₂.

– Så til de menneskeskapte utslippskildene – du nevnte fossile brensler, landbruk og avfall. Hvilken av disse sektorene mener du har størst potensial for raske reduksjoner, og hvorfor?

– Det er nesten et økonomisk spørsmål. Det er viktig å ikke bare se på metan alene. For eksempel kan forbedring av energieffektiviteten i sektoren for fossile brensler også redusere CO₂, så en helhetlig tilnærming gir mening. Men det er stort potensial for å redusere utslipp fra fossile brensler gjennom effektivitetsforbedringer.

Det finnes også interessante teknologiske løsninger som kan generere inntekter. For eksempel kan fangst av metan fra deponier brukes som energikilde, noe som reduserer utslippene og kan gi inntekter. Jeg ville derfor sett etter tiltak som gir størst utslippsreduksjoner til lavest (eller til og med negativ) kostnad.

Global Methane Pledge

– Er det noen «lavthengende frukter» eller suksesshistorier du vil trekke frem?

– Vi har jo Global Methane Pledge, der 159 land har forpliktet seg til å redusere globale metanutslipp med minst 30 prosent fra 2020-nivået innen 2030. EU, som er initiativtaker, har fått med seg 158 land på dette, og det innebærer i det minste en anerkjennelse av problemet. Men det er ingen bindende avtale, og det spørs hvor oppnåelig målet er nå med bare fem år igjen å gjøre det på. Utover det kjenner jeg ikke til store suksesshistorier på global skala. Jeg vet at det finnes pilotprosjekter her og der, og enkelte nasjoner kan ha spesifikke initiativer, men jeg har ikke sett noe som gir grunn til stor optimisme globalt. Når det er sagt, er veksten i fornybar energi og elbiler viktig og nyttig totalt sett.

– Kan du forresten forklare for folk hvorfor metan er en så viktig klimagass, og hvorfor disse utslippene er et problem?

– Metan står for omtrent en tredjedel av den globale oppvarmingen vi har sett siden den industrielle revolusjon. Det er en svært kraftig klimagass – omtrent 30 ganger sterkere enn CO₂ per tonn – og den har også en relativt kort levetid i atmosfæren, rundt 10 til 12 år. Denne kombinasjonen av høy oppvarmingseffekt og kort levetid betyr at hvis vi kutter metanutslipp, ser vi relativt raske klimaeffekter, mye raskere enn med CO₂.

Heller brenne metan enn slippe den ut

– Så … fra et klimaperspektiv, er det bedre å brenne metan, og dermed omdanne det til CO₂, enn å slippe gassen ut?

– Ja. Hvis vi bare ser på klimaoppvarmingspotensialet, er det bedre å brenne metan og omdanne det til CO₂ enn å slippe ut metan direkte. Selvfølgelig bør man også ta hensyn til andre forurensninger som oppstår ved fakling, men ut fra et rent klimaperspektiv er det bedre å konvertere metan til CO₂ enn å la det unnslippe til atmosfæren.

– Til slutt, hva mener du er det viktigste politikere eller industrien kan gjøre i løpet av det neste tiåret for å håndtere disse utslippene effektivt?

– Jeg vil understreke betydningen av marginalkostnaden ved reduksjon – altså å finne ut hvilke tiltak som gir størst klimaeffekt til lavest kostnad. Det kan dreie seg om kjernekraft, LED-belysning, isolasjon eller andre tiltak. Reduksjon av metanutslipp passer ofte godt her, fordi mange energieffektiviseringstiltak også reduserer metanutslipp.

Siden naturlige og mikrobielle kilder kan akselerere og i stor grad er utenfor vår kontroll, må vi overvåke dem nøye. Hvis disse kildene øker, får vi enda sterkere insentiver til å kutte menneskeskapte utslipp ytterligere.