Miljødirektoratet har lagt frem en rapport med 85 tiltak som til sammen kan bidra til at vi når nasjonale mål for utslippskutt i 2030. Det suverent mest effektive tiltaket er å produsere og spise mindre kjøtt. Å kutte inntaket av rødt kjøtt i tråd med statlige kostholdsråd gir ifølge direktoratet nesten dobbelt så store utslippsreduksjoner som elektrifisering av lastebilparken.

Forsker Arve Hansen ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo tror ikke målet blir nådd, selv om svært mange av oss faktisk ønsker å spise mindre kjøtt. Hovedproblemet er de «kjøttintensive» omgivelsene og mangelen på tilfredsstillende alternativer til «kjapt kjøtt» som kjøttdeig, pølser og burgere.

<2°C:– Myndighetene vil altså ha oss til å spise mindre rødt kjøtt. Hvordan er det i dag: Går trenden i forbruket opp eller ned?

Arve Hansen: – Forbruket gikk ganske kraftig opp fra 1950 til 2010, med en særlig sterk oppgang i forbruket av fjørfe, før det flatet ut og gikk litt ned. Så fikk vi en litt overraskende oppgang i 2021, som kan ha hatt med korona å gjøre.

– Noen hundre gram kutt er ikke radikalt

– La oss ta utgangspunkt i at vi må kutte noen hundre gram rødt kjøtt hver i uka, og noen betydelig mer. Det virker opplest og vedtatt at dette blir fryktelig vanskelig?

– Det burde egentlig ikke være det, for jeg synes ikke et kutt på noen hundre gram er radikalt. Skal vi kutte for eksempel 300 gram, er det historisk sett snakk om å gå tilbake til det omfanget vi spiste kjøtt på for 50-60 år siden. Hvis det er politisk vilje til å iverksette tiltak, så er det overraskende stor kuttvilje i folket. Noen er allerede vegetarianere eller veganere, og undersøkelser viser at rundt 1/3 av oss ønsker å spise mindre kjøtt.

• Les også kommentar fra Lars-Henrik Paarup Michelsen: Regjeringas klimaoppdrag: Alt må gjerast og alle må med

– Hvorfor spiser vi ikke bare mindre kjøtt da?

– Det er det mange grunner til. Når vi samles i sosiale sammenhenger, står det ofte kjøttmat i sentrum. Da spiser vi det fordi vi ikke vil være vanskelige, eller fordi det ikke finnes plantebaserte alternativer. Hvis det finnes alternativer, er ikke de alltid så veldig attraktive. Vi lever generelt i veldig kjøttintensive omgivelser, der kjøtt i ulike former har blitt normalisert inn i kostholdet vårt. Det er enkel og ofte billig animalsk mat overalt, mens plantebasert mat ikke er normalisert på samme måte. Du kan jo forsøke å gå inn på en bensinstasjon for en kjapp beta vegetarmat og se hva du får.

Kjøttforhandlinger i familien

– Andre årsaker?

– I mange husholdninger er det én person, oftest en kvinne, som ønsker å endre kostholdet, men de havner gjerne i forhandlingssituasjoner med mann og barn. Det finnes menn som sier at de ikke blir skikkelig mette uten kjøtt, mens ungene gjerne vil ha de saltholdige, prosesserte kjøttproduktene de har vent seg til og synes smaker godt. Da bakker mor gjerne ut, fordi hun blir usikker på om hun klarer å lage sunn, smakfull og næringsrik plantebasert mat som faller i smak i hele familien.

– Spiser vi mer kjøtt enn vi selv er klar over?

– Det gjør vi, forskning viser at mange underkommuniserer sitt eget kjøttkonsum. Jeg tror ikke det er bevisst, men et signal om at kjøttet bare er der uten at vi tenker over det. Vi gjorde en studie der deltakerne førte matdagbok over alt de spiste, og så intervjuet vi dem etterpå. Da viste det seg at særlig kjøttpålegget hadde forduftet fra hukommelsen. Mange tenker at kjøtt er biff og steik, og så glemmer de salamien og leverposteien. Hvis folk hadde spist kjøtt i det omfanget som oppgis i en del undersøkelser, skulle vi sett en markant nedgang i forbruket. Det gjør vi ikke.

– Hvem er de mest kjøttsultne?

– Menn spiser mer kjøtt enn kvinner, og unge spiser mer enn gamle. Det siste er litt interessant, for det er ungdommen som snakker høyest om at de vil spise mindre kjøtt.

– Hva kan paradokset skyldes?

– Vi ser det vi kaller et diskursivt skifte hos yngre. De har fått med seg at det er mange gode grunner til å spise mindre kjøtt, og oppfatter at kjøttkutt er «riktig» holdning. Men det stikker kanskje ikke så dypt, for her følges ikke ord nødvendigvis av handling.

Men grillpølsa mi får du aldri

– Grillsesongen er over oss, og det er 3 for 2 av pølser og burgere hvor enn vi snur oss. Hvordan når vi gjennom grillrøyken med et budskap om kjøttkutt?

– Det er vanskelig. Sammen med jula er grillsesongen den aller vanskeligste perioden for de som vil spise mindre kjøtt. Kos og kjøtt er tett sammenvevd, og plantebaserte erstatningsprodukter har fortsatt et ganske dårlig rykte, selv om jeg synes vi skal gi produktutviklerne mer tid. Dette er fortsatt nytt. Ellers tror jeg litt av problemet er at mange tenker at de må erstatte grillet kjøtt med noe som er veldig sunt. Hvis alternativet til en saftig burger er en grillet grønnsak, tror jeg mange lar være å grille. Vi mangler ofte plantebaserte alternativer som er både bærekraftige, enkle å tilberede, smakfulle og innbydende.

– Torsk i folie på grillen tar ti minutter og smaker fantastisk. Hvorfor kan ikke folk lage det i stedet for en burgeretterligning av kikerter?

– Fisk er et interessant tema. Besteforeldrene våre spiste mye mer fisk enn vi gjør. I dag tror jeg ikke de unge vet hvordan de tilbereder fisk. Jeg tror for øvrig det trengs en modernisering av fiskeinnslagene på menyen. Dagens ungdom kommer ikke til å lage seg lettsaltet torsk og potet til middag. Sushi er effektivt, men vi trenger flere gode og lettvinte fiskealternativer. Jeg tror også at å ta tilbake mer fisk i kostholdet oppleves som mindre radikalt enn å skulle spise vegetarisk eller vegansk.

– Noen må gå foran

– Vil mer fisk være et bra klimatiltak?

– Det kommer gjerne an på fisken. Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg er ikke overbevist om at foret til oppdrettslaksen er så mye mer bærekraftig enn det kyllingen spiser. Jeg tror likevel det er uheldig, både av klima– og helsehensyn, at fisken nesten har forsvunnet fra kostholdet til mange nordmenn.

– Hvis vi faktisk skal få til kutt i kjøttkonsumet, hva må vi gjøre da?

– Vi må i alle fall langt forbi informasjonskampanjene, og vi kan heller ikke lene oss på den enkeltes viljestyrke. Prisen på kjøtt må opp, det tror jeg det er enighet om selv på tvers av de polariserte skillelinjene i kjøttdebatten. Frukt og grønt må bli billigere, men om det skal skje ved subsidier eller på andre måter, må andre enn meg mene noe om. Og så må store aktører gå foran: Hvis kommuner kutter kjøtt på sine arrangementer, og for eksempel universitetene kutter kjøtt i kantinene, vil det sette i gang en prosess der plantebasert mat kan bli normalisert inn i kostholdet på samme måte som kjøtt har blitt det siden 1950-tallet. Og så tror jeg helseaspektet ved å redusere innholdet av særlig rødt kjøtt, må fremheves mye mer.

– Vi er mer opptatt av egen helse enn av klodens?

– Så definitivt. Tenk på palmeoljen. I tiår ble det fremhevet hvor lite bærekraftig den var, uten at det skjedde all verden. Så ble det fokusert på at oljen også kunne være usunn, og da ble det fart i sakene. I dag finner du knapt palmeolje i næringsmiddelprodukter i Norge.

Klarer vi dette?

– Samtidig som staten ber oss spise mindre kjøtt, pusher den kjøttreklame i stor stil gjennom finansiering av nettsteder som matprat.no. Hva tenker du om det?

– Det gjør det i alle fall ikke lettere å være forbruker. Det viser også at det er en utfordring at staten er preget av motstridende sektorinteresser.

– Kjøttdebatten i Norge er preget av veldig motstridende interesser. Det er liksom bønder med høygafler på den ene siden og veganske besserwissere på den andre. Må det være sånn?

 – Det er synd at frontene er så steile, og jeg skulle ønsket meg en mindre polarisert debatt. Det går fort fra å handle om mer eller mindre kjøtt til å bli for eller mot norsk landbruk, og det er jo tullete. Vi må øke selvforsyningsgraden i Norge og produsere mer mat i Norge. Vi skal fortsette å produsere kjøtt, men vi bør se på hvilke typer kjøtt vi produserer, vi bør produsere på en mer bærekraftig måte og i en skala som gir best mulig dyrevelferd.

– Helt til slutt: Tror du vi klarer å kutte kjøttforbruket til de foreslåtte nye kostholdsrådene per snute innen 2030?

– Nei, dessverre tviler jeg litt på det. Det er såpass mye opposisjon mot det, fra så mange forskjellige hold, og selv de som er innstilt på å kutte, synes det er vanskelig. Skal vi få til dette på så vidt kort tid, er vi avhengig av reguleringer myndighetene neppe kommer til å innføre.